Stavangers «første» litograf

To år etter det igjen, den 20. juni 1839, hadde han avertissementer i Stavanger Adresseavis om at han skulle oppholde seg i byen en stund, hvor han undertegnet som «Lithograph og Technolog». Avertissementene hadde overskriftene «Steentrykkeri», «Camera opscura» og «Underviisning i Paparbeide» (se fullstendig transkripsjon av tekstene lenger nede i artikkelen).

I førstnevnte anbefalte han sitt litografiske trykkeri og ulike trykksaker han kunne produsere både hurtig og billig. Han kunne tilby certepartier, connossementer, vinetiketter og mye mer. Han hadde med seg et utvalg av trykte portretter: både av fortidige religiøse personligheter som Martin Luther, Calvin, Melanchton og Zwingli, og av samtidens kjendiser som «Kongen» og «Kronprindsen». Kongen var da Karl III Johan (1763–1844) konge av Norge og Sverige 1818–1844 (i Sverige het han Karl XIV Johan), og kronprinsen var Josef Frans Oskar, som ble kong Oscar I fra 1844. Han tilbød også byprospekter og annet. På denne måten skilte han seg ikke fra datidens litografiske trykkerier.

Men i tillegg til å være en utforskende person må Casper ha vært litt av en kremmer, for han tilbød også salg av «lyseskjærmplader» og «cosmoramaglas» (som antas å være forstørrelsesglass). Diverse trykksaker og bøker bød han også på, blant annet broderimønstre og «subscription» på nr. 6 av bokverket Meyers Universum, eller billeder og beskrivelser af det seeværdigste og mærkværdigste i naturen og kunsten paa den hele jord. Nr. 6 skulle utkomme i 1840, og Rudolph tilbød altså å subskribere på dette, dvs. å abonnere eller forhåndsbestille – slik det var vanlig på 1800-tallet med større bokverk som ble sendt ut i flere deler.

Avertissementet hans om camera obscura viser også en kremmersjel, siden han selger billetter til 24 skilling for voksne og 16 skilling for barn. Med tre visningsdager og plass til opptil 125 gjester hver dag kunne han kanskje tjene rundt 20 000 kroner i dagens kroneverdi. Ingen dårlig ukelønn. Men det viser kanskje enda mer av hans side som «Technolog» og teknologisk utforskende: camera obscura er en optisk innretning som regnes som en forløper til fotoapparatet, som var i ferd med å bli utviklet på denne tiden. Selve navnet camera obscura betyr «mørkt rom», og sterkt lys som slippes inn i rommet gjennom et ørlite hull gir en gjengivelse på motsatt vegg av det som finnes utenfor. Stavanger Adresseavis omtaler dette som noe nytt, ukjent i Stavanger, og forhåpentligvis fikk Casper solgt mange billetter.

Det har foreløpig ikke lykkes å finne noen foto av Casper eller trykksaker produsert av ham, med unntak av at Bergen offentlige bibliotek har noen begravelsessalmer (gravsanger) hvor C. Rudolphs Officin og senere Rudolphs Enke står oppført som utgiver. Se avfotografering nederst i artikkelen. De oppgitte årstallene er fra 1854 til 1866. Trykksakene er ikke undersøkt fysisk, og ut fra de digitale kopiene er det vanskelig å si hvilken trykketeknikk de er utført i (men det kan se ut som boktrykk). Methe Margrethe Røepstorph som Casper ble gift med i 1832, står i folketellingen 1865 som bogtrykkerieierske og enke etter ham. Navnet på boktrykkeriet er ikke kjent, men det kan ha vært Rudolphs Officin, og dermed hvor gravsangene ble trykt – og dermed også i boktrykk, det vil si med blysats. I denne perioden var også deres sønn Herman blitt gammel nok til å være typografen (håndsetteren) som hadde satt teksten. Da Casper døde i 1864, 56 år gammel, ble stillingen hans oppgitt til å være «postexpediteur», så det må være trygt å si at han hadde et mangslungent liv.

Casper Richardt Rudolph, f. 1808, d. 1864. Gift med Mette Margrethe Røepstorph, som er oppført som "Bogtrykkeri Eierske" i 1837, og i folketellingen 1865 som bogtrykkerieierske og enke. De fikk følgende barn: Herman Carl Gyldenstjerne (f. 1833) som ble typograf; Wilhelmine Henriette Rosenkran(tz) (f. 1835) som ble eier av boktrykkeri; og Adolfine Frederike Gyldenstjerne (f. 1837).

Gravsanger hos Bergen offentlige bibliotek:
• Psalmer ved Madam Maria Elisabet Larsens Begravelse den 31te Marts 1854. Bergen: Rudolphs Officin.
• Psalmer ved Kjøbmand Caspar J. Meyers Jordefærd den 10de December 1854. Bergen: Rudolphs Officin.
• Psalmer ved Herr Kjøbmand Johannes E. Hammers Jordefærd den 20de Marts 1857. Bergen: Rudolphs Officin.
• Psalmer ved Kjøbmand Johan Fredrik L. Kiedings Jordefærd den 17de August 1864. Bergen: Rudolphs Officin.
• Psalmer ved Madame Barbra Hauges Jordefærd den 15te Mai 1866. Bergen: Rudolphs Enke.

