main article image

Undertøyet for dem: Petersen & Dekke Tricotagefabrik

Trikotasjefabrikken Petersen & Dekke (1887 – 1976), senere kalt Pedek, ble etablert i 1887 av Christian Petersen og Johan J. Dekke på Georgernes Verft i Bergen. Eieren av skipsverftet var Annanias Dekke, far til Johan J. Dekke, som ønsket å skape et levebrød for sønnen.

C. Petersen hadde tidligere arbeidet på Salhus Tricotagefabrik, og vært med på å starte Hop Spinderi & Tricotagefabrik sammen med fetteren Jørgen Petersen. Fabrikken hadde sin egen kraftstasjon i tilknytning til fossen. C. Petersen gikk ut av fabrikken på Hop for å starte Petersen & Dekke.

Fabrikken på Verftet ble etter kort tid en av de største tekstilfabrikkene i landet. «Fabrikken produserte så vel finere som grovere trikotasje av halvull og helull forarbeidet av garn fra eget spinneri» (Grieg: 1948: 429). Fabrikken skal ha vært den største av sitt slag på 1890-tallet. Det ble kjøpt inn nye maskiner fra England, og produksjonen utvides stadig. I 1892 ble fabrikken rammet av en stor brann, der tre arbeidere mistet livet. Fabrikkbygningen ble raskt gjenoppbygd og produksjonen tatt opp igjen bare etter få måneder. I 1892 hadde fabrikken om lag 200 ansatte og produserte 130 forskjellige varer.

I 1898 slo Petersen & Dekke seg sammen med Hop Spinderi & Tricotagefabrik. Begge fabrikkene hadde planer om å starte fabrikk i Sverige. Hele 2/3 av varene til Pedek ble solgt på det svenske markedet. Mye av grunnen til dette var den norsk-svenske mellomriksloven som gjorde at man kunne eksportere varer til Sverige uten å betale tollavgift. Da denne loven ble fjernet i 1897, startet de derfor Borås Klædningstygfabrik i Sverige og drev den fra 1898 – 1903.

I 1895 startet C. Petersen Eidsvåg Fabrikker og firmaet Petersen & Dekke ble omdannet til aksjeselskap. Hele produksjonen ble så flyttet til Hop i 1903. I 1939 trakk Christian Petersen seg ut av både Petersen & Dekke og Eidsvåg fabrikker. J.J. Dekke trakk seg ut av firmaet året etter.

Produktinformasjon til Pedek ullstillongs Tekstilindustrimuseet MUHO

"Vår felles venn"

Under andre verdenskrig var det vanskelig å få tak i råvarer, og det var dårlige tider for fabrikken som da ikke fikk produsere under sitt kjente merkenavn Pedek. Da krigen tok slutt ble avistegneren og billedkunstneren Audun Hetland hyret inn for å tegne maskoten til Pedek som fikk navnet «vår felles venn». Han var iført islandsgenser, strekkbukser og rød nisselue, og kom med nyheten om at Pedek igjen var i salg i butikkene. Årene etter krigen var gode, og etterspørselen var større enn produksjonen. I 1949 ble det bygget et nytt strikkeri på fire etasjer og totalt 2000 kvadratmeter, og i 1952 sto det nye spinneriet klart med 4700 kvadratmeter over fem etasjer.

Grunnet nedgangstider fusjonerte fabrikken med P. Christensen Tricotagefabrik i Drammen i 1965, og gikk under navnet Teksal A/S frem til nedleggelsen i 1976, da ble også produksjonen på Hop lagt ned. Fabrikklokalene huser i dag ulike butikker og bedrifter. Lokalene på Verftet ble brukt til sardin- og hermetikkproduksjon frem til 1980-tallet, mens det i dag huser kulturhuset USF.

Noen produkter fra Petersen & Dekke

Strikkeprøver til ullgensere. Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Islender i svart og rødt, med naturfarget rand nederst på bolen. Hals- og ermeåpningene er kantet med tungesting i rødt og naturfarge, trolig som reparasjon. Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Islender fra Pedek. Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Pedek ulltrøye i emballasje. Tekstilindustrimuseet MUHO Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Lang bomullsunderbukse med snøringer i sidene og knapper. Bevaringstenestene MUHO Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Langarmet Pedek ullundertrøye, str. 8. Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Lange underbukser med knapper i gylf. Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)

Mer om dette på DigitaltMuseum

Kilder

  • Grieg, Sigurd (1948): Norsk Tekstil 1.
  • Lorentzen, Bernt (1954): Pedek med Hopsfossen bruk 75 år.
  • Store Norske Leksikon

Artikkelen ble opprinnelig publisert på www.industrimuseum.no

Order this image

Share to