Rektangulært oljemaleri på lerret med blindramme og pynteramme.
Bratseth, Johnny / Romsdalsmuseet
Et elsket panorama – glimt fra kunst-samlingene ved Romsdalsmuseet
(Naar en velvillig reisende i sine turistbreve til hjemlandet for endel år siden har ytret, at «Molde i skjønhed er perlen blandt Nordens småbyer», så skyldes dette indtryk visselig nærmest den omstændighed, at «den vidåbne, vakre fjord ved synskredsens rand omgives af en rad fjeld, til hvilke man ikke på et eneste sted i Norden turde eie magen». Og lignende udtryk af begeistring over naturens former og farver på dette sted høres ofte nok og gjenfindes i mere end én reiseskildring: ja, medens en englænder har vovet at påstå, at «Romsdals mage ikke findes i Norge, maske ikke i verde).» Dahl, s. 62
Annonse i Romsdal Budstikke 28.november 1881
Man kan undres om Moldes popularitet som turistby, både på 1800-tallet og nå, ville vært like stor uten det velkjente panoramaet av fjelltoppene sør for fjorden. Til alle tider har byens omtaler gjerne inneholdt lovord om utsynet. Det er gjengitt i turistbøker, reisebeskrivelser, på postkort – og ikke minst, i kunsten.
I Romsdalsmuseets samlinger befinner det seg 6 malerier som når man legger de riktig etter hverandre, viser det aller meste av fjellene der over fjorden. Bildene er malt av den svenske kunstneren Max Alfred Hænel (Haehnel, Hähnel, Hänel), født i 1863 i i Lund, død i 1921 i Stockholm. Hænel var en svensk maler, tegner og grafiker, utdannet i 1886-87 ved Kunstakademiet i Sverige og var også etsningstekniker for den svenske kunstneren Axel Tallberg i perioden 1912-1914. Hans far, Carl Hänel, var «ritmästar», som betyr kunstpedagog – altså en person er utdannet for å formidle kunst. Foruten å være kunstner arbeidet Max Hænel som tegner for Aftonbladet fra 1900 og fram til sin død i 1921. Han er representert i samlingene ved Nasjonalmuseet i Sverige. Wikipedia; Svenskt konstnärslexikon, s. 219
Maleriene i samlingen er alle signert med «Max Hænel 1881», så kunstneren var bare 18 år da de ble malt. Dessverre finnes det ingen opplysninger om hvordan maleriene er kommet i museets samlinger. Interne undersøkelser viser til at de var allerede i museets samlinger da Sverre Berg tiltrådte som direktør i 1964, og han hengte bildene opp i det gamle museumsbygget som ble revet i 2014, etter hverandre slik at man kunne se hele panoramaet over «Romsdalsalpene». Jakten på opplysninger om tilfanget av bildene gikk gjennom gamle arkiver og protokoller for inntak og endte i Romsdal Budstikke 1881. Der finner vi at Max Hænel faktisk annonserte for et panoramabilde for salg.
Populær fjellrekke
Axel Lindahl - Del av Moldepanorama
Malerier, tegninger og grafiske trykk av naturen rundt Molde, og især panoramaet har vært populært i flere hundre år. 1880-tallet var i starten på gullalderen til Molde som turistby langs kysten. Især fikk Molde et internasjonalt ry i forbindelse med de mange reisene som keiser Wilhelm fra Tyskland gjorde hver sommer langs norskekysten fra 1889 og fram til første verdenskrig. Interessen for keiserens turer i internasjonal presse satte også Molde på kartet. Med populariteten og antallet besøkende til byen, var det mange som så sitt snitt til å tjene ekstra penger på turist-trafikken, og åpenbart ikke bare blant byens borgere, men også tilreisende, som her Max Hænel. Noe Bastian Dahl også nevner i sin bok Molde og Romsdalen 1892 – en reisehåndbok:
«Og fjeldpanoramaet i sin helhed eller dele deraf er gjengivet i talrige målerier og tegninger af inden- og udenlandske kunstnere gjennem de sidste 50 år, ja, det har endog fundet plads i et udenlandsk «panorama») Dahl, side 63
Maleriene av Max Hænel i samlingene på Romsdalsmuseet er i dårlig forfatning – så dårlig at de neppe vil bli presentert på noen utstilling. Noe av årsaken er nok at de til tross for at de er relativt dyktig utført, spesielt med tanke på at kunstneren bare var 18 år gammel da han malte de, har tynne sparsomme malingslag. De er utført i oljemaling, men både slitasje og knappheten i materialbruk gjør at lerretet skinner igjennom mange steder og delvis er flasset av. Det er uvisst hvorvidt han har malt de her i Molde eller om de er kopiert etter fotografier eller andre malerier eller tegninger av fjell-rekken. Lanskapsgjengivelsene minner mest om sommer, men kan være malt med noen av senhøstens mange solblanke dager som utgangspunkt. Vi har heller ikke lykkes å finne ut hvorvidt han var her lenge eller bare var på gjennomreise. Kanskje ble de malt hjemme i Sverige, kanskje med bilder fra andre populære reisemål langs kysten, og så tatt med på en salgsturne.
