Nils Sunds fonografsylindre

De seks sylindriske eskene lå sammen med åtte andre esker med fonografsylindre oppi. Disse åtte hadde etiketter i ulike varianter som tilsa at de var kommersielt produsert og ment for salg. De seks eskene med fornavn og årstall og en av de åtte kommersielt produserte eskene kom fra bokhandler Nils Sund. Det var altså 7 fonografsylindre som ikke kom fra Nils Sund. Deres opprinnelse er ukjent.

Fonografen var blant de første oppfinnelsene som gjorde Thomas Alva Edison virkelig berømt. Oppfinnelsen skriver seg fra 1877, og dens oppfinnelse var så uforståelig at han fikk kallenavnet «The Wizard of Menlo Park». Edison lagde en innretning for å ta opp og spille av lyd på tinnfolie som var rullet rundt en metallvalse. Ved opptak ble lydbølgene samlet i en trakt som endte opp over en tynn plate som vibrerte av bølgene. Platen var festet til en liten nål som risset lyden inn i folien. Slik svarte fordypningene fra nåla til lydbølgene. Ved å spille av valsen med folien på samme hastighet, ville man få høre det samme som var spilt av. The Menlo Park museum har flere videoer på YouTube hvor de viser hvordan fonografen virker og hvordan man tar opp lyd og spiller den av igjen.

Edisons fonografsylinder var egentlig tenkt som en slags diktafon, men det var som musikkopptaker den ble mest populær. Nå kunne man høre musikk uten musikeren tilstede. Tinnfolien Edison hadde brukt kunne bare spilles av noen få ganger og den gikk lett i stykker. Det ble Chichester Bell og Charles Summer Tainter, under finansering av Alexander Graham Bell, som skulle ta neste skritt i utviklingen. De la voks rundt en hylse av kartong. Med Bell og Tainters forbedrede utgave i 1886 ble fonografen for alvor tatt i bruk som et apparat for å ta opp og spille av musikk. Edison startet på samme tid å eksperimentere med voks, og da han i 1902 fant en måte å støpe av en ferdig sylinder for å lage flere kopier, kunne musikken for alvor spres rundt i verden.

De private opptakene fra Nils Sunds familie er av typen brun voks (oppfunnet i 1895), fra det franske selskapet Pathé Records. Voksruller for private opptak ble markedsført med at de var gjenbrukbare. Man kunne ta opp lyd opp til 100 ganger ved å skrelle av det ytterste laget for hver gang. De kommersielt produserte innspillingene er fra ulike stadier i den videre utviklingen av voksrullene. Felles for disse siste er at innholdet er preget inn i kanten av rullen, slik at man ikke trenger beholderen for å kjenne innholdet.

Det eldste opptaket med fonograf i Norge skal, ifølge Vidar Vanberg, være en salme fremført av Peder Larsen Dieseth i 1879 ved Tivoli i Kristiania. Vanberg er forfatteren bak "Norsk lydhistorie 1879-1935. Historikk og veiledning i innsamling, registrering og anvendelse av historiske lydsamlinger" fra 1999. Boka gir en innføring i den tidligste lydhistorien i Norge, som starter med opptaket i 1879. Dette var bare to år etter at fonografen var funnet opp og ett år etter det var tatt patent. Dieseth etablerte snart en egen musikkhandel i Kristiania, hvor han blant annet solgte fonografer og fonografsylindre, og folk kunne komme og lytte. Noen av sylindrene fra Dieseths musikkhandel er bevart ved Museene i Akershus.

Salget i Norge var sannsynligvis lavt før 1900. Det var begrensede opptaks- og avspillingsmuligheter og det var ikke for hvem som helst å kjøpe seg en fonograf. Flere av teater- og varietéartistene i Kristiania før århundreskiftet skulle imidlertid bli fonograf- og grammofonstjerner.

Fonografsylindrene i Haugalandmuseet viser at det var stor variasjon i innhold. Innholdet stemmer allikevel godt overens med Vanbergs opplisting av hva som var populært, i boka «Norsk lydhistorie 1878-1935». Revyer, viser, småhistorier, skrøner, trekkspillmusikk, militærmusikk, folkemusikk, opera og klassisk sang var vanlige sjangere på fonografsylindre. Viser, lyrikk og komikk skal ha vært like vanlig som klassisk musikk. Vi kan kanskje også se for oss at det litt muntre kan ha slått godt an blant tilhørerne på lageret til Sunds bokhandel i starten av 1900-tallet, slik som Old Oaken Bucket fremført av The Edison Quartet første gang i 1899. De tidligste opptakene skal ha startet med en introduksjon av musikkstykket og sangere, slik vi hører i opptaket under.

