Mathias Skeibrok - Listas store sønn

Jan Kokkin, kunsthistoriker og forfatter av biografien Mathias Skeibrok - mytologi og realisme, refererer til Skreibrok som en av de fremste norske billedhuggerne på andre halvdel av 1800-tallet. Men samtidig har han også skrevet en artikkel med tittelen Den glemte Mathias Skeibrok. Hans argumenter for denne karakteristikken er blant annet at Skeibrok ikke omstilte seg til den nyromantiske stilen som på 1890-tallet ble betraktelig mer populær enn realismen og dermed tidlig mistet sin fremtredende posisjon. Hans tidlige død i en alder av 44 år satte også en brutal stopp for et hypotetisk uforløst videre potensial. I tillegg, hevdes det, har den tradisjonelle figurative skulpturen uavhengig av stilart lenge spilt en underordnet rolle i kunsten og ofte blitt ansett som litt gammeldags og lite relevant. Ikke minst skulle den unge eleven, Gustav Vigeland, med tiden bli så fremtredende at han totalt overskygget dem som hadde kommet før han.

Men det finnes et sted hvor Mathias Skeibrok definitivt ikke er glemt og det er ved kunstnerens hjemsted. Lista museum, som inngår i Vest-Agder-museet, ligger bare et steinkast nedenfor gården hvor han vokste opp og har flere av hans beste verk i samlingen. De fleste her ute kjenner til, og er stolte av listaværingen som brøt med de tradisjonstunge lokale yrkene innen fiske eller jordbruk og i stedet dro til hovedstaden og senere verdensbyen Paris for å perfeksjonere sitt kunstneriske håndverk.

Det var under et tre år langt opphold i Paris (1876-79) han utformet skulpturen som skulle markere hans profesjonelle gjennombrudd, Ragnar Lodbrok i ormegården (1977), inspirert av nordisk mytologi, med nybarokk og patosfylt utførelse. Han utforsker også andre måter å uttrykke seg på og noen år etter, under samme opphold, skaper han Moderen vaager (1879). Her begynner han å bevege seg mot den avdempede naturalismen han senere blir kjent for. I brev til Peder Tønnesen Kylleberg, en god venn fra hjemtraktene, forteller han om både ensomhet og lange arbeidsdager: ”Du kan tro at naar jeg ligesom i Aften sidder ganske ensom i mit atelier uden et Menneske at tale med, her hvor alt er fremmed, da føler jeg mig mere ensom i denne store Verdenstad end jeg nogentid gjorde ifjor Vinter hjemme” og “Jeg arbeider fra lyst til mørkt, stundom Natten ogsaa.” Brevet er gjengitt i sin helhet i Lista museums årbok for 2015 og vitner om den svært gjenkjennelige følelsen en nordmann vokst opp på et lite sted ved havet kan få av å møte noe så stort og overveldende som Paris i all sin prakt.

At han ikke bare har følt seg ensom men også sterkt inspirert er det imidlertid liten tvil om, og han vender tilbake flere ganger. I 1983, igjen i Paris, skaper han det flere regner som hans viktigste værk, Træt. Her har han fortsatt det han begynte på med Moderen vaager og gått bort fra det dramatiske og svulmende, til fordel for en stille og detaljfokusert hverdagsrealisme. Skulpturen viser en ung jente som har sovnet sittende på en stol med kardene i fanget. De følsomme små detaljene, som måten fingrene på ene hånden hviler i stoffet på kjolens halsåpning, er utført med noe som kan ligne kjærlighet fra skaperens side og motivet sies da også å være inspirert av hans søster. Kokkin beskriver Træt som et høydepunkt innen realistisk billedhuggerkunst.

Skulpturen har blitt vist frem for lokale og besøkende ved flere anledninger. Tidligere hadde Lista museum en kunstavdeling med gratis inngang hver søndag og for dem som var villig til å betale var det også på hverdager muligheter for å nyte kunstneriske inntrykk. I katalogen for samlingen står det som følger: “Om hverdagene vises kunstgjenstandene frem av Frøken Martha Thorkildsen, Solheim, som da treffes i sparebankbygningen på Vanse. Til henne betales kr. 0,50 av hver person som hun viser kunstsamlingen frem for.”