Molde panorama fra Rekneshaugen 1891.
Bastian Dahls reisehåndbok deler panoramaet inn i åtte ulike deler; «Den hele kjede kan for oversigtens skyld topografisk deles i 8 hovedpartier, hvilke også for øiet danner naturlig afgrænsede prospekter: Langfjordsfjelde, Romsdalsfjelde, Tresfjordsfjelde, Vestnesfjelde, Tommerfjordsfjelde, Søndmørsfjelde, Otterøensfjelde og Fannstrandsfjelde.» Dahl, side 63
Max Hænels bilder viser de 6 første tablåene, nordsiden av fjorden er utelatt. Som følge av innrammingen blir det noen små brudd mellom noen av bildene, men siden alle er innrammet som enkeltstående bilder, så er de i utgangspunktet ment å skulle henge i rammer etter hverandre. Men det er liten tvil om at maleriene er malt noenlunde samtidig. Annonsen denne novemberdagen henviser til «et maleri». Hvorvidt det hen speiles på serien som «et maleri» eller bare et enkeltstående bilde, kanskje et av partiene ikke ble solgt, og det er dette ene Hænel skal selge, vites ikke. Men både framstillingen av panoramaet, den litt knappe materialbruken i maleriene og annonsesalget lar tankene fare til prospektmaleriet som sjanger.
Karakteristiske trekk ved prospektmaleriet er at det gjengir landskapet uten kunstneriske stemningsskapende effekter. Det har gjerne fugleperspektiv slik at man får med seg flest mulig detaljer i landskapet, og har en lys og jevn lysfordeling slik at motivene fremtrer klart og tydelig. Historisk sett har sjangermaleriet hatt lav status i sammenlikning med andre sjangre. Gjennom kunsthistorien har de ulike ismene dyrket og opphøyet andre karakteristika ved kunsten, enn den ganske korrekte «kopieringen» av motivet som prospektmaleriet forfekter. Prospektmalerne var mer håndverkere enn kunstnere.
Det nye kunstsynet der bilder ble vurdert som «kunst» utvikla seg utover 1700- og 1800-tallet. Det var først fra 1880-årene og endelig med etableringen av kunstakademiet i 1909 at landet hadde en kunstinstitusjon. Det estetiske blikket til å vurdere noe som kunst, godt eller dårlig, kom med det nye kunstsynet. Danbolt, s. 148 Max Hænel er representert ved Nasjonalmuseet i Sverige – der finner vi to bilder av kunstneren, der en akvarell er gjengitt her. Han var også en dyktig tegner, han tegnet mange postkort foruten tegnearbeidet har utførte for Aftonbladet i over 20 år.
Flere og mer kjente malere enn Hænel har besøkt og malt Romsdal gjennom tidene. Av de tidlige var J.F.L. Dreier(1755-1833), som i 1800 trolig besøkte Romsdal da han var hyret som tegner for den italienske juristen Acerbi på deler av hans Norges-reise. Motiva til Dreier er gjenkjennbare, men det er opplagt at Dreier blandet elementer fra et landskap med et annet, og skiller seg dermed ut fra de typiske prospektmalerne. Sørås, s. 11 Grensene mellom de ulike sjangrene innen malerkunsten viskes etter hvert ut til uklare overganger.
