Hallingbunaden mørke sidtrøyer - fiskekjølkjer fotografert i Hagaled Gjestegård, Nesbyen 21. mai 2008.
Hallingbunaden mørke sidtrøyer - fiskekjølkjer fotografert i Hagaled Gjestegård, Nesbyen 21. mai 2008. Søm og foto Vibeke Hjønnevåg

Hallingbunaden mørk sidtrøye - fiskekjølkje og bruken av den i Hallingdal

I Hallingdal har en i hovedsak tre slags mannsbunader.

Det er:

1. Svarte "sylvknappekleu".

2. Utsauma kvittrøyebunad eller "brudgomsbunad" med hvit sidtrøye-steglatrøye.

3. Mørk sidtrøye også kalt fiskekjølkje.

Den mest brukte mannsbunaden i Hallingdal idag (2022) er "sylvknappekleu" eller "korttrøyekleu"med svart trøye og vest som begge når godt og vel ned til livet. Svart kne- eller langbrok hører til. Det er sølvknapper i trøye, vest og på utsida av kneet på knebroka.

Kvittrøyebunaden med kvit utsauma steglatrøye, raud vest med sølvknapper og utsauma svart knebrok brukes også. Den blir gjerne kalt brudgomsbunad og/eller spelemannsbunad fordi den har vært brukt av brudgommer og spelemenn og dermed fått navn.

I nedre deler av dalen, Flå og Ytre-Nes, har en tatt opp igjen bruken av ei svart sidtrøye, kalt fiskekjølkje. Alle de tre nevnte bunadene er staselige kledninger, men jeg syns de mørke sidtrøyene på en måte gir kledningene mer "karakter". Den utsauma kvite sidtrøya-steglatrøya kan i noen tilfelle bli litt outrert, mens den mørke fiskekjølkjen er anvendelig ved de fleste anledninger. Bunadsbøker og bunadsbrosjyrer angir at fiskekjølkjen er mest kjent fra Flå og Ytre-Nes, samt Krødsherad, Sigdal og Eggedal utenfor Hallingdal. Den er også brukt i Valdres.

Når de mørke sidtrøyene omtales legges det ofte til: "En kjenner den også fra de øvre bygdene". Dette gjorde meg nysgjerrig. Jeg ville prøve å finne en fiskekjølkje som var typisk for den tida da trøya ble brukt i hele dalen. I utgangspunktet var målet mitt å få laget et mønster slik at jeg kunne sy en slik trøye til mannen min. Et annet poeng er at sidtrøyer som fiskekjølkjen ble brukt samtidig med at kvinnene brukte rukkastakk. Med den interesse som en nå ser for rukkastakken, kunne det være interessant å vite litt mer om en av de samtidige kledningen til mennene.

Definisjon på fiskekjølkje

Den gamle kvite steglatrøya, gråtrøya er eldre enn den mørke sidtrøya eller fiskekjølkjen. På Hallingdal Museum er det flere gamle kvite steglatrøyer. Disse har alle tre kiler som gjør at trøya blir videt ut, eller utstegla, men to av kilene er plassert under ermene og bare en kile er plassert midt bak i ryggen. Alle er pyntet med broderier, men ingen har så mye borderi som de "nyere" kvite brudgom- eller spelmannstrøyene. På den mørke sidtrøya er alle tre kilene plassert bak på ryggen.
Den mørke sidtrøya er antagelig en videreutvikling av den kvite steglatrøya eller gråtrøya.

Fiskekjølkjen er ei sidtrøye av mørk vadmål eller klede. Eldre og yngre trøyer er sydd av vadmål, men noen yngre trøyer er sydd av et grovt børstet klede. I denne artikkelen bruker jeg navnene mørk sidtrøye og fiskekjølkje om hverandre når jeg omtaler disse trøyene. Navnet fiskekjølkje har bare vært brukt i Nedre Hallingdal når denne type trøye har blitt omtalt. I øvre Hallingdal kalles denne type trøye for mørk sidtrøye. Svart er vanligst, men en finner også mørkblå og mørkbrun. Trøya er kanta med svart eller mørk brun fløyel. Se bilde 1 (a-c) Ermene er trange med påsydde fløyelskanta ermebryninger/aksleskoninger. Kragen er en fløyelskanta ståkrage. På ermene og langs begge trøyeslaga er det pynta med knapper, gjerne i sølv, men også tinn og messing. Lengden er godt ned på sete. Ryggen har gitt trøya navnet. Den er satt sammen av tre stykker samt to innsydde kiler. Framstykkene går også godt bak på ryggen. De to kilene danner sammen med midtstykket tre store folder i ryggen. Mellom foldene er det på hver side et smalt krumt stykke. Disse har fasong som kjelkemeier og det er nok de som har gitt trøya navnet fiskekjølkje.

Bilde 1 Hallingbunaden mørk sidtrøye "fiskekjølkje" med knebrok, hvite sokker og høg hatt. Ryggen har gitt trøya navnet "fiskekjølkje". Den har 3 store kiler i ryggen og med 2 "smale meier". Dette er en kopi av trøye med gjenstandsnummer DAG 41 som er på Dagali Museum. Søm og foto Vibeke Hjønnevåg Attribution-NonCommercial-ShareAlike (CC BY-NC-SA)
Bilde 2 Hallingbunaden mørk sidtrøye "fiskekjølkje" sett fra siden. De 3 kilene i ryggen står ut. Trøya er en kopi av ei gammel trøye DAG 41 som er på Dagali Museum. Søm og foto Vibeke Hjønnevåg Attribution-NonCommercial-ShareAlike (CC BY-NC-SA)
Bilde 3 Hallingbunaden mørk sidtrøye "fiskekjølkje" sett forfra. Trøya og vesten er kopier av draktplagg etter Aslak Guttormsgard som nå er på Dagali Museum. Trøya DAG 41 og vesten DAG 43. Søm og foto Vibeke hjønnevåg
Bilde 4. De ulike mønsterdelene av en fiskekjølkje (DAG 41) før klipping. Vibeke Hjønnevåg

Delene er nummerert fra 1-12. Mønster- del nr. 1, 3, 4 og 5 er ryggstykkene og som gjør fiskekjølkjen spesiell. Nr. 1: Kiler på sidene bak, Nr 2: Framstykke som går bakover under armene, Nr. 3: ”7-tall” eller ”meie” stykke, Nr. 5: Øvre del ryggstykke, Nr. 4: midterste kile (henger sammen med nr. 5), Nr. 6: Overarm, Nr. 7: Underarm, Nr. 8: Krage, Nr. 9: Bryning på skulderen, Nr. 10: Kantstykke framme, Nr. 11 og nr. 12 er innlegg nede på armen ved knapphullet og knappen.

Den orginale trøya DAG 41 en svært liten i størrelse. Mønsteret måtte derfor graderes opp når jeg skulle sy den til mannen min og kunder. Jeg tar ikke for meg gradering her, men som en digresjon kan nevnes at da jeg skulle gradere opp en liten trøye fant jeg ut at en ikke måtte forandre på bredden av "meiestykkene" ellers mistet ryggen mye av sin karakter. Økningen på ryggen må en mest ta på den bakre delen av framstykkene. Blir trøya lengre, kilene lavere eller framstykkene ikke går så langt bak, rettes "meiestykkene" ut og blir bredere. Meiefasongen blir mindre tydelig eller forsvinner helt.

Fiskekjølkjen viser slektskap med stegletrøyene slik som den kvite stegletrøya i Sigdal og med gråtrøya i Numedal. Det er også likhetstrekk med sjartetrøya for karer som en finner i nedre Valdres / Begnadal og med Ringerikskofta / "Ringeriksfrakken". De mørke sidtrøyene vi kjenner fra Valdres, Ådal og Ringerike er noe sidere enn de vi kjenner fra Hallingdal, men de er bygd opp av de samme elementene med ståkrage, sølvknapper på stolpene framme, 2 smale meiestykker og 3 kiler i ryggen. Trøyene som sys på Ringerike Folkedraktsøm kalles Ringeriksbunad. Valdres Folekedraktsaum kaller trøyene de syr sjarte-trøye fra Nedre Valdres.