I 2021 fikk Skeibrok en utstilling i Lista museums nybygg på Nordberg Fort, kalt Skeibroksalen, og igjen kan skulpturene beskues kostnadsfritt på søndager for alle som dem som ønsker å ta turen innom. Skreibroksalen er en feiring av Mathias Skeibroks liv og virke. Blant de utstilte verkene finnes flere byster av både kjente personligheter og Skeibroks nærmeste, statuetter som tidligere nevnte Moderen vaager (1879) og Træt (1883) samt Fredløs (1886), en skildring av en plaget mann på flukt. Det spesielle her er at Skeibrok har benyttet et komposisjonsprinsipp som ble mye brukt i barokken hvor skulpturen bare er ment å bli sett forfra. Fra andre vinkler mister den mening da all spenning og nerve forsvinner. Det er som et frosset øyeblikk fra en dramatisk filmscene hvor betrakteren må forstille seg omgivelsene og øyeblikket hvor den forfulgte er i ferd med å bli innhentet.

Selv om Fredløs er barokk i sin komposisjon, er den fullt ut realistisk i ånd og uttrykk, og den glir friksjonsfritt inn i 1880-årenes realisme. Skeibrok har i Fredløs maktet å kombinere sin uttalte målsetning om å gi de menneskelige følselser form, med et saga-historisk motiv (Kokkin, s.118).

Selv om Skeibrok levde et kunstnerliv med lange opphold i storbyene beholdt han alltid hjemstedet i sitt hjerte. På Lista stod den muntlige fortellertradisjonen sterkt til godt ut på 1800-tallet og humoren var, som den gjerne er blant dem som har sitt levebrød på sjøen, ganske så ramsalt og frodig. Her ble det, i følge Kokkin, fortalt "hikstorier" som var en salig miks av eventyr, overtro, sladder og en liten dose sannhet iblandet det hele.

Spesielt Pitter Reinert og Tønnes Mann var kjent for å kunne lire av seg noen fantastisk gode skrøner, og særdeles underholdende som disse Lista-fortellingene var begynte Skeibrok å skrive dem ned rundt 1880-tallet. Historiene ble nedskrevet på dialekt, og prosjektet ble sterkt oppmuntret av Arne Garborg, som var en nær venn av Skeibrok via hans politiske engasjement for Venstre. Garborg publiserte fortellingene i sin avis Fedraheimen, med tilhørende ordforklaringer for alle dem som ikke snakket "listersk". I Paris hadde Skreibrok møtt Theordor Kittelsen og i 1891 og 1894 ble fortellingen samlet i to bøker kalt Sandfærdige Skrøner og Nye og sandfærdige Skrøner, hvor Kittelsen stod for illustrasjonene. Begge bøkene fikk en varm motagelse og har blitt utgitt i flere opplag hvor fortellertradisjonen fra Lister lever videre, om enn i en ny form. Kokkin siterer Johan Borgen der han beskriver disse skrønene som "koselig-groteske" og en kilde til varig morskap. Med andre ord, et kjærlig skråblikk fra Listas store sønn.

Kokkin, Jan. Mathias Skeibrok. Mytologi og realisme. Vanse: Klokkhammer Forlag, 2012.

Kokkin, Jan. "Den glemte Mathias Skeibrok". I Årbok 2011, s.43-49. Lista Museum, Vest-Agder-museet, 2011.

Skeibrok, Mathias. "Mathias Skeibrok: Brev fra Paris". I Årbok 2015, s.30-33. Lista Museum, Vest-Agder-museet, 2015 (NB. brevet er bare kjent gjennom en avskrift v/Abraham Vere, utlånt av Anders Vere).

Utstillingskatalog, Lista museum, kunstavdelingen (ikke datert).