Jenny Arnesen (1868 - 1958)

Jenny Arnesen ble født i 1868 i Halden. Hun drev fotografforretning på Kongsberg fra 1900 til 1916. På denne tiden ser vi at stadig flere kvinnelige fotografer etablerer seg i Norge. Fotografyrket var et av de nye yrkene som ble sett på som akseptabelt for kvinner å gå inn i, noe mange gjorde. Det var en mulighet til å forsørge seg selv, utenom ekteskap. Mang en person og familie kom til Jenny sitt fotoatelier kledd i sin fineste stas for å bli portrettert.

Jenny ble ansatt på Norsk Folkemuseum 1. november 1917. Sannsynligvis var hun en av de første fotografene som ble fast ansatt på et kulturhistorisk museum i Norge. Hun gikk av med pensjon 30. april 1936. Vi vet dessverre lite om hvordan det hadde seg at Jenny søkte seg til Norsk Folkemuseum. Men det var museets grunnlegger og direktør Hans Aall selv som ansatte henne.

At Aall så det som viktig å ansette en museumsfotograf er det ikke tvil om. I 1915 utarbeidet han et skriv med tittelen «Norsk Folkemuseum og dets arbeide i de nærmeste aar». Han beskriver behovet for en bildekatalog for den stadig voksende samlingen av gjenstander.

Aall peker også på viktigheten av fotografiet som kilde til ”videnskabelig studium» gjennom en godt utviklet bildesamling: «Paa en saadan billedsamling har Folkemuseet i aarrækker arbeidet men har desværre manglet hjælp til ordning og betjening av denne store avdeling». Kort oppsummert skulle bildekatalogen være en systematisk fotografering av gjenstandene i samlingene.

Bildesamlingen inneholdt oppmålinger, fotografier eller andre avbildninger som ble samlet inn. Den var en katalog over kulturhistorisk materiale i andre museer, offentlig eller privat eie. Jenny fikk en oppgave som må ha vært krevende da hun gikk i gang. Det ser rett og slett ut som om arbeidet med systematisering av fotografiene hadde hopet seg opp i lengre tid. Men hun tok raskt fatt på oppgaven med fotografering av samlingene.

Samtidig var behovet også stort for en fotograf som kunne arbeide med illustrasjonene til museets egenproduserte publikasjoner og ta seg av bestillinger, både nye opptak og kopier av fotografiene i bildesamlingen. I museets arkiv er det mange eksempler på at museet etter hvert også aktivt reklamerte for salg av bilder fra samlingen. Sætesdalslaget i Amerika satte inn en notis i norske aviser for å gjøre oppmerksom på at de ønsket bildemateriale fra Setesdalen i forbindelse med et bokprosjekt. I et brev fra museet til det nevnte laget datert 1927 beskrives følgende: «Museet vil i den anledning ikke undlate å gjøre det ærede lag opmerksom på at der her på museet finnes flere hundre fotografiplater fra Setesdalen av gamle bygninger, husgeråd, drakt osv.». I ettertid ser vi at bestillinger og fotografier til egenproduserte publikasjoner måtte prioriteres framfor ajourhold av bildekatalogen.