Kulturarven som (delvis) står igjen - Toraskapet i Calmeyers Gate

Toraskapet henspiller på den bibelske Arken, beholderen israelittene bygde til oppbevaring av steintavlene Moses fikk på toppen av Sinai-fjellet: den aller første beholder for de hellige lovene. Foran Toraskapet skal det til alle tider henge en lysende lampe, til minne om Tempelets evigvarende lys.

Selv om bygningen skapet står i har endret funksjon – fra synagoge til museum – står skapet på samme sted som det gjorde den gangen det var synagogens viktigste innhold. Dette gir utstillingsrommet et sakralt preg.

Toraskapet ble laget av treskjærer Samuel Girsch Jankelev Dabrosin og stod ferdig høsten 1921, i tide for innvielsen av synagogen til Den Israelitiske Menighed. Teknikken Dabrosin har tatt i bruk kalles intarsia, en kunstform karakterisert av en mosaikk av tynne finerark av ulike tresorter som settes sammen i forskjellige mønstre. Nydelige og detaljrike dekorasjoner pryder skapets overflater. At et såpass dyktig intarsia-arbeid ble utført i Norge før krigen er svært uvanlig, og skapet blir dermed ikke bare et objekt for beundring, men også for undring.

Med preg av nyklassisisme, art-deco og et visst orientalsk tilsnitt, har Toraskapets mange motiver en sterk symbolikk som fører tankene til gammel israelittisk tid. Løvene som pryder skapets øverste del, viser til Kong Davids trone. Duene, som sprer vingene sine over stentavlene, skal symbolisere de to englene som var plassert over Arken. Søylene på skapdørene kjennetegner søylene foran Salomons Tempel, og grenene rundt dem viser til «livets tre», et viktig motiv i jødedommens mystiske tradisjon. På skapets frontstykker vises åtte ulike figurer, alle viktige symboler for tempeltiden og mye brukt i diaspora-synagoger. Eksempelvis er drueklasen et symbol på velsignelse og fruktbarhet, krukken et symbol på oljen brukt i Tempelet og harpen skal minne om Kong Davids harpe. Symbolene bærer på et vis det opprinnelige tempelet med seg inn de mange ulike tidene og stedene der jødisk liv har tatt form.

Høsten 1942 ble synagogen i Calmeyers gate beslaglagt av den norske NS-regjeringen, og Toraskapets liv som religiøs bruksgjenstand i synagoge ble brått avsluttet. Gjennom det nye nazistiske lovverket ble alle spor etter jødisk liv og praksis forsøkt slettet: bo og eiendeler som tilhørte jødiske familier og felleskap ble beslaglagt og likvidert. Det som ikke hadde salgsverdi, skulle helst brennes. I krigens år ble synagogens lokaler brukt som lagerplass og mesteparten av interiøret forsvant, men Toraskapet ble stående – det er rett og slett et under at det ikke ble kastet eller ødelagt.

I 1981 ble synagogebygget solgt til en privat gårdseier og skapet ble demontert med hjelp av håndsag. Noen av delene ble gitt til Samuel Dabrosins barn, som overlevde krigen ved å flykte til Sverige. Andre mindre deler ble kastet eller forsvant. Samuel og hans kone Lina ble drept i Auschwitz.