Kildetyper

Plagget:

Selve plagget er den viktigste kilden. Har en et gammelt plagg får en svar på materialbruk, snitt, sømtyper og syteknikk. Er det flere plagg kan en se på variasjonen i de nevnte egenskaper. Men en får ikke svar hvordan plagget ble brukt, ved hvilke anledninger eller sammen med hvilke andre draktdeler. Plagget i seg selv kan heller ikke alene brukes til tid- og stedfesting, utover eventuelle trekk som er typisk for et område eller tidsperiode.
Plaggene er gjerne spredt på flere museer og rundt om i privat eige. Det ville bli arbeidskrevende hvis en skulle se på hvert enkelt plagg. I mange bygder er det heldigvis utført bunadsregistreringer av draktplagg i privat eie. I praksis vil en derfor basere seg på de beskrivelser og eventuelle bilder en finner på kartotekkort fra slike registreringer og i museenes arkiver. På kortene finner en også gjerne opplysninger gitt om hvem plagget opprinnelig har tilhørt.

Bilder:

De eldste figurative framstillingene finner en på dekorativ maling utført på interiør som tak og vegger, eller på inventar som kister og skap. Dette er arbeider utført av bydekunstnere som ikke har vært særlig skolert i portrettmaling, men de er ofte nøye med å få fram detaljer ved draktene som ble brukt. Slik dekorativ maling er også oftest datert slik at en vet når draktene har vært i bruk.

Med den nasjonale oppvåkning først på 1800-tallet får en omreisende kunstnere som tegner folk og folkeliv. Deres framstillinger, det være seg tegninger, akvareller eller andre teknikker, er de første detaljerte framstillinger en har av våre folkedrakter. Men framstillingene er få og her er det flere fallgruver. Kunstnerlån og omtegning av motiver var vanlig. Kunstnerne kunne også ha med seg egne draktplagg som de syntes høvde godt og som de utstyrte modellene med. Heldigvis er disse framstillingene samlet og kommentert (Noss 1970, 1973, 1981) så en unngår disse feilkildene.

Med fotograferingen kommer et mye større materiale. Dette var før bildemanipuleringens tidsalder, så det en ser er også det de hadde på. Vel hadde de ofte tatt på seg sine fineste klær, men de kledte seg neppe uhøvelig i forhold til det som var draktskikken. I begynnelsen ca. 1870 var vel fotoet begrenset til de høyere sosiale lag. Men fra 1880 ser det ut til at fotoet er ganske utbredt. Snart fikk en også fotografer rundt omkring som prøvde å skildre folkelivet og også fikk med seg bilder av de laveste sosiale lag. Fotoet er pålitelig, men ofte er mye informasjon gått tapt. Ofte vet en ikke hvem som er avbildet og dateringen er mangelfull. Men den geografiske stedfesting kan en gjerne gjøre ut fra hvor fotoet ble funnet, og en får verdifull informasjon om en draktskikks utbredelse.

Kirkebøker, folketellinger, skifter o.l.:

Disse gir ikke opplysninger om plagget, men om eieren. En finner når han er født og når han dør. Viktige begivenheter som konfirmasjon og ikke minst bryllup kan tidfestes. Ofte kostet en på seg nye klær til slike anledninger. Jeg har begrenset bruken min til kilder som er digitalisert, og lett tilgjengelig på internett (Digitalarkivet), eller jeg har hentet opplysningene fra bygde- og slektsbøker.

Sekundære kilder:

Bygde- og slektsbøker har samlet mye viktig informasjon. En sparer mye tid på å slippe å gå til primærkilder som kirkebøker for å finne opplysninger om eieren av et plagg. En del skifter og de klesplagg en finner der er gjerne beskrevet. Dette er ellers tungt tilgjengelige opplysninger fordi skiftene gjerne er tunge å tyde, både selv skriften og selve ordene. Ofte har også bøkene egne kapitler om draktskikk. Her er det samlet utsagn og skildringer fra mange hold.

MATERIALE. Hva jeg fant og hva jeg ikke fant (2005)

Tabell 1. Materialet av fiskekjølkjer forsøkt gruppert etter utseende i en type med høye kiler og en type med lavere kiler.

Jeg gikk gjennom arkivet til Norsk institutt for bunad og folkedrakt (B&F) og plukket ut registreringene de har på fiskekjølkjer. Videre var jeg i kontakt Dagali museum, Hol bygdemuseum og Hol Bygdearkiv ved Gro Randen, Hallingdal museum, Drammens museum, samt søkte jeg igjennom det materialet som Norsk folkemuseum har på Digitalt Museum. Alle disse stedene fant jeg en eller flere fiskekjølkjer. For Hemsedal var jeg i kontakt med bunadsnemda ved Berit Marie Sørhøy og Hemsedal Bygdatun ved Guttorm Larsen. Det er ikke registrert fiskekjølkjer i Hemsedal hverken i privat eie eller på museet. I Gol har de heller ikke funnet fiskekjølkjer (Ingebjørg Flaget muntlig med 2005.) Det samme gjelder for Ål, ingen fiskekjølkjer hverken i privat eie eller på museet (Gro Randen muntlig meddelelse 2005). Tilsammen fant jeg 27 fiskekjølkjer fra Hallingdal. Disse har jeg satt opp i tabell 1. De er gruppert etter bygd eller område de er funnet i, og i tre grupper etter utseende. I tabellen er også satt opp et sammenligningsmateriale fra Krødsherad, Sigdal og Eggedal. Alle disse er fra registreringer av plagg i privat eie.

Vi ser av tabell 1 at av den antatt eldste typen med bl.a. høyest kiler i ryggen har vi 11 plagg fra Hallingdal. Alle disse er på museum: 1 på Dagali museum, 5 på Hol bygdemuseum, 3 på Norsk folkemuseum og 2 på Hallingdal museum, Nesbyen (2005). Men i Eggedal er det en av denne typen i privat eie som skal ha tilhørt Tomas Frøvold f. 1827. Av den antatt yngre typen med noe lavere kiler er det for fiskekjølkjene fra Hallingdal 6 i privat eie og 7 på museum. For Sigdal, Eggedal og Krødsherad er det 15 stykker i denne gruppen. Noen trøyer var vanskelig å plassere, de hadde trekk fra begge grupper. 3 stykker, alle antatt fra Nes, havnet her. For Sigdal, Eggedal og Krødsherad var det 7 plagg som havnet her.

Bilder

Jeg har ikke foretatt noen omfattende gjennomgang av bilder. Jeg har begrenset meg til å se gjennom bildearkivet ved B&F, ved Hallingdal Museum, Digitalt Museum ved Norsk folkemuseum samt Galleri NOR. Videre har jeg bladd gjennom bøker med draktakvareller og tegninger (Noss 1970, 1973, 1981), bygdebøker og noen bøker med gamle fotografier fra Hallingdal. Bildene med fiskekjølkjer som jeg fant har jeg satt i tabell 2.

Dessverre har jeg ikke tatt meg frihet til å vise bildene jeg har funnet i bøker og på internett i denne artikkelen. Men jeg har oppgitt hvor bildene er.

Tabell 2. Billedlige framstillinger med fiskekjølkjer. Gruppert på bygd eller område.

DISKUSJON

Jeg diskuterer det funne materiale bygde- eller områdevis og bruker rekkefølgen Flå, Ytre Nes, Hol med Dagali, Ål, Gol, Hemsedal og til slutt Nes som jeg vil legge mest vekt på.

