Historien om et flagg - et krigsminne

«Den 24. februar 1942 ble jeg hentet hjemmefra. Da hadde tyskerne omringet huset i Skolegaten hvor jeg bodde. To tyskere sto på trappa med maskingeværene pekende i magen på meg, og jeg fikk spørsmålet: «Sind Sie Mitglied von NS?» (« Er De medlem av NS?»). Jeg svarte dem at det var jeg ikke, hvorpå den ene sa: «Gut, Sie sind festgenommen!» («Godt, De er arrestert!»). Slik forteller Øistein Røed om hvordan opptakten til et mer enn tre år langt krigsfangenskap i Tyskland startet for ham. Han delte skjebne med flere andre flyveteraner fra Sarpsborg, deriblant Per Holm. Mesteparten av tiden mellom februar 1942 og frem til fredsslutningen i mai 1945, tilbragte Røed i fangenskap sammen med ham.

Da russerne hadde befridd de norske krigsfangene, ble de satt under russisk administrasjon. Et kvartal ble ryddet for å innkvartere dem inntil de kunne sendes hjem. Øistein Røed og Per Holm ble innlosjert sammen i et rom i 5. etasje i et bolighus. De gikk straks på oppdagelsesferd i bygningen, og fant blant annet en gammel symaskin med håndsveiv. På loftet var det et hakekorsflagg festet til en tre meter lang stang. Der lå det også en blå selskapskjole og en hvit dameunderbukse(!). Med dette fikk de idéen om å lage et eget norsk flagg til 17.mai-feiringen. Hakekorset ble skåret ut av det røde flagget før de kunne feste de blå og hvite fargene til det. Flagget kunne imidlertid ikke tas av stanga, og dermed gikk Holm rundt i rommet og styrte det, mens Røed fikk sydd på det hvitkantede blå korset. Det var med stolthet de tidligere krigsfangene nå bar dette selvlagde norske flagget under feiringen av nasjonaldagen.

Neste gang flagget ble brukt var da de skulle overføres fra den russiske til den amerikanske sonen før hjemreise. Flagget ble båret av en norsk orlogskaptein som skulle plante det i bakken med det kjente Per Sivle-sitatet: «Og det er det gjeva, og det er det glupa, at merket det stend um mannen han stupa». Etter at dette var sagt, ble flagget satt ned i bakken med en slik kraft at stanga brakk. For Røed ble dette nesten et tragikomisk øyeblikk, men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Nå var det i hvert fall mye lettere å ta med seg flagget hjem som et minne.

Øistein Røed tenkte ofte tilbake på de spesielle maidagene i 1945. Han beholdt flagget helt frem til 1990, da det ble gitt til Borgarsyssel Museum i Sarpsborg i forbindelse med krigsjubileet samme år.

Flagget er nå å finne i utstillingen "Østfold i krig 1939-1945 - Operasjon Polar Bear" på Fredrikstad Museum (Tøihuset).

Borgarsyssel Museums arkiver (BrM. arkiv 1388)

Sarpsborg Arbeiderblad (07.04.1990)