Søk i Digitalarkivets ressurser på digitalarkivet.no, hovedsakelig folketellinger og kirkebøker
• Alternative navn for Casper Richardt Rudolph: Caspar; Richard.
• Alternative navn for Methe Margrethe Røepstorph: Mette/Meta; Magretha; Røeptorph/Røcpstorff/Røestorff/Røepstorff/Røcstorff/Rospertorft.
• Alternative navn for Adolfine Frederike Gyldenstjerne: Adolphine; Fredrikke; Rudolph.

Stavanger Adresseavis, 20. juni 1839.

Store norske leksikon, snl.no: søkeordene certeparti, connossement/konnossement, camera obscura, spesidaler.

«Steentrykkeri
Undertegnede, der agter at opholde sig her en kort Tid, anbefaler sit lithografiske Trykkeri til de ærede Handlende eller andre af de respective Indvaanere, til Trykning af Certepartier, Connossementer, Vexelblanquetter, Creditoplagsfortegnelser, Slut- eller Mæglersedler, Attester, Anbefalings:Adresse eller Visitkort, Viinflaskesedler og andre Signaturer, Regninger, Hattevignetter, samt alle linierede og tabellariske Arbeider. Hurtig Expedition og billig Betaling forsikkres. Ligeledes anbefales mit Udvalg af trykte Kunstsager, hvoriblandt Portraiter af Morten Luther, Calvin, Huss, Melanchton og Zwingli, af Kongen og Kronprindsen; Prospecter af Bergen, Trondhjem med flere Byer i Norge, nogle bibelske Stykker, Prahls Handkort, et Par Fortegnelser over de fra Bergen udførte Varer i 1838, kort Anviisning for Snedkere, Dreiere og andre Træarbeidere til Tilberedning af forskjellige couleurte Beitser, 12 (?.), nogle faa transparente Lyseskjærmplader, Brodeermønstre, 4 udmærket gode, flere Cosmoramaglas, m.m, Iligemaade modtages Subscription paa «almeennyttig Haandbog for næringsdrivende Stænder» med lith. Plader, og paa Meyers Universum 6te Aargang, hvoraf et staalstukken Hæfte er til Eftersyn. For de der have Forretninger med mig at afgjøre, træffes jeg hjemme hver Formiddag fra Kl. 8 til 1. Mit Logis er hos Hr. Seilmager Krag ved Apotheket.
Rudolph,
Lithograph og Technolog».

«Camera opscura
Med Øvrighedens Tilladelse forevises dette interessante levende Maleri i Dag, og fremdeles Søndag og Mandag Eftermiddag fra Kl. 2 til 7 ½ ved Ladegaarden, hvis smukt soelklart Veir indtræffer. Da Bygningen ikkun beqvemt rummer 6 Personer ad Gangen, udstædes i det høieste 125 Billetter til hver Forestilling. Eftersom denne optiske Forlystelse kun kan gives ved solklart Veir, ville de Skuelystne behage at benytte Leiligheden. Billetter a 24 (?) for Voxne, og 16 (?) for Børn erholdes i mit Logis fra Kl. 8 til 1, og de overblevne ved Indgangen. Skulle Regn eller taaget Veir, indtræffe til en annonceret Forestilling, kan Billetten benyttes den første solklare Dag dernæst, ligesom ogsaa Placater ville findes opslaaede paa forskjellige Steder for at bringe saadant i Erindring.
Rudulph [sic].
[Her har avisen tilføyd følgende:] Angaaende dette Camera Obscura berettes fra Bergen: ‘Blant de Curiosa, som for Tiden tildrage sig den dannede Verdens Beundring, befinde sig det af Lithographen Hr. Rudolph indrettede, prismatiske Camera obscura, der med megen Berømmelse omtales i den ‘bergenske Merkur’. Det hele afgiver et ret nydeligst levende Maleri, med bevægelige Figurer, saa klart, at man tydelig kjender de udenfor Spadserendes Ansigtstræk. Maleriet, der forandres eftersom Glasset dreies, er (5/4?) Alen i Omkreds, og de nærmeste Figurer henved 16 Tommer. Det er her og formodentlig i de øvrige Kjøbstæder noget Nyt’".

«Underviisning i Paparbeide
Saafremt et Antal af 10 a 15 Elever, (hvoraf 5 udgjøre eet Partie) maatte tegne sig, agter jeg en kort Tid at informere i denne, især for Damer saa gavnlige og interessante Kunstfærdighed. Betalingen for 48 Timer, to ad Gangen, bliver 5 Spd. I Bergen, hvor jeg i nogle Uger ligeledes har informeret, har Erfaring lært mig, at den af mig bestemte Tid er tilstrækkelig til at bibringe de, der have Smag og Lyst, saa megen Underviisning, at de kunne arbeide paa egen Haand.
Rudolph,
Technolog og Lithograph».