Reidar M. Jacobsens eskefabrikk

Reidar Marius Jacobsen (1902-1943) og kona Helga (Nodeland) Jacobsen (1907-1997) startet produksjon av esker i Elvegata 32 i juni 1936. To år senere kjøpte de naboeiendommen Elvegata 35, og året etter i 1939 bygde Reidar eskefabrikk i bakgården. Reidar hadde tidligere vært med å starte Jacobsen og Kvenvik trevarefabrikk i 1928. Dessverre brant fabrikken ned i 1930. Til tross for at eskefabrikken var en ny fabrikk, så valgte de å bruke grunnleggingsåret for Jacobsen og Kvenvik trevarefabrikk som grunnleggingsåret for eskefabrikken. Igjen rammet ulykken og Reidar døde av turberkolose i 1943. Helga klarte å komme seg gjennom resten av krigen med å sy og å leie ut alle tilgjengelige rom. Etter krigen fikk hun handelsbrev og hun hadde syv til åtte ansatte. Fabrikken skilte seg fra de andre fabrikken i Kristiansand med at alle som jobbet der var kvinner.

En eskefabrikk produserte selvsagt esker, de var laget av papp fra Hunsfoss farbikker i Vennesla. Det var dermed kortreiste esker som ble levert til hoteller, skoler, menigheter, banker, politiet og Rådmannen i Kristiansand. I tillegg var fabrikken hovedleverandør av pappbeger til pølsekiosker og papphylsene som Vinmonopolet tredde på flaskene de solgte over disken for å hindre at de skulle klirre. Alt kunden måtte gjøre var å fylle ut et besttilingskort med ønsket type, størrelse og antall. Så ble pappen kuttet opp i riktig lengde, stiftet sammen og til slutt kjørt ut med fabrikkens bil til kunden.

En eskefabrikk inneholder en rekke gjenstander, men ikke alle er en del av vår samling. Likevel kan de fortelle oss noe om eskefabrikken og de som jobbet der. Blant gjenstandene er en regnemaskin fra USA som ble kjøpt på 1950-tallet, og ble brukt til salg og regnskapsføring. Det er også en dorullholder som kan virke som en kjedelig og vanlig gjenstand. Til tross for det er det få dorullholdere i museumsamlingene i Norge. Denne dorullholderen fra eskefabrikken har også en historie å fortelle, men den er mest interessant på baksiden. Der har nemlig de ansatte tegnet og skrevet hilsninger og kjærlighetserklæringer siden 1946. Barnebarnet til Helga, Hilde Elisabeth Tellefsen Høynes, husket det som en spennende opplevelse for henne som liten å kunne lese hva de voksne damene hadde skrevet på baksiden av dorullholderen.

Det er ikke bare fabrikkgjenstander, men også personlige gjenstander som identifikasjonskort etter fabrikkeier Helga Jacobsen. Et er hennes grenseboerbevis fra 1940. De to andre er dommerkort fra hennes tid som turndommer. Hun var nemlig en tidligere aktiv turner. Fædrelandsvennen beskrev henne også som et overskuddsmenneske da hun i 1963 ble historisk som Kristiansands turnforening sin første kvinnelige formann. Selv mente hun at det ikke var noen sak å skrive om at hun hadde blitt formann, men gjorde det for å "propagandere for turnsporten og sin egen forening".