FLÅ

Den eldste framstillingen jeg har funnet er et maleri på en kiste datert 1824 som har tilhørt Mari Eriksdtr. Gulsvik (1814-1851), gjengitt på bilde 5. Det framstiller en mann til hest. Han har grå eller brun sidtrøye med ståkrage. Langs framkanten er det et mørkere felt. Kanskje det skal forestille fløyel? Vi nærmer oss da fiskekjølkjen, men vi ser jo ikke snittet i ryggen.

Bilde 5. Rytter med grå eller brun sidtrøye. Maleri på kiste fra Flå som har tilhørt Mari Eriksdatter Gulsvik (1814-1851). Hun giftet seg med Erik Trulsen Frøysok i 1834. Hun er forøvrig søster av senere omtalte Ole Eriksen Kvarteig. Vibeke Hjønnevåg

Da Adolph Tidemand besøkte Gulsvik i 1849 tegnet han Ammund Kittelsvigen (1803-1856) (se tegningen i Noss 1981, side 193). Ammund har fiskekjølkje med en del eldre trekk som svært høg ståkrage og kort stolpe foran på trøya. Men stolpen er adskilt fra kragen, og det er heller ikke knapper på kragen.

Alle fotografier, de 5 fiskekjølkjene som er i privat eie i Flå, en fiskekjølkje fra Flå ved Drammen museum og en fiskekjølkje fra Flå ved Hallingdal Museum, Nes, er alle svært ensartet, se bilde 6. De er av nyere type, med for, delvis maskinsydde, noe kjøpetøy og med kilene relativt lavt i ryggen. Stolpene framme er lange og stopper der kragen starter. Kragene er lave. Det er 12 knapper, 6 på hver stolpe framme.

Norsk Folkemuseum har en fiskekjølkje NF.1992-1464 (bilde 7 a-c) som oppgis å komme fra Hallingdal. Den har filigransknapper, og den eneste plassen i Hallingdal filigransknapper har en viss utbredelse er i Flå. Dette skal komme av at en sølvsmed som bodde på plassen Udalen under Aavestrud, laget slike.

Bilde 6. En fiskekjølkje DM 4881 fra Jorde i Flå, som finnes ved Drammen museum. Den viser hvordan de aller fleste fiskekjølkjene som er fra Flå ser ut. Drammens museum
Bilde 7 a) Fiskekjølkje NF.1992-1464 på Norsk Folkemuseum oppgis å komme fra Hallingdal. Vibeke Hjønnevåg
Bilde 7 b) Fiskekjølkje NF.1992-1464 på Norsk Folkemuseum oppgis å komme fra Hallingdal. Detalj fra broderi framme på ermet. Vibeke Hjønnevåg
Bilde 7 c) NF.1992-1464 som oppgis å komme fra Hallingdal. Vibeke Hjønnevåg
Bile 7 d) Fiskekjølkje HFN 03609. Bildet viser ryggen på en gammel fiskekjølkje fra Flå som er på Hallingdal museum, Nesbyen. Fra gammel protokoll ”Sidtrøye Hallingdal Flå. 1. halvdel 17. århundre”. Vibeke Hjønnevåg

Fiskekjølkje HFN 03609 på Digitalt Museum

Det ser altså ut for at vi i Flå har hatt en eldre type, men fordi bruken har holdt seg så lenge har vi i Flå en videre utvikling som har tatt opp i seg en del nye trekk. Det eneste plagget av den gamle typen som er funnet er ved Hallingdal Museum, Nes. Det er fiskekjølkje HFN 3609 (bilde 7 d). I en gammel protokoll er den beskrevet som ”Sidtrøye Hallingdal Flå. 1. halvdel 17. århundre”. Dateringen er nok ikke så lite overdrevet, men det er sikkert et gammelt plagg, og vi må tro at det stemmer at den er fra Flå. At det har vært en slik utvikling støttes av at det finnes en trøye av den gamle typen i Eggedal, og at det finnes flere trøyer med en del eldre trekk både i Krødsherad, Sigdal og Eggedal.

YTRE NES - sør for Beiakleivi

Grunnen til at Ytre Nes skilles ut, er at det er en vanlig oppfatning at de i mange henseender har mer til felles med Flå enn med Nes. Et eksempel her er Halvor Berg fra Hol, som representerte Hallingdal på Stortinget i 1905. Han hevdet at det var vesentlige forskjeller på folket i de øvre og nedre bygder, og mente å ha sett at grensa gikk ved Beiakleivi i Nes. Det var forskjeller både for dialekt, sed og skikk. (Rønning 1981). Denne grensa ser ut til å stemme forbausende bra også for bruken av fiskekjølkjen.

Bilde 8.Mørk sidtrøye - fiskekjølkje DM 4934 fra Børtnes, Ytre Nes. Drammens museum

I bildearkivet til Hallingdal Museum, Nes fant jeg 6 bilder fra Ytre Nes av personer med fiskekjølke: Fra gårdene Ålton (2), Børdalen, Børtnes, Mehlum og Lie. Det er også bevart to plagg fra området, en i privat eie og en på Drammen museum (fra Børtnes), vist på bilde 8. Alle er av samme typen som en finner i Flå, slik som en også ser at Amund Børdalen har på bilde 9 a. Det er artig å se at også kona har full Flå-drakt. Bruken av Flå-drakt blant kvinner var vanlig, selv om en også finner mange med Nes-drak

Bilde 9 b er hentet fra fotoarkivet til Hallingdal Museum, nummer HFN Fa 8102. Her ser vi Asle og Synnøve Børtnes med sønnen Per. Asle har fiskekjølkje og sønnen er kledd i sylvknappekleu. Kona har hallingbunad fra nedre Hallingdal med blomstrete ullmusselinforkle, stuttrøye, bringeklut, silkesjal i halsen og lue med silketrøkle knytt midt oppå hodet.

Bilde 9 a. Amund Børdalen f.1846 og kona Barbo f.1849 fra Børtnes Øygardane, Ytre Nes. Han med fiskekjølkje og hun med Flå-drakt Fra arkivkortet til bunadregistreringene i Nes.
Bilde 9 b. HFN Fa 8102. Asle og Synnøve Børtnes med sønnen Per. Synnøve var tidligere gift med Peder O. Aalton. ukjent

HOL OG DAGALI

Så flytter vi oss til andre enden av Hallingdal.

I Hol og Dagali er det funnet 7 mørke sidtrøyer. Alle er av typen med høye kiler, kort stolpe, mange knapper osv. Dette er over halvparten av de 12 bevarte fiskekjølkene av gammel type. Spesielt er det forbausende når det ser ut til at plaggtypen ikke var like lenge i bruk her som lengre nedover i Hallingdal. Kanskje gamle plagg rett og slett ”holder seg bedre” når en kommer så langt til fjells; her er det luftigere, lavere temperatur, mindre insekt osv. Men trolig er vel så mye av grunnen at det private museumsarbeidet med innsamling av plagg kom tidlig i gang, slik som lærer Stensen i Dagali og Henrik Løite med Ustedalen Museum.

I Hol boka II skriver Reinton noe som også tyder på at den svarte trøya gikk tidlig av bruk: ”Brudgomsklæda til Sander Kitilson Veslegard i Sudndalen, f. 1814, goffa hans Sander Veslegard heng på Veslegard enno. Dei er annleis: Det er ei kufte av svart klæde, litt rukka i ryggen med ein breivoren krage av noko grovare ty, som vadmål; vesten er av brunt fløyels-eller plysjlignande ty med kvit lereftsrygg, sværande stutt, på framsida ei tett rad med knappar.”

