Hanna Resvoll-Holmsen
Nasjonalbiblioteket
Hanna Resvoll-Holmsen
Juli 1907 ble Hanna Resvoll – Holmsen for første gang rodd i land på Svalbard, med sitt telt, gevær, plantepresse, botanikerkasse og fotoutstyr, og proviant. Hun var i gang med sitt hovedfagstudie som botaniker og del av Fyrst Albert I av Monacos ekspedisjon til Spitsbergen. Hanna var den første vitenskapskvinnen på Spitsbergen og hun ble en av de aller første naturvernerne i Norge.
I 1907 var Hanna er 34 år og skilt. Som 21-åring ble hun gift med en gårdbruker fra Østerdalen og fikk sønnen Helge Dieset, som nå vokser opp hos sin far. Etter at hun ble skilt flyttet hun tilbake til Oslo og startet etter hvert sin utdanning. Søsteren Tekla var allerede i 1902 blitt amanuensis i botanikk og de to søstrene delte interessen for planter.
Hanna reiste til Svalbard som første vitenskapskvinne for utforske og kartlegge Svalbards botanikk. Hun var en av fire nordmenn på ekspedisjonen. Fyrst Albert var oceanograf, og hadde allerede gjennomført flere forskningsekspedisjoner til Spitsbergen. Han etablerte senere Oseanografisk museum i Monaco.
Hanna registrerte plantenes utbredelse i terrenget, samlet inn eksemplarer og presset på profesjonell måte. Hanna ble satt i land flere steder på Svalbard, blant andre områdene ved Kongsfjorden, Krossfjorden og Isfjorden. Hun fant denne sommeren 125 karplanter. Ut fra dette arbeidet skulle hun skrive en rapport som skulle inngå i et stort verk om Svalbard som Fyrst Albert var i gang med. Derfor reiste hun tilbake i 1908 og fortsatte arbeidet. For å finansiere reisen i 1908 skrev hun reisebrev for Aftenposten. Her beskrev hun landskap og planter, og gjorde seg betrakninger om livet på Spitsbergen.
Fjellflokk
Botanisk museum Oslo
Svalbards flora 1927
Linda Moe
Plantene Hanna samlet de to sommerene på Spitsbergen fins i dag bland annet ved Det Oseanografiske museum i Monaco og ved universitetets Botaniske museum i Oslo, hvor hun leverte 700 ark-pressede karplanter, 200 glass planter på sprit og syv kasser levende planter, samt en samling frø. Hanna bruker moderne utstyr, hun fotograferer, til og med fargefoto. Hun var den første som tok i bruk fargefoto på Svalbard, og fremkalte også bildene selv ute i felt. Noen av disse fotografiene kan vi i dag se på Nasjonalbibliotekets nettsider, sammen med sort-hvitt fotografier som hun fortsatte å ta gjennom hele karrieren og brukte i sine artikler og sitt arbeid.
Svalbardvalmue
Hanna Resvoll-Holmsen/ Nasjonalbiblioteket
Som takk for arbeidet hun gjorde på Spitsbergen fikk hun stort område vest for Krossfjorden oppkalt etter seg, nemlig Diesetsletta, Diesetvatnet og Diesetelva. Dieset fordi hun på denne tiden het Hanna Resvoll-Dieset.
Tilbake i Norge giftet hun seg med Gunnar Holmsen og fikk etter hvert sønnen Per. To år senere fullførte hun sin hovedoppgave i botanikk, på fransk, og i de neste årene holdt hun foredrag og skrev artikler om Svalbard. Hanna reiste aldri tilbake til Svalbard, men Svalbard holdt seg alltid levende hos henne. I 1927 publiserte hun den første Svalbardflora. I boken beskriver hun alle plantene hun fant, illustrert med egne fotografier, men som en ekte naturverner sier hun ikke hvor de er funnet.
Hanna fortsatte med felt-undersøkelser av norske fjellvegetasjon, blant annet i Øst-Finnmark, nordre Gudbrandsdalen, Lom, Målselvdalen i Troms, Folldal, Rendalen, Femund, Oppdal, Tolga, Rondane, Gjende, Sikkilsdalen.
Hanna var en pioner, ikke bare i Svalbard-forskning fordi hun var kvinne, men også som representant for sitt fag. Hun tok tidlig i bruk kvantitative metoder for vegetasjonsstudier. Hun var også en av de aller første som forsto betydningen av biologisk mangfold og behovet for en «uensartet skog». Hun kjempet inbitt imot skogbruket.
Hanna var ikke opptatt av kvinnesaken og engasjerte seg ikke i kvinnesaken, men hun levde som en moderne kvinne. Hun underviste, var en aktiv forsker, publiserte artikler, skrev avisinnlegg og drev naturvernarbeid. De første spirene til naturvern i Norge kommer på begynnelsen av 1900- tallet, med utbygninger av vannkraftverk og industri. Hanna som hadde et hjerte for plantesamfunnet på Svalbard og i den norske fjellregionen skrev brennende innlegg mot utbygning og ødeleggelse av fjellområdene i Norge. Det var nettopp på denne tiden at bevisstheten om naturvern vokste fram i Norge og arbeidet med naturfredning tok til. Det er Hanna som har hovedæren for at vassdragene Gjende og Sjoa ikke er regulert i dag.
Hanna Resvoll-Holmsen var også sentral i arbeidet med fredningen av ulike områder av Svalbard som nasjonalpark. Det var et arbeid som pågikk over mange år. I 1932 ble to større områder av botanisk verdi fredet, men nasjonalparker ble først opprettet i 1973, 30 år etter hennes død.
Order this image
