Runeinnskrifter på Nordmøre

Også på Nordmøre brukte man nok runer i eldre jernalder og vikingtid. Vi har ingen funn av runeinnskrifter fra eldre jernalder her. Eldre kilder sier at en stein med uleselig skrift ble funnet på gravfeltet på Liahjell øverst i Sunndal. Dette kan ha vært en runestein. Fra vikingtiden har vi derimot en av Norges mest kjente runesteiner, "Norges dåpsattes", kulisteinen.

Steinen, som opprinnelig var lengre, oppbevares i dag på NTNU-Vitenskapsmuseet, men sto en gang fritt og med utsyn på Kuli, dagens Smøla kommune. På steinen står: "Tore og Halvard reiste denne steinen etter Ulvjot far sin. Tolv vintre hadde kristendomen vore i Noreg". Alternative tolkninger finnes og deler av innskriften kan ha forsvunnet med den avbrukkede toppsteinen. Tross at man lokalt hadde merket seg runer var det som bautastein den ble tatt med til Trondheim og der plassert i hagen til Vitenskapsmuseet til man en en dag så solen kaste skygger over stein slik at runene ble gjennoppdaget. Det er den tidligste innenlandske skriften der både Norge og kristendommen er nevnt på samme sted. En kopi av runesteinen står ved Kuli på Smøla i dag.

Det er først i middelalderen at vi har flere kjente runeinnskrifter. Det skyldes nok mest at runene ofte ble skrevet på forgjengelig materiale slik som trepinner. Fra Sunndal har vi minnestenen etter Bjørg Simonardoter fra Løykja. I følge eldre historier skal steinen ha blitt funnet i nærheten av Vedalen nordvest for Leikvin. Derfra ble den fraktet til kirkegården, lagt med skriftsiden ned og brukt som trappestein i inngangspartiet. I 1868 ble runesteinen gjenfunnet under arbeid med kirkegården. Inne i Kristiansund vakte den stor begeistring. B. E. Bendixen som var mer enn vanlig interessert i gamle ting reiste innover til Sunndal for å tolke steinen. Der sto det Bjørg Simunardotter. I 1871 fotograferte Bendixen steinen og tok den med til Kristiansund hvor den senere også ble avtegnet. Runene var noe slitt og korsfiguren var vanskelig å se, men avtegningen viste dem tydelig. Bjørg er slik det første kvinnenavnet vi vet om fra Sunndal og far hennes Simon er den første sunndalingen som er beskrevet skriftlig i Sunndal. Navnet Bjørg er ikke kjent fra andre skriftlige kilder i middelaldernorge slik at runesteinen på Løykja er den eneste kjente kilden som viser at det var i bruk i Norge i middealderen

Hvem var Bjørg og Simon? De som samlet sammen opplysninger om steinen kunne berette at i følge bygdesagnet var steinen lagd til minne om en kvinne som drepte barnet sitt og ble henrettet nede på Sunndalsøra. Men få viste jo om steinen før dem ble gjenfunnet i 1868 så hvor kommer den historien fra? Kanskje er det et sagn som er blitt knyttet på steinen etter at den ble funnet i 1968 eller før den ble flyttet fra Vedalen. En synderske i middeladeren ville ikke fått en stor stein med et kors reist etter seg på eller utenfor kirkegården. De skulle gravlegges umerket. Mer sannsynlig er det at det var en kvinne med nokså høy posisjon i samfunnet. Det var slett ikke alle forunt å få en runestein reist etter seg. I middelaldersamfunnet var det mannen som var overhodet på gården, men hvis han døde uten en myndig etterkommer ble enken overhodet på gården. Kanskje var det en mektig enke steinen ble reist etter? En annen mulighet er at Bjørg var enearving på en gård. Da hadde hun betydelig makt og selv etter hun ble gift er det rimelig å regne med at hun hadde en finger med i spillet. Kanskje er det mer spennende muligheter, er det en mann som har reist steinen over en elsket kone eller datter? En sønn som ville hedre sin mor langt mer en samfunnets normer tilsa? Ligger det en tragisk og spennende historie med romantikk og drama bak steinen? Det er spennende å fantasere om.

Steinen fra Løykja ble ødelagt når tyskerne bombet Kristiansund. Men før den tid var det gjort forsøk på å få den tilbake til Sunndal. Per Hoel ville gjerne den skulle stå på museet og det skal ha nærmet seg enighet om saken før den ble ødelagt. Etter dette ville han gjerne få lagd en kopi, men det ble ikke gjennomført mens Per Hoel var formann i Museumslaget. I stedet lovte Erling Torske, Per Hoel å få satt opp en kopi. Han var leder i Museumslaget en stund etter at Hoel trakk seg tilbake. Som sagt så gjort. Museumslaget fant en stein i Hafsåsen som ble fraktet til A.S. Eides Steinindustri, der den ble tilhugd og runene ble rista. Vi vet ikke sikkert hva navnet på runeristeren var, men eierne var Ingvar og Edvin L. Eide så kanskje var det en av dem. Prislappen kom på 4560 kroner. Når steinen var ferdig ble den avduket på Leikvinstemne 28. juli 1985 med en høytidelig seremoni av Tora Mæhle, datter til Per Hoel. Den dagen feiret også museumslaget seg selv, de var 50 år. Bare fire dager tidligere hadde Alf Engen satt opp steinen, det kostet 1962 kroner.

Fra Tingvoll kirke har vi en lengre runetekst fra ca 1200:

"Jeg ber for guds skyld dere lærde menn, som forstår dette sted (som står for dette hellige sted eller som forvalter dette hellige sted) og alle som kan tyde min bønn: minnes min sjel i hellige bønner. Men jeg het Gunnar og jeg gjorde dette hus + Lev vel!"

Teksten er antagelig skrevet av en som har kunnet latinsk skrift for den har doble konsonanter og konsekvent rettskriving. Hvem var Gunnar? Det er det ingen som har kunne gi et fullgodt svar på, men en teori er at det var byggherren for Tingvoll kirke og at det var lagmann i Frosta Gunnar Grjonbak i 1188. Noe svar får vi vel penne på dette. Og hvem var de lærde menn? Antagelig presteskapet, men hvorfor ble det da skrevet i runer? I motsetning til mange av innskriftene på andre middelalderkirker hvor runene nærmest kan betegnes som grafitti har denne fått en sentral plass i kirken, bak dagens alter, men den gangen synlig for presten når han sto inne i koret og forrettet.

En annen runeinnskrift som har kirkelig tilknytning finner vi på en nøkkel fra "Sunndal kirke" antagelig Løykja kirke, som var sognekirke fram til slutten av 1600-tallet. Her står: "Ivar smed gjorde meg. Maria eier meg"