På Norsk folkemuseum har de ei mørk sidtrøye som har tilhørt Tor Villand. Tor levde fra 1806 til 1897. Hvor lenge han brukte den mørke sidtrøya er usikkert. Holsboka beskriver Tor som en fremragende og begavet lærer, men også som en sjølvhøytidelig Per Degn type. At han kan ha brukt plagget noe lengre enn andre, er vel ikke helt usannsynlig.

Det er bare funnet to foto i Hol Bygdearkiv som viser slike plagg (bilde 12 og 13).
Bilde 12 viser Lars J. Bry som levde 1865 til 1942. Her er Lars en gammel mann og han har på trøye HB 04901. Det er grunn til å tro at han ikke gikk slik til vanlig. Kanskje har han kledd seg ut for å vise hvordan en skreppehandler kunne se ut.
Bilde 13 viser en ukjent mann med fiskekjølkje med høy krage og korte stolper uten knapper. Bilde er fra samlingen etter fotograf T. A. Tragethon.

Bilde12 Lars J. Brye (1865-1942) iført fiskekjølkje HB 4901. Kanskje har han kledd seg ut for å vise hvordan skreppehandleren var kledd i gamle dager. Fra Holsboka 2 s 152
Bilde 13. Mann fra Hol med fiskekjølkje med høy krage og korte stolper uten knapper. T.A.Tragethon

Fiskekjølkjer på Hol Bygdemuseum og Norsk Folkemuseum

Under er bilder av noen mørke sidtrøyer som er oppbevart på Hol Bygdemusem og Norsk Folkemuseum med link til gjenstandene på Digitalt Museum. NF.1910-0392 (fra Bratåker i Hol), HB 00591 a-b, HB 01044, HB 04901 og HB 01040. Alle er av gammel type mørk sidtrøye, fiskekjølkje.

Bilde 10. Fiskekjølkjen er HB 1044 A som står utstilt i en monter på Hol Bygdemuseum mangler knapper. Vibeke Hjønnevåg
Bilde 11. Fra en utstilling på Norsk Folkemuseum. Trøya er HB 591 A og er fra Hol, resten av klærne er plukket fra andre steder i Hallingdal. Henrik Løite som hadde Ustedalen museum kjøpte trøya av Ole Røo. Hol Bygdemuseum kjøpte trøya i 1917 av Ustedalen museum. Dette er ei gammel trøye for kilene går høyt opp i ryggen og sømmene oppe i ryggen er buede på samme måten som på kneppatrøyene som damene brukte. (Bildet fra kartoteket til B&F) Norsk Folkemuseum

DAGALI

Grenda Dagali hører geografisk til Numedal. Administrativt hørte den fra gammelt av til Rollag, så til Uvdal, men fra 1944 har den hørt til Hol. Det er kanskje ikke helt unaturlig å regne noe av draktbruken her som en utløper fra Øvre Hallingdal, spesielt når det ene eksemplaret av en fiskekjølkje som er funnet, ikke er fra selve Dagali, men fra Sør-Skurdalen. Den ligger jo i forlengelsen av Nord-Skurdalen som alltid har soknet til Hol.

Fiskekjølkje DAG 41 på Dagali museum har tilhørt Aslak Guttormsen Guttormsgård, Søre Skurdalen. Han levde fra 1793 til 1873. I 1851 gifta han seg. Fiskekjølkjen ble gitt Stensens samlinger (senere Dagali museum) i 1924 av svigerdatteren, Kari Vebjørnsdatter Guttormsgård. Ved registrering i protokollen har Stensen følgende kommentar: ”Et interessant minne fra gamle dager. Viser hvordan mannsdrakten så ut”. Dette viser at Stensen går god for at det var slik mannsdrakten så ut. Men at det var lenge siden. Sammen med fiskekjølken ble det også gitt en vest og en stutt-trøye som hadde tilhørt Aslak. Dette viser vel at fiskekjølkjen gikk av mote i Aslaks tid, og at når han skulle gå til anskaffelse av ny trøye, kanskje til bryllupet i 1851, så var det kort-trøye han fikk sydd.

Mønsteret til den mørke sidtrøya DAG 41 er avtegnet på Norsk inst. for Bunad og Folkedrakt (B&F) i Valdres. Jeg har brukt deres mønster i arbeidet mitt med sying av denne trøya. Vadmålet i trøya er vevd på Mandal Veveri.

Vesten i trøya er på Dagali Museum (DAG 43) har også tilhørt Aslak Guttormsen Guttormsgård. Jeg tegnet av mønsteret og sydde en kopi av den gamle vesten. Vever Laila Thastum vevde kopi av tøyet. Ravknappene kjøpte jeg fra Danmark.

Bilde 14 a) Mørk sidtrøye - fiskekjølkje, kopi av DAG 41. Trøya har jeg sydd etter orginalmønsteret. Bildet viser de tre kilene i ryggen. Søm og foto Vibeke Hjønnevåg
Bilde 14 b) Mørk sidtrøye - fiskekjølkje, kopi av DAG 41. Trøya sett fra siden. Søm og foto Vibeke Hjønnevåg
Bilde 14 d) Mørk sidtrøye - fiskekjølkje, kopi av DAG 41 sett forfra. Vesten er kopi av DAG 43 som også har tilhørt Aslak Guttormsen Guttormsgård. Jeg har tegnet av mønsteret fra den gamle vesten og vever Laila Thastum har kopiert og vevd stoffet. Søm og foto Vibeke Hjønnevåg

Vest på Dagali Museum DAG 43 etter Aslak Guttormsen Guttormsgard ( 1793-1873).

Den 23. mai 2010 var jeg på Dagali Museum for å se og å tegne av vest en DAG 43. Dagny Aasberg fant fram vesten til meg. Vest DAG 43 er dobbeltspent, 4 knapper og 4 knapphull på hver side med 8 ravknapper. Den har stående krage og 2 lommer. Øvest kan den kneppes helt opp, men den øverste delene er lagt til hver sin side som slag og kneppet i knapp som er festet litt under kragen på vesten. Vesten har totalt 12 ravknapper.

Vest på Dagali Museum DAG 43 etter Aslak Guttormsgard. Dagali Museum 23. mai 2010. Vibeke Hjønnevåg
Vest på Dagali Museum DAG 43 etter Aslak Guttormsgard. Dagali Museum 23. mai 2010. Vibeke Hjønnevåg
Vest på Dagali Museum DAG 43 etter Aslak Guttormsgard. Her ser vi ryggen med skinnsnor til stramming. Dagali Museum 23. mai 2010. Vibeke Hjønnevåg
Nærbilde av tøyet i vesten på Dagali Museum DAG 43 etter Aslak Guttormsgard. Dagali Museum 23. mai 2010. Vibeke Hjønnevåg

Den mørke sidtrøya DAG 41 på Dagali Museum etter Aslak Guttormsen Guttormsgard ( 1793-1873).

Den 17. september i 2005 var jeg på Dagali Museum og fikk se den mørke sidtrøya etter Aslak Guttormsen Guttormsgard (1793-1873). Dagny Aasberg fant fram trøya til meg og jeg fikk ta mange bilder av den. Den orginale trøya er mye mørkere brun enn trøya jeg har sydd.

