main article image

Krigsfanger ble kalt "Angivere"

**Etter 2. verdenskrig ble det etablert ulike organisasjoner for dem som hadde virket under okkupasjonsårene. Politiske fangers forening, Tysklandsfangenes forening, og foreningen for deltagere i Kristian Steins organisasjon var eksempler på slike. Organisasjonene hjalp tidligere fanger som av ulike årsaker trengte støtte. **

I Politiske fangers forening i Bergen og omland deltok tidligere motstandsfolk som Edith Højdal, Finn Fluge Pedersen og Inger Haldorsen. Harald Sunde ble også valgt inn i styret til foreningens avdeling for Bergen og omland i 1948.

På bildet over ser vi innmeldingsskjema for Finn Fluge Pedersen. Noen av innmeldingsskjemaene finnes i Espeland fangeleirs arkiv. Skjemaene vil etterhvert bli publisert på Digitalt Museum.

Avhør med tvang

På årsmøtet i 1948 ble det tatt opp en sak som gjaldt motstandsfolk som hadde «sprukket» under fysisk og psykist tortur. Det ble protestert mot at tidligere fanger tvunget til å oppgi navn på andre under tyske avhør etter krigen skulle stilles til rette for forholdet.

Under møtet i foreningen der saken ble diskutert stemte to av medlemmene i mot, men samlet kom foreningen frem til at det skulle protesteres mot rettslig forfølgelse av dem som måtte «angi» under tortur. Dette var ikke angiveri, men tvang som ikke etablerte skyld.

En hjerteskjærende sak

Det var saken mot Ole E. Torgersen fra Vikersund som virkelig satte sinnene i kok. Den 10. mars ble foreningens uttale gjengitt i dagspressen. Foreningens representanter pekte på egne erfaringer som fanger og avhørte når de sa at ingen kunne ansvarliggjøres etter at de var blitt torturert eller skremt i fangenskap. Foreningen viste ellers til «Rendulic-dommen» og domsavsigelser fra prosessene i Nurnberg – satt i menneskerettighetenes navn.

To dager senere gikk Fangesambandet i Norge samlet ut og understreket at det burde være unødvendig å peke på at normalen helst var at fangene sprakk under slike «Gestapoforhør».

At enkelte «patrioter» tre år etter krigen bebreidet slike viste bare at personer som fremsatte bebreidelsene ikke kunne ha den fjerneste anelse om hva et «Gestapoavhør» gikk ut på, kanskje bortsett fra det de baserte på hva gestapistene selv hadde forklart til sitt forsvar. 17. september samme år opphevet Høyesterett enstemming dommen mot Torgersen som hadde gitt ham 7 måneders fengsel. Det ble anket over både saksbehandling, lovanvendelse og straffeutmåling.

Torgersen hadde opprinnelig blitt tiltalt for å ha gitt okkupanten opplysninger om Osvaldgruppen. Det ble i prosessen hevdet at Torgersen var en moralsk og følelsesmessig avstumpet person, som på grunn av sin svake og fryktsomme karakter aldri burde ha stått i rekkene blant motstandsbevegelsen. Han ble siktet for angiveri.

Saken mot Torgersen skapte skarpe fronter og dommen mot ham ble omtalt som hjerteskjærende. Han ble til sist frikjent, men ikke før etter at en lang og vanskelig kamp var til ende.

Kilder

Bergens Arbeiderblad, 10.12.1945

Hardangeren 11.12.1945

Nordisk Tidende. 24.01.1946

Bergens Arbeiderblad. 10.03.1948

Bergens Arbeiderblad. 12.03.1948

Espeland fangeleir arkiv: Anmeldelsesskjema for innmelding i Politiske fangers forening i Bergen og omland.

Share to