Tiedemanns Tobaksfabrik 1900-2000

Tiedemanns reklame- og tobakksmuseums arkiv på Arkivportalen

Motivene i fotosamlingen favner vidt, men hovedmotivet er Tiedemanns tobakksproduksjon. Utviklingen og endringene når det gjelder produksjon, metoder og arbeidsforhold kommer tydelig frem i bildesamlingen ved at den spenner over en så lang periode. Samlingen inneholder bilder fra plantasjene der man dyrket tobakk, bilder fra fabrikken der tobakken ble bearbeidet til pipe- og rulletobakk, sigaretter, sigarer og snus, men også fra pakkingen, lagrene og av transporten ut til butikkene. Fotosamlingen viser hvordan produksjonsprosessen endret seg med den teknologiske utviklingen i det 20. århundre.

Tiedemann var tidlig ute med utvikling av reklame og var frem til 1950-årene en av landets største reklamefilmannonsører. Samlingen inneholder flere bilder som viser plassering av tobakksvarer i butikk, plakatoppheng og større reklameskilt. Slike fotografier ble tatt i forbindelse med planlegging av markedsføringsstrategier der viktigheten ved plassering av reklameskilt og vareutstilling i butikk stod sentralt. Dette viser jobben som ble gjort av markedsavdelingen ved Tiedemann, men fungerer i tillegg som tidsbilder fra en tid da tobakksreklame var et vanlig syn.

Tiedemann arrangerte en fotokonkurranse høsten 1975 i forbindelse med at loven om tobakksreklame trådte i kraft. Drøyt 1000 bilder med tobakksreklame som motiv ble sendt inn til Tiedemann fra hele landet. Bildene viser hvor dominerende tobakksreklamen var i det offentlige rom. Reklamefotografier av tobakksproduktene er også godt representert i samlingen, både med og uten modeller. Tobakksskadelovens forbud mot tobakksreklame gav en utfordring for tobakksindustrien og deres markedsføring endret seg.

Tobakksmotstanden har en like lang historie i Europa som selve tobakken. Norsk Folkemuseum er som alle andre opptatt av tobakkens skadevirkning og ønsker ikke å promotere tobakk. Men det er vår oppgave å dokumentere og formidle de kulturhistoriske aspektene ved tobakk og røyking som fenomen.

Allerede på 1950-tallet så forskere en klar sammenheng mellom røyking og lungekreft og debatten i kjølvannet av dette er en viktig del av norsk helsehistorie. Det norske folk ble oppmerksom på farene ved røyking gjennom offentlige anti-røykekampanjer og Lov om vern mot tobakksskader. En viktig del av denne historien er hvordan tobakksindustrien svarte på disse påstandene og hvordan de endret strategiene sine i takt med den økte bevisstgjøringen i forhold til farene ved tobakk - hvilket Tiedemannsamlingen er en unik kilde på.

Filtersigaretter og nye milde tobakksmerker ble markedsført for å møte påstandene om at røyking var helseskadelig, nye markedsføringsstrategier ble lagt etter reklameforbudet kom og merking av tobakk med advarsel om helsefarer ble påbudt. Ikke minst er det interessant hvordan samlingen belyser hvordan tobakksindustrien jobbet for å markedsføre en stadig mer stigmatisert vare.

Da de første nasjonale undersøkelsene av folks røykevaner ble utført på 1970-tallet viste de at 40 % av Norges befolkning røkte daglig. Uavhengig av hva vi i dag vet om tobakkens skadevirkninger, er tobakk en del av norsk kulturhistorie og må dokumenteres og formidles på lik linje med annen historie.

Samlingen fra Tiedemann belyser denne historien gjennom for eksempel reklamebildene. Hvem rettet reklamen seg mot og hvordan forsøkte tobakksindustrien å nå de ulike gruppene i samfunnet? Hva ønsket tobakksindustrien at røyking skulle signalisere og hvordan endret dette seg gjennom det 19. og 20. århundre? Dette er eksempel på spørsmål man kan få belyst gjennom samlingen - spørsmål som kan belyse sider ved både sosialhistorie og forbrukerhistorie, og hvordan forbruk var knyttet til kjønn. Tobakkens rolle i samfunnet har vært i kontinuerlig utvikling, og i dag befinner tobakken seg på museum som en del av norsk kulturhistorie.