DAG 41 på Dagali Museum etter Aslak Guttormsen Guttormsgard ( 1793-1873). Knut Rumohr Blingsmo og Dagny Aasberg holder DAG 41 mellom seg. 17. september 2005 på Dagali Museum. Vibeke Hjønnevåg
DAG 41 på Dagali Museum etter Aslak Guttormsen Guttormsgard ( 1793-1873). Vibeke Hjønnevåg
Kopi og orginaltrøye DAG 41 på Dagali Museum etter Aslak Guttormsen Guttormsgard ( 1793-1873). Knut Rumohr Blingsmo og Dagny Aasberg holder DAG 41 mellom seg. 17. september 2005 på Dagali Museum. Vibeke Hjønnevåg

Dokke med mørk sidtrøye og knebrok på Dagali museum

HFN 01292 (a-b) To bunadsdokker, ei jente og en gutt. På Dagali Museum er det ei jentedokke med hallingbunad og en guttedokke med fiskekjølkjebunad. Den mørke sidtrøya er sydd i ullstoff og kantet med svart fløyel. Den har store ermbryninger og stående krage. Vesten er rød med 3 messingknapper. Knebuksa er sydd av svart fløyel. Draktplaggene er håndsydd og har mange detaljer. Spesielt er den mørke sidtrøya på guttedokka svært nøyaktig utført.

ÅL

I Ål er det ikke funnet et eneste plagg hverken i privat eie eller på museer. Bygdebok for Ål (Svarteberg 1955) har en fyldig omtale av folkedrakten, men nevner bare den kvite utsauma sidtrøya og at den også kunne ha farger som grå, raud og grønn. Svarte sidtrøyer er ikke nevnt.

Men det finnes et par kunstneriske skildringer av svarte sidtrøyer fra Ål, Begge er kalt ”Dragter fra Aal”. Et av Eckersberg, bilde 15, og et av Frich. Frich har tegnet en mann med mørk sidtrøye, kanskje ein fiskekjølkje og to jenter i rukkastakk datert 1844. (Bildet er trykt i boka Noss 1973, side 92). Dette kan jo strengt tatt også være Hol, for Hol og Ål var et prestegjeld fram til 1870. Men kunstnerne har nok lett kunne skille soknene, de har i hvert fall klart å skille mellom Flå og Nes som også var et prestegjeld. Vi må derfor tro at det dreier seg om Ål hovedsogn, nåværende Ål. Mannen på Eckersberg bilde har en svart sidtrøye som viser alle tegn på å være en fiskekjølkje; kort svart fløyelsstolpe med knapper, høy ståkrage og ermebryninger. Mannen til Frich har en svart sidtrøye utenpå en rød korttrøye. Det er ikke godt å si sikkert om dette er en fiskekjølkje. Slagene er slik brettet at en ikke ser eventuell fløyelskanting og knapper. Det er heller ikke tydelige ermebryninger.

Bilde 15. ”Dragter fra Aal” lagd av Eckersberg (1822-70). Mannen har trolig fiskekjølkje med 8 knapper, rød vest, brodert knebukse, hvite strømper og rød kollelue. Bak mannen går ei jente med rukkastakk. I Holboka II side 586 er det bilde av samme paret, men med annen ukjent kunstner. Under tegningen står skrevet: ”Bunader frå Ål prestegjeld, fyrste halvpart av 19.h.året”. Litografi HFN 01743 ”Dragter fra Aal” lagd av Eckersberg (1822-70)

Grunnen til at det ikke finnes fiskekjølkjer bevart i Ål, kan en bare spekulere i. Den kvite utsauma sidtrøya stod nok svært sterkt. Derfor var det nok ganske få svarte sidtrøyer i bruk. Men noen må det ha vært siden vi har de to kunstneriske skildringene ovenfor. De hadde heller ikke valgt å avbilde mørke trøyer hvis de hadde vært svært uvanlige. Ålingene er kjent for å være nøysomme. Mange trøyer kan ha blitt omsydd. Det var mye godt tøy i en svart fiskekjølke som kunne brukes i de svarte stutt-trøyene når de kom på moten eller kanskje til kvinne-trøyer. De trenger jo ikke så store stykker. Ellers så var en jo heller ikke redd for å skjøte stykkene.

GOL

Gol er like tom for mørke trøyer som Ål. Og det er bare en kunstnerisk skildring. Adolph Tidemand har malt Asle Hermandson, Goel i Hallingdal, trolig i 1849. Trøya er brun og er nok av vadmål. Den har bryninger på skuldrene. Det er fløyelskanting rundt framkant og på kragen. Trøya er åpen. Langs kanten framme er det små blanke knapper, trolig av messing. Vi ser ikke trøya i ryggen, men den ligner nå sterkt på en fiskekjølkje forfra. (bildet er trykt i boka Noss 1981, side 181).

HEMSEDAL

I Hemsedal finner en hverken plagg eller bilder. Men i boka ”Hemsedal 1814-1914” (Flaten 1914) er det en interessant beskrivelse av klesbunaden og bruken av den: ”Då århundredet gjekk opp såg det menn i sidtrøye og knebrok. Sidtrøya var grå, og kallast for gråtrøye. Jamt var ho kvit. ……… Sidtrøyene vart til sist laga av svart vadmål. Eg minnest berre ein mann som gjekk med kvit sidtrøye. Ikring 1870. Eg minnest mange med svart sidtrøye. Nils Jodokk (f.1827) hadde slite både kvit og svart sidtrøye, sa han. Dei to siste menn som gjekk til kyrkja her i svart sidtrøye døde 1888 og 1889. …… Då sidtrøya var avlegs, kom rundtrøya eller stutt-trøya istaden.” (Flaten H. 1914)

Hans Flaten levde 1858 til 1930. Det første han minnest må være om lag 1865-70. Da var det bare en som brukte kvit sidtrøye, men fortsatt mange med svart sidtrøye. Siden han ordlegger seg slik må en gå ut fra at de fleste allerede da hadde gått over til den svarte rundtrøya/stutt-trøya, slik at selv om det fortsatt var en del med svarte sidtrøya, så forsvant den helt i løpet av 15-20 år. Alle plagg i materialet som er benevnt ”svart sidtrøye”, har vært fiskekjølkjer. Det må en gå ut fra at det også har vært i Hemsedal. Det betyr at bruken av svart sidtrøye holdt seg like lenge i Hemsedal som i for eksempel Hol, men likevel er ikke et eneste plagg funnet.

NES I HALLINGDAL

I Nes har en fiskekjølkjer både i privat eie og på Hallingdal Museum, Nesbyen.

Ved registreringen av private bunadsplagg som Bondekvinnelaga i Nes og Hallingdal Museum utførte omkring 1980, ble det funnet 3 fiskekjølkjer (Randen 1982). En er fra Mehlum og er omtalt under Ytre Nes. Den er nå på Hallingdal Museum (HFN 11712). Nummer 2 er senere levert inn til Hallingdal Museum, Nes (HFN 07124).

Den tredje skal fortsatt være i privat eie. Ved registreringen i 1980 er den sistnevnte gitt nr. HFN K.K. 42, opprinnelsen er ukjent, men den er ført å ha tilhørt Tollev N. Svenkerud (1835-1914). Dette er ei svært spesiell trøye. Den er av svart fabrikkvevd klede, mens foret er hvitt heimevevd ulltøy. Dette er den eneste trøya i hele materialet der hele bolen er foret. Den er håndsydd. Stolpen framme er ganske kort, omtrent 1/2-parten av lengda framme. Det er 6 knapper på hver stolpe lagd av danske sølvmynter fra først på 1700-tallet. På ermene er det 3 runde messingknapper. Kragen er høy, 7,2 cm, den går svært langt fram. Trøya er så spesiell at ved en ny registreing av plagget i 1985 (nr. Karetrøye 14/1) er det stilt spørsmål om det kan være en slags militærtrøye. Ved denne registreringen er tidligere eier oppgitt å være Ole Eriksen Gulsvik, gift på Kvarteig i Nes. Dette må være feil. Bilde 16 viser Ole Eriksen (1823-1918) i fiskekjølkje. Denne trøya har lavere krage og lengre stolpe enn den beskrevne trøya. Tollef Tollefsen (f.1878), sønn til Tollef N. Svenkerud, var underoffiser. Var det flere militære i slekta? Kanskje det er en forbindelse? Fordi trøya er utypisk blir den på en måte mindre interessant. Men kanskje kan den være en ”missing link” mellom fiskekjølkjen og et militærplagg som har påvirka fiskekjølkjen. Da blir den jo svært interessant. Jeg har prøvd å finne denne trøya, men slektningene vet ikke hvor den kan ha blitt av (2022). Antagelig har den blitt borte. Av fiskekjølkjene som finnes på Hallingdal Museum, Nes er det 3 som vi med sikkerhet vet kommer fra Nes. HFN 07124 kommer fra Hagale, HFN 02582 kommer fra Høva og HFN 03397 kommer fra Nystugu. Disse blir omtalt nærmere i tur og orden.