Landskapsmalerier blir svært populære utover på 1800-tallet, ikke minst i takt med utviklingen av en eiselivsnæring. Prospekt- og landskapsmalerier blir «reisebrev» og erindringer fra reisemålene og sammen med prospektkort av landskapene en kilde til inntekt for mange kunstnere, grafikere og tegnere. Etter hvert avløses dette av fotografiet – og i dag sendes det knapt nok et kort fra reisemålet, men «snap» og sosiale medier har overtatt rollen som de gamle illustrerte reiseskildringene hadde.
Panoramaserien til Max Hænel kan karakteriseres som prospekter like mye som landskapsmalerier. Med tanke på at det er «Et malerie der fremstiller Molde panorama til salgs», så har vi trolig foran oss en ung kunstner som både av økonomisk årsaker og som erfaring nokså bevisst har malt med salg for øyet. I en tid der bilder av Molde-panoramaet var populært hos turister og naturlig nok også hos befolkningen som hørte hjemme her. I Molde finner vi panoramaet gjengitt i ulike former flere steder i det offentlige rom. Maleriet på ene veggen i Kaffistova er et eksempel på hvor populært det var i byen.
Vi har foto fra ulike steder i arkivet vårt som viser panoramaet i alt fra veggmalerier til innrammede malerier og bilder – til og med som dekorasjon i teaterkulisser.
-Del av Moldepanoramaet
Axel Lindahl
Fotografen Axel Lindahl (1841-1906) var en av mange som løftet fram Molde-panoramaet med fotoapparat. Axel Lindahl ble født 1841 i Mariestad i Västergötland, Sverige, og ble en av både Norges og Sveriges fremste fotografer. Fra 1877 og de to nærmeste ti-årene framover reiste han på norgesreiser med det formål å fotografere landskap og steder i Norge. Norsk Folkemuseum, biografi på nett. Bildene hans ble solgt som bl.a. prospektkort, utgitt av Rich. Andvords Papirhandel, Christiania, som Lindahl samarbeidet med om distribusjon i mange år. Det ble fremstilt et panoramabilde som utbrett basert på hans foto tatt ovenfor byen. Trolig er flere av bildene tilhørende denne serien noen av bildene fra Romsdalsmuseets fotoarkiv. Her er gjengitt Moldepanorama I. Det er ikke angitt årstall på bildene, men de må være tatt i de årene Lindahl reiste i Norge.
Men hvem kjøpte maleriene til Max Hænel? Det er foreløpig et ubesvart spørsmål. Vi kan bare gjette. At alle maleriene er intakt og kom på museet en gang før 1964 kan tyde på at de ble solgt samlet, og gitt til museet samlet. Bilder av Molde-panoramaet var polulært for flere formål. De var selvsagt i mange private hjem, og er de erhvervet privat vil jeg nesten tro at det må ha vært fra noen av de bedre stilte i byen. En likeså sannsynlig hypotese er at bildene ble kjøpt av et hotell, kafé eller tilsvarende. Foreløpig kan vi bare spekulere på hvem som kjøpte maleriene til Hænel – og hvordan de seks bildene som museet har i sine samlinger har kommet hit. Også i dag er panoramaet over fjorden et polulært motiv. Kunstnere som virker i dag gjengir også motivet, og fotografer selger panoramabilder til privat og offentlig rom.
Kilder: Dahl, Bastian: Molde og Romsdalen 1892 – en reisehåndbok, Molde og Romsdal Turisforening, 1892, Faksimilie-utgave EKH-Trykk, Molde, 1988. Danbolt, Gunnar: Norsk kunsthistorie – bilde og skulptur fra vikingtida og til i dag, Det Norske Samlaget, 2.utgave 2001. Norsk Folkemuseum: biografi, https://norskfolkemuseum.no/axel-lindahl. Sørås, Odd: Romsdalslandskapet i norsk biletkunst på 1800-talet, Romsdal sogelag, Molde 2007. Wikipedia: Svenskt konstnärslexikon del III, Allhems Förlag, Malmö. 1952-1967. https:// sv.wikipedia.org/wiki/Max_Haehne