Blant fonografsylindrene til Haugalandmuseet finner vi sangtitler som «Comic Song» fra musikalen «Fifthy Miles from Boston», «The Rosary», «Old Oaken Bucket» og «Fäfang, Ønskan». Det er to fiolinfremføringer og en orkesterfremføring. Flere av sangene og orkesterfremføringen har en lystig og glad tone. Fremføringene finner vi igjen i nummererte oversikter på internett, blant annet fra USCB Cylinder Audio Archive, som gjør det mulig å finne ut av artister, musikkgrupper og første mulige produksjonsdato.

Sund beskriver hvordan han i starten kjøpte opptak fra en varietésanger i Kristiania. Sangeren var sannsynligvis Adolf Østbye. De tre titlene Sund nevner finner vi nemlig igjen i Østbyes repertoar. Adolf Østbye var revyartist og blant de mest kjente visesangerne i sin tid. Fonografrullene gav han ut fra 1889 til 1904 via sitt eget selskap, Østbye Record. Flere av Adolf Østbyes sanger er gitt ut på Spotify. Dessverre er ingen av de fonografsylindrene vi har i dag fra Kristiania.

Vanberg viser til at det ble gjort private opptak i Norge allerede fra 1890-årene. Dette kunne være amerikafarere som kom hjem med en fonograf i bagasjen. Det kunne også spilles inn hilsener til og fra Amerika, og det kunne være opptak av nære familiemedlemmer. Få av disse er imidlertid bevart. Vi vet derfor lite om hva som var på disse opptakene.

Det er på tide å komme tilbake til opprinnelsen til de private opptakene. Det var rullen med min navnesøster, Madli, som gjorde at vi fant ut hvor rullene kom fra. Det var et sjeldent navn da som nå. Det var faktisk bare ett mulig treff i Haugesund, og det var Madli Sund (f. 04.04.1900), datter av Nils og Susanne Sund. Dermed falt også de andre navnene på plass. På opptakene hører vi Gunvor Sund (f. 1898), Nils Sunds søstre Bertha Sund og Anna Fostenes, deres far Kolbein Sund, Nils Sund selv, samt Sigrid og Lava. De to siste vet vi ikke hvem er. I tillegg har han tatt opp en fortelling med tittelen «Vossastukke», hvor fortelleren er ukjent.

Alle opptakene er merket med året 1902. Da var Madli og Gunvor bare 2 og 4 år. Det forklarer kvaliteten på fremføringene. Madli kan ikke ha vært mer enn 2 1/2 år da hun sang inn «Glade jul» og «Å jul med din glede». Ikke rart hun ikke alltid traff tonen og strevde med teksten! På opptaket under synger Madli «Å jul med din glede». Faren, Nils Sund, hjelper mer og mer til før han selv synger den kjente folkevisa «Per Spelmann».

Nils Sund utdannet seg til bokbinder og boktrykker i Stavanger. Han ble ikke bare bokhandler, men ble også engasjert i politikken, avholdssaken og målsaken. I tillegg til bokhandelen drev han et trykkeri og et forlag, og han gav ut mange postkort med lokale motiv.

Nils Sunds familie kom fra Karmøy til Haugesund. Faren, Kolbein Nilsson Sund (C.N. Sund), hadde prøvd seg med mye ulikt, først som lærer, deretter kolonialhandler, dampskipeier (byens første dampskip) og fabrikkeier (oljeklede og sydvester). Både far og sønn ser ut til å ha turt å tenke nytt i jakten på et levebrød.

Bertha Sund var lærerinne og politisk aktiv. Hun ledet KFUKs kor, etablerte byens første barneteater, var en del av kirkekoret og hadde soloopptredener. I opptaket under kan det være Bertha som synger «No ser et atter slike fjell og dalar» av Aasmund Olavsson Vinje. Diktet ble tonesatt av Edvard Grieg i 1880, og ble en populær melodi.

Med unntak av fortellingen som har fått tittelen «Vossastukke», er følgende sanger sunget inn på de private opptakene: * Glade jul * Å jul med din glede * Per spelmann * Her kommer dine armer små * Lille Lotte * Å var jeg en sangfugl * Smaasporven gjeng i tunet * Kråkevisa (Mannen og kråka) * No ser eg atter slike fjell og dalar (Ved Rondane) * Reven og bjørnen/Revens arvegods * En uidentifisert sang

De kommersielt produserte fonografsylindrene var myntet på et voksent publikum. I sylindrene fra Nils Sund får vi et innblikk i datidens populære barnesanger og julesanger, sjangre som ikke ser ut til å være dekket av sylindrene i salg. Det var altså en forskjell på den musikken man kjøpte inn og den som ble fremført i de private hjem. Flere av familiens Sunds barnesanger lever videre i dag, som «Per spelmann» og «Her kommer dine armer små». «Lille Lotte» og «Smaasporven gjeng i tunet», fra Arne Garborgs «Haugtussa» er sjeldne barnesanger i dag. Lille Lotte har en oppdragende tone om renslighet og høflighet, mens den koselige visa «Smaasporven gjeng i tunet» nok hadde trengt en fornying av språket for at barn skal ha glede av den i dag. «Å var jeg en sangfugl» har kanskje et større potensiale for å leve videre i barnekulturen, så lenge vi tar den i bruk. Per spelmann ble spilt inn hele tre ganger. Det er blant de mest kjente folkevisene vi har. Med fengende takt og enkle vers er den fremdeles en del av dagens barnekultur. "Reven og bjørnen" er ute av bruk i dag. Også denne visa har en fengende takt og en god fortelling, men med røtter tilbake til middelalderen blir teksten vanskelig å forstå.