Bilde 16. Ole Eriksen Kvarteig og kona Ragne Liodden. Ole var fra Gulsvik og ble gift med enke Sigri Nilsdtr. på Kvarteig i Nes i 1851. Som enkemann ble han i 1885 oppattgift med enke Ragne Liodden. Dette bilde er trolig fra det året. Ole beholdt klesskikken fra Flå, og gikk med fiskekjølkje like til sin død i 1918. Fiskekjølkjen til Ole har lav krage og ganske lang stolpe, en typisk ”Flå-trøye”. Utlåner av bildet: Knut Rumohr Blingsmo

Fiskekjølkje HFN 07124 fra Hagale i Nes

Fiskekjølkje (HFN 07124) kommer fra Hagale. I 1980 var den i privat eie og ved registreringene da (O.B.2) står det at den har 12 sølvknapper. Men fiskekjølkjen fra Hagale som ble gitt museet i 1989 mangler knapper. Kan knappene være sprettet av? Det har imidlerid kommet inn en fiskekjølkje (HFN 08117) til museet i 1991 med 12 sølvknapper, men uten opplysninger om eier og hvem som har levert den inn. Denne fiskekjølkjen er veldig lik i snittet og størrelsen til HFN 07124. Kan det ha ligget 2 fiskekjølkjer i Hagale? Bilde 17 (a-c) under viser hvor like de er.

Bilde 17 a) Fiskekjølkje HFN 08117 og HFN 07124. Ryggene er helt like på disse to. Antatt at begge er fra Hagaled gjestegård. Vibeke Hjønnevåg
Bilde 17 b) Fiskekjølkje HFN 08117 og HFN 07124. Framstykkene er sydd på samme måte på disse fiskekjølkjene. Antatt at begge er fra Hagaled gjestegård. Vibeke Hjønnevåg
Bilde 17 c) Fiskekjølkje HFN 08117 og HFN 07124. Detljer framme på ermene. Antatt at begge er fra Hagaled gjestegård. Vibeke Hjønnevåg

Mørk sidtrøye - fiskekjølkje HFN 08117, "nyere" type

Mørk sidtrøye - fiskekjølkje HFN 07124, "nyere" type

Fotografier fra Hagale i Nes

Likheten mellom fiskekjølkjen til Eivind Guttormsen Hagale HFN 07124 og fiskekjølkjen HFN 08117. Begge er håndsydde med lintråd og foret med bomullstøy på samme måte. Kilene er like lange og sydd sammen like langt ned i ryggen. Kragene, bryningene og fløyelskantingene er like breie på disse to. De er så godt som identiske, men den ene er noe mer slitt.

Fiskekjølkjen (HFN 07124) fra Hagale hadde tilhørt Eivind Guttormsen Hagale (1813-1881). På Nes er det en herme etter han: ”Eg har fleire dalare en deg, sa han Eivind.” Så Eivind kan godt ha vært troendes til å ha hatt to slike stasplagg. En mer nærliggende forklaring er at den andre trøyen er etter broren Endre Guttormsen Hagale (1824-1888). Brødre er jo ofte like i vekst. Bilde 18 viser Endre iført fiskekjølkje sammen med familen. Når Eivind dør barnløs i 1881 overtar Endre også Hagale. Slik kan det ha havnet to fiskekjølkjer der på gården.

Fotografier fra Rødningen tatt av fotograf Axel Lindahl rundt 1880

På Galleri Nor er det et bilde av Hans E. Olsenbråten sitter iført en fiskekjølkje. Han var gårdsgutt i Hagale og hadde neppe et så fint plagg. Han var nok oppdresset i anledning fotograf Lindahls besøk. Fiskekjølkjen han har på seg kan være HFN 07124 eller kanskje HFN 08117?
https://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?id=51875&skjema=2&fm=4

Et annet bilde på Galleri Nor ser vi et arrangert bilde fra Rødningen. Hans E. Olsenbråten som holder hesten er iført en fiskekjølkje. Antaglig er han kledd opp i anledning fotograf Lindahls besøk. Fiskekjølkjen han har på seg kan være HFN 07124 eller kanskje HFN 08117? https://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?id=51864&skjema=2&fm=4

To ganger fotograf Axel Lindahl reiser gjennom Hallingdal, ble det ”spilt inn” noen bryllups-scener i Rødningen. Ingeborg Olsdtr. Hagale fra Rødningen tar på seg brurekledningen sin. Første gang var i 1880, siste gang om lag 10 år senere. To av bildene fra siste gangen er vist i linkene over. På det første ser vi hvordan ”kjørekaren” får skjenk. På det andre hvordan brudefølge blir tatt mot. Han som leier hesten er gårdsgutten Hans E. Olsenbråten. Ingeborg har nok latt han dresse opp i fiskekjølkjen etter mannen Endre. Eller hvis hun holdt for mye av klærne etter mannen, kan hun ha lånt bort fiskekjølkjen etter Endres bror Eivind. Bildene er trolig fra 1890. Ingeborg har da vært enke i to år. Bildene må i hvert fall være tatt før 1891, for da flyttet Hans E. Olsenbråten til Norderhov.

Jeg har spurt nåværende eiere av Hagale om det kan ha vært to fiskekjølkjer på gården. Men det kjente de ikke til.

Det neste kjente bildet er bilde 18 som viser Endre Guttormsen Hagale med familien ca. 1870. Mor til Endre var fra Nordhagen i Ytre Nes. Kanskje var det fordi han hadde mye slekt på gårder i Ytre Nes (Ålton, Nordhagen, Lauvviken) at han holdt så lenge på fiskekjølkjen.

Denne fiskekjølkjen finner en vel igjen på bryllupsskildringene fra Rødningen som ligger på Galleri Nor (omtalt tidligere). Fordi bildene er arrangert er det begrenset hva de sier om klesskikken. Men de forteller vel at ”bruden” Ingeborg som trolig har arrangert bildet, fortsatt betraktet fiskekjølkjen som et stasplagg. Eller i hvert fall at den var det da hun giftet seg 30 år tidligere.

Bilde 18. HFN Fa 612. Nes ca. 1870. Endre Guttormsen Hagale (1824-1888), og hustru Ingeborg Olsdatter Rødningen, (1837-1908). Er det fiskekjølkjen HFN 07124 eller kan det være HFN 08117 endre har på seg? Mor til Eivind og Endre Guttormsen Hagale var fra Norhagen i Ytre Nes. (Nes historielag 2001, s 280).

HFN 02582 Mørk sidtrøye - fiskekjølkje som Andres Høva ga til museet i 1957.

Fiskekjølkje HFN 02582 ble levert inn til museet i 1957 av Andres Høva. Den har hornknapper, er ufora og svært slitt. Jeg ringte (2005) til sønnen Åsmund for å spørre om han viste om det hadde vært en fiskekjølkje i Høva. Det kjente han ikke til. Han mente at en mulighet var at bestemoren som var fra Gislerud i Flå, kunne ha hatt den med seg. Faren Andres hadde vært med i museumsstyret bl.a. kjøpte han inn en del gamle ting som han ga til museet. Han kjente ikke til gamle bilder fra Høva som viste at noen gikk med fiskekjølkje. Denne fiskekjølkjen hadde derfor trolig ikke å være brukt av noen i Høva slekta.

