Etikett fra mineralsamlingen til Erkehertug Stephan som forteller at erkehertugen hadde pistazit (epidot) fra Arendal i samlingen sin
En arendalitt på historisk reise
Norsk Bergverksmuseum er mest kjent for sin samling av sølvstuffer – stykker av mer eller mindre rent sølv som naturen selv har gitt de mest fantastiske former. Men museet har også betydelige mengder med mineraler, malmer og bergarter fra andre steder. Mange av gjenstandene i samlingen har spennende historier å fortelle.
En av gjenstandene i samlingen til Norsk Bergverksmuseum startet sin reise i Arendal. Det er et stuff av epidot og ved første øyekast kan den se ut som en ganske ordinær stuff (en stuff er et stykke av et mineral eller en bergart som er hamret ut av berget).
Men denne stuffen er langt ifra ordinær. I alle mineralsamlinger er etiketter – merkelapper – viktige. Ved hjelp av etiketter kan vi følge et minerals registrering, og dermed mineralets reise. Denne mørkegrønne stuffen av epidot ligger i en eske på Bergverksmuseet. I bunnen av esken ligger det en staselig etikett med en bord i rødt og gull. På etiketten står det med trykte bokstaver «Mineralien-sammlung S. kais. kön. Hoheit des Erzherzogs Stephan», som oversatt til norsk blir noe slikt «Mineralsamlingen til hans keiserlige og kongelige høyhet erkehertug Stephan».
Mørkegrønn/pistasjegrønn epidot fra Arendal.
Foto: C. Berg / Norsk Bergverksmuseum
Den lille stuffen med epidot har altså en gang tilhørt erkehertugen av Østerrike, Stephan Franz Victor von Habsburg-Lothringen (1817–1867). Med penn er etiketten påført: Pistazit, Arendal. Epidot ble i tidligere tider kalt pistazit på grunn av sin pistasjegrønne farge.
Erkehertug Stephan
Litografi av Josef Kriehuber (1800-1876), Public domain, via Wikimedia Commons
Erkehertugen var født inn i den ungarske delen av huset Habsburg-Lothringen, og fungerte for en kort periode som palatin i Ungarn, dvs. som kongens stedfortreder og høyeste embetsmann i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn. Men selv om erkehertugen hadde en viktig jobb å ta seg av, brukte han nok mye tid på å bygge opp sin egen mineralsamling. Han fikk interesse for mineraler allerede som femåring, og ved hans død besto samlingen av omtrent 22 000 stuffer.
Stephanitt fra Kongsberg, Kongens gruve 1842. Vekt 1,17 g, størrelse 0,6 x 0,6 x 0,6 cm.
Christian Berg
I 1845 fikk erkehertug Stephan et mineral oppkalt etter seg – stephanitt, et sølv-, antimon- og svovelholdig mineral med formelen Ag5SbS4. Selv om det ikke ble funnet mye stephanitt i sølvgruvene på Kongsberg, finnes det noen små og fine krystaller i samlingen til Norsk Bergverksmuseum.
Etiketten som ble limt på stuffen etter at den kom til Museum für Naturkunde i Berlin i 1889
På stuffen av epidot er det limt enda en etikett. På den kan vi lese at mineralet også har tilhørt samlingen til Carl Rumpff (1839-1889). Carl Rumpff var mineralsamler og overtok samlingen etter erkehertug Stephan, etter at erkehertugen var død. I 1871 giftet Rumpff seg med Clara Bayer og i 1872 ble han deleier av svigerfarens bedrift Farbenfabriken Friedrich Bayer & Co. Denne bedriften var starten på det som i dag er kjent som industrigiganten Bayer AG.
Etter at Rumpff døde i 1889, fikk stuffen med epidot fra Arendal nok en ny eier. Enken ønsket å donere mineralsamlingen til Museum für Naturkunde i Berlin, men stilte tre krav: 1) samlingen skulle stilles ut i sin helhet, 2) samlingen skulle hete «Erzherzog Stephan-Rumpffsche-Sammlung» og 3) portretter av både hennes mann og erkehertug Stephan skulle vises i naturlig størrelse. Samlingen var nok for stor til at det var plass for å stille ut alt, og mye ble etter hvert solgt til andre museer og samlere. Men portrettene av erkehertug Stephan og Carl Rumpff henger fortsatt på veggen i mineralsalen på museet i Berlin.
Order this image
