Liten bronseskulptur av Johann Gutenberg (ST-G.03653). Skulptør: Gøril Førsund.
Liten bronseskulptur av Johann Gutenberg (ST-G.03653). Skulptør: Gøril Førsund. MUST / Norsk grafisk museum.

Johann Gutenberg

Johann Gutenberg og boktrykkerkunsten

Dette er en liten bronseskulptur som forestiller den europeiske trykkekunstens «far», Johann Genzfleisch zum Gutenberg (ca. 1398–1468). Figuren er fra samlingen til Norsk grafisk museum, og er laget av skulptøren Gøril Førsund. Den står som et symbol for historien grafisk museum ønsker å formidle, nemlig om det trykte ords betydning for samfunnet og demokratiet.

Gutenbergs innovasjoner og arven etter ham

Johann Gutenberg brukte blant annet gullsmedkunnskap for å utvikle de såkalt «løse typene» han er blitt kjent for. Da han jobbet med denne oppfinnelsen tidlig på 1440-tallet var prinsippet for boktrykk allerede velkjent, og den kinesiske og koreanske trykkekunsten med løse (metall)typer hadde oppstått flere århundrer tidligere.

Men Gutenbergs geniale oppfinnelse bestod i selve teknikken for å støpe de løse typene. Han eksperimenterte seg fram til en spesiell legering av bly, tinn og antimon, og oppfant et støpeverktøy som løste utfordringen med å støpe hver type for seg selv, i absolutt samme form og i det antall man måtte ønske. Det var med denne oppfinnelsen at boktrykkerkunsten fikk fotfeste i Europa.

Gutenbergs såkalte 42-linjers Bibel ble fullført i 1455. Dette regnes som Europas eldste trykte bok, og kun fire komplette eksemplarer finnes bevart. Gutenberg utviklet også håndtrykkpresser i tre med utgangspunkt i lokale vinpresser. Dette var tidkrevende og dyrt, og han måtte ta opp lån – bl.a. 800 gylden fra Johan Fust. Men han klarte ikke å betale tilbake dette lånet, og ble dømt til å overlate alt utstyret sitt til Fust.

Likevel spredte trykkekunsten seg raskt fra Mainz og utover i Europa. Gutenberg selv fikk aldri oppleve hvilken innflytelse trykkekunsten skulle få på samfunnsutviklingen, men i forkant av tusenårsskiftet (2000) ble han kåret til «The Man of the Millennium» i flere internasjonale tidsskrifter. Hundreårsdagene for hans oppfinnelse har blitt feiret i Europa med såkalte sekularfester. Man tok da utgangspunkt i at 1440 var oppfinnelsesåret, og fra 1840 ble også de norske boktrykkerne med. Den store feiringen som var planlagt i 1940 ble det ikke noe av på grunn av utbruddet av andre verdenskrig, og neste mulighet er i 2040.

Gøril Førsund – kunstnervita

I det vesentlige selvlært

Kurs ved BKF’s kunstskole v/Roland Lengauer
Kurs ved Brandbjerg højskole (Danmark) v/billedhugger Ove Strømberg (stein og tre)
Elev av Reidar Berge.
Separatutstilling 1996, Time Kulturetat, Fotland Bygdemølle
Innkjøpt av bedrifter og offentlige etater for utsmykkinger, private og bedriftskunstforeninger
Lærer ved Stiftelsen Det frie Kunstakademi 1994-2003
Lærer ved Galleri F12, Stavanger, 2004-2007
Separatutstilling «Inspirert av Garborg» – Time Kulturetat, Fotland Mølle
Hun har også deltatt ved kollektivutstillinger og juryerte utstillinger.

BRONSESKULPTURER/RELIEFFER
«Lendegutten» - Lendeparken, Stavanger, 1993 (155 cm)
«Bestemor og barn» - Kampens Plass, Stavanger, 1994 (175 cm)
«Guttemusikanten» - Storhaug skole, Stavanger, 1995 (155 cm)
Portrett, Skattedirektør Willy Ovesen, Oslo, 1995
«Maren» - Kampen skole, Stavanger, 1997 (156 cm)
«Gravid» - Rogaland Psykiatriske Sykehus, 1999
«Bevarte steinkors i Rogaland», relieff, Krossberg, 2000 (150 x 75 cm)
«Losen» - Tananger, Sola kommune, 2000 (225 cm)
Portrett, Overlege Sigmund Waage, SUS, 2004
Portrett, Gottfred Borghammer, Stavanger bibliotek, 2005
Portrett - relieff, Gottfred Borghammer, Norsk barnemuseum, 2006
Portrett – relieff, Lars H. Lende, Norsk barnemuseum, 2006
«Gruvearbeideren», Knaben Gruver, Knaben, 2008 (190 cm)
Kreftprisen – Kirsten Wilbergs minnefond, 2011

Order this image

Share to