HFN 03397 Mørk sidtrøye - fiskekjølkje fra Nystugu

Fiskekjølkje HFN 03397 ble gitt til museet av Ester Tandberg i 1975 da hun ryddet og solgte Nystugu. I telefonsamtale (2005) kunne hun ikke huske at hun hadde levert inn denne. Men hun mente at denne fiskekjølkjen kunne være etter bestemor hennes, Sissel Tandberg. Hun var med i museumsstyret i 30 år. Hun kjøpte opp en rekke ting som hun ga til museet. Sissel var datter til Endre Guttormsen Hagale som er nevnt ovenfor. Hun står lengst til høyre på bilde 18. Det kan derfor være en mulighet for at det var fiskekjølkjen til oldefaren Endre som Ester ga til museet i 1975. Men da hadde hun nok kjent til det. Den første forklaringen er vel mer sannsynlig.

HFN 03567 Mørk sidtrøye - fiskekjølkje fra Nes

Fiskekjølkje HFN 03567 skal komme fra Nes, men vi vet ikke hvem som har brukt den. Det kan godt være fra Ytre Nes.

HFN 03565 Mørk sidtrøye - fiskekjølkje antatt fra Ytre Nes

HFN 3565 kommer fra Hallingdal, men vi vet ikke hvor. Den kan komme fra Flå eller Ytre Nes.

Fiskekjølkjene vi kjenner fra Nes er av yngre type

Alle fiskekjølkjene som jeg har nevnt og som er registrert å komme fra Nes, er av yngre type, trolig fra etter 1840. Alle med unntak av fiskekjølkjen fra Høva HFN 02582 har for, men snittet på denne er som for alle de andre.

Det er få kjente bilder av menn fra Nes kledd i fiskekjølkjer. De eldste er to tegninger etter Adolph Tidemand. I 1848 tegner han Niels Ingebretsen Husemoen (1788-1873) og Aslak Næs iført fiskekjølkjer (Noss 1981 s. 183). Begge trøyene har svært høye krager og stolpene framme går i ett med kragen. Stolpene er korte, spesielt på trøya til Aslak. Trøyene er bretta slik at vi ikke ser hvor høyt knappene går, men vi ser fem knapper og hvis trøyene har seks knapper, noe de trolig har, må den sjette sitte nesten oppe på kragen. Joachim Frich som reiste sammen med Tidemand skal ha tegnet de to samme, men disse tegningen er kommet bort, og er bare kjent fra katalogbeskrivelser.

Det første kjente fotografiet er av den kjente spelemannen Knut Christensen Thoen, ”Toingen” (1818-1871). Han var fra Thoen i Nes, ei grend som ligger ganske langt nord, men som har hatt mye av ferdselen sin mot Liodden og Ytre Nes. Som voksen bodde han på Roløkken, en av de første gårdene nord for Beiakleivi. Bilde må nødvendigvis være tatt før 1871 når han døde, men neppe særlig før 1865. Fiskekjølkjen han har på her er av ”Flå-typen” med noe lav krage og ganske lang stolpe med 6 knapper.

Bilde 18. HFN Fa 220 d. Knut Christensen Thoen, ”Toingen” (1818-1871) L.K.Ødegaard

Så kommer bilde 16 av Ole Eriksen Kvarteig og kona Ragne Liodden. Han kom fra Nigarden eller Bjørnsgarden Gulsvik, og ble gift med enka på Kvarteig i 1851. Men han beholdt klesskikken fra Flå helt til han døde 1918. Han skaffet seg aldri korttrøye. Jeg har funnet han med fiskekjølkje på bilde av et bryllup på Kvarteig i 1892 og et bryllup i Søre Svenkerud i 1897. På bilde fra kona Ragnes begravelse i 1911 har han en frakk ytterst, men det ser ut som han kan ha fiskekjølkjen sin under.

Det siste bilde jeg har funnet kan en si er artig, selv om det viser en besk virkelighet. Bildet er av Halvor Sagamoen, et fattiglem som livnærte seg med å samle og selge ved. (Bildet står i Rønningen 1981, s. 313). Halvor bodde langt nord i Nes, nesten helt opp mot Dokkelva. Den fillete fiskekjølkjen han har på er vel et avlagt plagg han har fått. Han kan ha fått den hvor som helst, gjerne i Ytre Nes eller Flå for den del. Bildet må være tatt ca. 1890. Fotograf Hans Lie fra Liodden virket i Nes bare noen år like før og etter 1890. Ca. 1893 giftet han seg i Valdres og flyttet dit, for så å flytte til Vinstra i 1896. Og Halvor stakkar, han åt seg i hjel på nybakt lefse med sirup en gang midt på 1890-tallet. Bilde av Halvor bringer lett tankene over på Adolph Tidemands maleri og Joachim Frichs tegning av en annen fattig stakkar Clement Ringnæs, Krødsherad fra1848. Han hadde også en fillete fiskekjølke, men Halvor hadde i hvert fall et par fillete sko mens Clement var barbeint, så litt hadde det gått framover på 40 år.

Utvikling slik Flaten skriver

Det ser altså ut til at utviklingen på selv Nes-flata har vært lik den som Hans Flaten skildrer fra Hemsedal. Fram til 1870 er det fortsatt noen fiskekjølkjer i bruk, men dette tar helt slutt fram mot 1890. De få fotografiene som er funnet viser dette. De som holder ut lengst har gjerne en tilknytning til Ytre Nes eller Flå. Bildet av Halvor Sagamoen symboliserer på en måte at fiskekjølkjen da er helt ”ut” nord for Beiakleivi. Bare en enslig standhaftig ”flåværing” Ole Eriksen Kvarteig holder ut i nesten 20 år til.

Fra gråtrøye og sidtrøye til mørk sidtrøye-fiskekjølkje

Beskrivelsen av klesskikken i Hemsedal stemmer nok i store trekk for hele Hallingdal. Når det 1800-århundre begynner bruker mennene sidtrøyer og knebrok. Her er det nok den kvite steglatrøya eller gråtrøya det vises til. Fargerier er ikke vanlig. I 1801 folketellingen er det bare ført opp 3 fargere i hele Buskerud, alle i Bragernes. Nå var det nok flere enn de oppførte, men naturfarger som grått og kvitt var desidert vanligst på trøyer og andre plagg. Sidtrøyene ble derfor kalt gråtrøyer. Men etter hvert blir farging vanlig. I 1865 er det ført opp 30 fargerier i Buskerud, derav 2 i Nes og 1 i Ål. Svarte sidtrøyer har da for lengst blitt den vanligste og er i ferd med å vike plassen for svarte stutt-trøyer. Akkurat når de svarte eller mørke sidtrøyene med fiskekjølkjens karakteristiske snitt oppstod, er vanskelig å si. I det materialet av fiskekjølkjer som jeg har drøftet her, er det i hvert fall trøyer fra tidlig på 1800-tallet eller kanskje også litt før 1800. En kan spekuler på om fiskekjølkje-snittet kan ha vært brukt i sidtrøyer med annen farge. Men slike er ikke bevart. I bilde 26 har jeg satt sammen en bildeserie som skal vise overgangen fra den svarte sidtrøya til fiskekjølkjen slik en finner den i Flå. Sør for Beiakleivi i Ytre Nes og Flå beholdt de den svarte sidtrøya, fiskekjølkjen, selv om rundtrøya kom inn i motebildet. Men fiskekjølkjen i Flå fikk etter hvert et yngre snitt. Rette sømmer, kortere og mindre kiler, lengre stolper og lavere krager, samt for. Hvorfor bruken holdt seg her til etter 1900, kan en bare spekulere i. Nord for Beiakleivi i Nes gikk fiskekjølkjen av moten omkring 1850. At noen gikk med fiskekjølkje ble etter hvert unntaket. Oppover i Hallingdal overtok rundtrøya eller sølvknappekleu motebildet. Det er som Svarteberg (1955) beskriver for Ål: ”Midt på 1800-talet kom de noko lite omskifte i den vakre mannsbunaden. Nye motar kom inn. I staden for knebroka kom langbroka. Den gamle sidtrøya kom or bruk. No vart det svart korttrøye med liggjande krage.”

