Ekspedisjonen utenfor Salterella-naustet, 1980-tallet. I bakgrunnen forskningsbåten Collenia
Ekspedisjonen utenfor Salterella-naustet, 1980-tallet. I bakgrunnen forskningsbåten Collenia Nick Cox

Salterella: Et Stykke Forskningshistorie i Ny-Ålesund

I et avsidesliggende hjørne av Ny-Ålesund, ved Thiisbukta, står et enkelt reisverksbygg som forteller en fascinerende historie om britisk forskning på Svalbard. Dette båtnaustet, kjent som Salterella, ble bygget rundt 1968/1969 av en gruppe forskere fra Cambridge University, ledet av den fremtredende geologen Brian Harland. Oppkalt etter forskningsbåten med samme navn, huser naustet fortsatt Salterella II – båten som i flere tiår bidro til forskningsoppdrag på øygruppen.

Forskningsinnsatsen på Svalbard

Collenia t.v. og Salterella II t.h., trolig tatt på 1970/80-tallet Svalbard Museum

Cambridge University's forskning på Svalbard går tilbake til 1938, da unge Brian Harland ankom øygruppen for å studere geologi. Til tross for utfordringer som matmangel og dårlig vær under den første ekspedisjonen, så Harland potensialet for geologisk forskning i området. Dette ble begynnelsen på Cambridge Svalbard Exploration (CSE), som senere utviklet seg til Cambridge Arctic Shelf Programme (CASP), et program som gjennomførte ekspedisjoner på Svalbard i hele 43 sommersesonger. Naustet Salterella ble en viktig del av dette forskningsmiljøet. Det ble brukt som oppbevaringssted for båtene og utstyret som forskerne benyttet på sine ekspedisjoner. Salterella II, en robust motorbåt bygget i Bergen i 1965, var sentral i disse ekspedisjonene. Den hadde en viktig rolle for forskningen, ikke bare som transportmiddel, men også som innkvartering for forskerne under feltarbeidet på Svalbard.

Naustet i Thiisbukta

Båtnaustet Salterella, september 2024 Ingrid Rekkavik, Kings Bay

Selve båtnaustet, som fortsatt står i dag, er et viktig vitnesbyrd om forskningsaktiviteten som har foregått i Ny-Ålesund. Salterella ble bygget for å huse forskningsbåten Salterella II og var en base for britiske forskere gjennom flere tiår. Naustet er et enkelt bygg, men det forteller en rik historie. Den opprinnelige strukturen ble reist av forskerne selv, og byggematerialene inkluderte blant annet gamle jernbaneskinner fra gruvevirksomheten i Ny-Ålesund. Det finnes også et sterkt historisk bånd til forskningsmiljøet gjennom utstyret som er bevart i naustet. Alt fra verktøy til bøker, hermetikkbokser og utstyr til båtene har blitt forlatt slik det var da forskerne avsluttet sitt arbeid. Dette gir et unikt innblikk i hvordan forskningen ble gjennomført på 1960- og 1970-tallet.

Lagringsområde i det mellomste tilbygget med kjøkkenkrok og bibliotek, Ingrid Rekkavik, Kings Bay
Radiomottaker med mikrofon og hodetelefoner. Berg Bjørk, Linnea / Svalbard museum

Fra filmsett til polareventyr

Linda Moe, Ny-Ålesund By- og gruvemuseum

Denne sleden ble opprinnelig brukt som rekvisitt i filmen Scott of the Antarctic (1948), som skildrer den britiske oppdageren Robert Falcon Scotts skjebnesvangre ekspedisjon til Sydpolen. Filmen ble delvis spilt inn i Sveits og på Finse, der det iskalde klimaet kunne simulere Antarktis’ ekstreme forhold. Etter filmens innspilling ba geologen Brian Harland om å få bruke sleden i sitt forskningsarbeid i Ny-Ålesund. Sleden er en såkalt 'Nansen-slede', kjent for sin robuste konstruksjon og slitestyrke, noe som gjorde den ideell for harde ekspedisjonsforhold."

Brian Harlan i Ny-Ålesund 1938 Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)

Rasjonsmat og suppekonsentrat

Noen av gjenstandene i samlingen illustrerer hvordan nøye planlegging og beregning av mat- og energiforbruk var avgjørende for ekspedisjonenes suksess. Her er noen av maten som var planlagt brukt

Et sted for forskning og historie

Salterella-naustet står ikke bare som et bygg, men som et symbol på de fremskrittene som ble gjort innen arktisk forskning i Ny-Ålesund. Brian Harland, som ledet mange av disse ekspedisjonene, og senere Nick Cox, som tok over ledelsen av den britiske forskningsstasjonen i 1991, bidro begge til å gjøre Ny-Ålesund til en av verdens viktigste forskningsbaser. Historien om Salterella-naustet er en påminnelse om den tidlige forskningen som fant sted på Svalbard, en tid da forskerne krysset fjorder i små trebåter og sov i telt før moderne bekvemmeligheter kom til området. I dag er naustet en del av en viktig kulturarv som nå er bevart og delvis tilgjengelig for offentligheten gjennom DigitaltMuseum. Med dette arbeidet har museet i Ny-Ålesund bidratt til å løfte frem en mindre kjent del av Svalbards historie, nemlig forskningen som har foregått i området siden 1960-tallet. Gjennom bevaringen av både gjenstandene og historiene knyttet til dem, sikrer man at fremtidige generasjoner kan lære om forskningsinnsatsen som har bidratt til vår forståelse av det arktiske miljøet.

Salterella II. 1970- eller 80-tallet Nick Cox

Bevaring og dokumentasjon

I løpet av 2023 og 2024 gjennomførte Kings Bay By- og gruvemuseum i Ny-Ålesund inspeksjoner av Salterella-naustet i sammarbeid med Svalbard museum. Her ble de hentet ut verdifullt forskningsutstyr og hverdagsgjenstander som var lagret der for å bevare dem for ettertiden. Museet har sammen med Nick Cox valgt ut rundt 60 gjenstander fra naustet, som nå er katalogisert, fotografert og publisert på DigitaltMuseum. Disse gjenstandene gir et unikt innblikk i dagliglivet og forskningsaktivitetene i området, og utgjør en viktig del av historien om vitenskapelige fremskritt i Arktis.

Her kan du se alle gjenstander som er knyttet til Salterella-naustet:

Gjenstander fra Salterella-naustet

Order this image

Share to