Jula er en tradisjonsbunden tid, og det er kanskje ikke så overraskende at de to julesangene «Å jul med din glede» og «Glade jul» er like aktuelle i dag som da.

Fortellingen "Vossastukke" har vi dessverre ikke klart å tyde, men det kan høres ut som en skrøne eller humoristisk fortelling ut fra tonefallet. I og med at Nils Sund var en ivrig målmann ville det vært spennende å tyde dialekten i opptaket. Kan Sund ha tatt opp vossadialekta av interesse for målsaken?

Lydopptakene gir oss et innblikk i familielivet i starten av 1900-tallet. Barn, foreldre, besteforeldre og tanter har vært sammen om å utforske denne nye oppfinnelsen. Barna spilte en fremtredende rolle. Da som nå syntes en gjerne at egne barns sang er det vakreste som finnes, og kanskje ville de gjerne la barna få vise hvor flinke de var blitt til å synge de populære sangene. Mellom sangene i opptaket av Madli og faren hører vi Madli spørre faren om sangen var bra, hvorpå faren bekrefter at «Ja, det var bra». Kanskje er det bare jeg som mener å høre en stolt undertone i svaret.

Vi kan se for oss hvor nytt og spennende det må ha vært å synge inn i fonografen, for så å høre lyden av sin egen stemme når sylinderen ble spilt av etterpå. Disse lydopptakene var nok aldri ment for offentligheten, slik de er i dag. Nå kan vi allikevel sette pris på den muligheten opptakene gir til å sette seg inn hverdagen og musikkulturen 120 år tilbake i tid, som et lite kikkhull inn i fortiden. Lydopptakene som kilde gir en helt egen nærhet til historien.

Kanskje kan publiseringen av disse lydopptakene bidra til å gi nytt liv til noen av de glemte barnevisene.

Bøker:

Jacobsen, Ruth Sommerfeldt 1945: Syng med oss! : Allsangboka for barna, s. 41. Hentet fra: https://www.nb.no/items/bb907f3783296da5e3bc8ad7a37b2dbd?page=39&searchText=å var jeg en sangfugl. Sist besøkt 15.12.2022

Nordal, Rolv, Stordal, Hans, Hulaas, Gjermund 1964: Folkeskolens sangbok 1, s. 10. Hentet fra: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032301035?page=1. Sist besøkt 15.12.2022

Sund, Nils 1951: Eg minnest. Sunds forlag. Hentet fra: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111608115. Sist besøkt 15.12.2022

Thoresen, Børt-Erik 1976: Viser ved peisen, s. 38. Hentet fra: https://www.nb.no/items/78c79ad9258a2ff07300da9301ada2a2?page=41&searchText=kråkevisa. Sist besøkt 15.12.2022

Vanberg, Vidar 1999: Norsk lydhistorie 1879-1935 : historikk og veiledning i innsamling, registrering og anvendelse av historiske lydsamlinger. Nasjonalbiblioteket. Hentet fra: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021204112. Sist besøkt 15.12.2022

Nettsider:

Bokselskap.no: TSB F 63 Revens arvegods: https://www.bokselskap.no/boker/skjemteballadar/tsb_f_63_revensarvegods. Sist besøkt 15.12.2022

Library of Congress: History of the Cylinder Phonograps: https://www.loc.gov/collections/edison-company-motion-pictures-and-sound-recordings/articles-and-essays/history-of-edison-sound-recordings/history-of-the-cylinder-phonograph/. Sist besøkt 15.12.2022

Rogalyd: Berta Sund. http://rogalyd.no/artist/berta-sund-1874-1941. Sist besøkt 15.12.2022

Sandnes folkedanslag.no: Smaasporven gjeng i tunet. https://www.sandnes-folkedanslag.no/wp-content/uploads/2015/01/Smaasporven-gjeng-i-tunet.pdf. Sist besøkt 15.12.2022.

Store norske leksikon: Haugesund. https://snl.no/Haugesund. Sist besøkt 15.12.2022

UCSB Cylinder Audio Archive: https://cylinders.library.ucsb.edu/index.php. Sist besøkt 15.12.2022

Wikipedia: Thomas Alva Edison. https://en.wikipedia.org/wiki/Thomas_Edison. Sist besøkt 15.12.2022