HFN 03564 Mørk sidtrøye - fiskekjølkje

HFN 03567 Mørk sidtrøye - fiskekjølkje

HFN 03602 Mørk sidtrøye - fiskekjølkje

HFN 11664 Mørk sidtrøye - fiskekjølkje

Konfirmasjonstrøye fra Flå, 1863. Trøya er registrert på Norsk inst. for Folkedrakt NBF 2007-0113.

HFN 11712 Mørk sidtrøye - fiskekjølkje fra Mehlum

Fiskekjølkje fra Mehlum i Ytre Nes.

HFN 13438 Mørk sidtrøye - fiskekjølkje med tilhørende rosa silkevest HFN 13814

Den svarte eller mørke sidtrøya fiskekjølkje har vært i bruk i hele Hallingdal fra kanskje før 1800 til fram mot 1850.

I Flå og Ytre Nes holdt bruken seg 50 år til og en fikk her en videreutvikling av fiskekjølkjen.

Hvis en vil sy en fiskekjølkje som kan brukes på Nes og videre oppover i Hallingdal, vil det for de fleste ikke være rett å sy en av den nyeste ”Flå-typen”. Slike trøyer har ikke vært brukt oppover i dalen med unntak av noen få gårder. Her må en satse på en fiskekjølkje av den gamle typen slik som en finner den for eksempel i Hol.

Mine personlige favoritter som bunadtilvirker er trøya etter Aslak Guttormsgard fra Dagali (DAG41), HFN 03609 fra Flå og HFN 3602 fra Øvre Hallingdal. Jeg har sydd kopier av trøyene DAG 41 og HFN 03609. Begge disse trøyene er avtegnet på B&F. Det er disse mønstrene jeg har brukt. Ellers har jeg sydd kopi av HFN 13438, fiskekjølkje fra Aavestrud med kopi av den rosa silkevesten HFN 13814. Disse siste har jeg tegnet av mønstrene på selv.

Kopier av fiskekjølkjene DAG 41 og HFN 03609. 21. mai 2008 Hagaled Gjestegård. Søm og foto Vibeke Hjønnevåg
Kopier av fiskekjølkjene fra venstre HFN 03609, HFN 13438 og Dag 41. Søm og foto Vibeke Hjønnevåg
Kopier av fiskekjølkjene fra venstre HFN 03609, HFN 13438 og Dag 41. Søm og foto Vibeke Hjønnevåg
Kopier av fiskekjølkjene fra venstre HFN 03609, HFN 13438 og Dag 41. Søm og foto Vibeke Hjønnevåg
Mørke sidtrøyer med forskjellige vester sydd av Vibeke Hjønnevåg. Fra venstre HFN 03609, DAG 41 (svart vadmål) og DAG 41 i orginal størrelse med kopi vest HFN 03546 og vest HFN 03584 på Hallingdal Museum Søm og foto Vibeke Hjønnevåg
Kopi av fiskekjølke HFN 13438 og vest HFN 13814, Aavestrud i FLå. Søm og foto Vibeke Hjønnevåg
Kopi av fiskekjølke HFN 13438 og vest HFN 13814, Åvestrud i Flå. Søm og foto Vibeke Hjønnevåg
Kopi av fiskekjølke HFN 13438 og vest HFN 13814, Åvestrud i Flå. Søm og foto Vibeke Hjønnevåg

Referanser

  • Bunader frå Hallingdal : Flå, Nes, Gol, Hemsedal. - Gol 1987. - 39s. (Bunadsbrosjyre).
  • FLATEN, Hans: Hemsedal 1814-1914. - Hemsedal 1914 (Nynorsk 1951). - S.203-204.
  • HJØNNEVÅG, Vibeke (2005): Fiskekjølkje, ei mørk sidtrøye, brukt i Hallingdal. (25 sider). Oppgave på studiet Drakt og Samfunn (NTNU).
  • NES HISTORIELAG: Nes i bilder og tekst 1865-1999. - Ål 2001. - 352s.
  • NOSS, Aagot: Johannes Flintoes draktakvarellar. - Oslo 1970. - S.26-31.
  • NOSS, Aagot: Joachim Frichs draktakvarellar. - Oslo 1973. - S.79-96.
  • NOSS, Aagot: Norske folkedrakter. Adolph Tidemand og folk han møtte. - Oslo 1981. - S.152-203
  • NOSS, Aagot: Nærbilete av ein draktskikk : frå dåsaklede til bunad. – Oslo 1992. – 326s.
  • RANDEN, Gro: Gamle bunadsplagg i Nes. - I: Dølaminne 1983. - S.36-42.
  • REINTON, Lars: Folk og fortid i Hol, b.2. - Oslo 1943. - S.585-606.
  • RØNNING, John: Nesboka. Bygdehistorie for Nes i Hallingdal. - Oslo/Gjøvik 1981. – 660s.
  • SCHACK, Ole Ulrik: Devegge. Ei slekt frå Nes i Hallingdal. – Nes 1991. – 109s. (Stensiltrykk).
  • SVARTEBERG, Kristen: Aal bygdesoge, b.2. - Oslo 1955. - S.105-108, 390-405.

Websider: * Digitalarkivet: www.digitalarkivet.no * Galleri Nor: www.nb.no/gallerinor * Norsk folkemuseum, Primus Web: www.norskfolke.museum.no/primusweb/ * Digitaltmuseum.no

HFN 03546 mannsvest fra Hallingdal

Kopi av vest HFN 03546.

Vever Laila Thastum har rekontruert og vevd tøyet i denne vesten. Jeg har tegnet av mønsteret og sydd noen kopier. Den kan brukes ilag med de eldre mørke sidtrøyene.

Søm og foto Vibeke Hjønnevåg

HFN 03584 rød mannsvest

Institutt for Bunad og Folkedrakt har tegnet av mønsteret til denne vesten. Jeg har sydd en kopi.

Bukse HFN 03614 på Hallingdal Museum, Nesbyen.

Denne buksa har Institutt for Bunad og Folkedrakt avtegnet mønster av. Buksa er sydd av bomullstøy, et fløyelsaktig "pudde pes" stoff. Den er foret med hvitt bomullstøy. Lommene er lagd av skinn. Buksa er håndsydd og har et høyt liv med smal klaff og lommer. Jeg har brukt dette mønsteret og sydd buksene i svart eller brunt vadmål fra Mandal veveri.

STEGLATRØYE, brudgomsbunad utstilt på Hallingdal Museum, Nesbyen

Steglatrøye ÅL00003

Steglatrøye med tre stykke kvit vadmål til rygg, eitt stykke til kvar framdel, eitt til kvar arm, eitt til halslinning og eitt (skøytt saman av 3 mindre stykke) i kvar side. Desse sidestykka er 27 cm breide nedst, 4,5 cm breide øvst og høyde: 43 cm. Armane litt rynka ved skulder, smal bord med raudt og grønt.Halslinning sameleis kanta og brodert. Sameleis kanta langs opning foran, og brodert 28 cm oppover, brodert rundt jakka nedst. 7,5 cm ytst på armane blå vadmål, kanta med raud vadmål inst.

Brudgomsbunad med utsauma bukse og hvit sidtrøye - steglatrøye

Trøye og vest til sylknappekleu

Share to