Nattverd i en liten eske

Når det ikke er mulig å komme til nattverd, kan nattverden komme til deg. Praksisen med sognebud for syke og døende ble vanlig etter reformasjonen og praktiseres fremdeles. Da kan presten pakke sitt hendige sognebudsett og ta kalk, disk og oblateske med på hjemmebesøk.

Et av de eldste sognebudsettene vi har, er en kalk datert 1575, med disk og et tilhørende skinnfutteral. Settet har tilhørt Uvdal stavkirke. Kalken ble brukt til vin, treesken til å oppbevare brødet og disken til å gi brødet med. Disken kan legges oppå kalken som et lokk, slik at det enkelt får plass i læretuiet.

Kalken og disken er laget i tinn, som var i strid med kirkens praksis og påbud på denne tiden – offerutstyret skulle nemlig være av sølv. Vi kjenner til flere tilfeller av nattverdsett i tinn i Norge, så kirkens regler og påbud nådde ikke tydeligvis ikke frem overalt. Eller kanskje var det trange tider og dårlig økonomi som førte til at rimelige løsninger ble valgt.

Kalken er gravert med et latinsk kors og med versaler i plattysk som kan oversettes til «Kom til meg alle som er trette og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile». Til kalken og disken er det et tilhørende skinnfutteral med messingsøm. Svake innskripsjoner på innsiden av futteralet kan antyde at det ble laget på 1800-tallet, og det kan derfor ha erstattet eldre futteral. I tillegg til sognebudsettet er det bevart en oblateske i tre med brent mønster, som har kommet til kirken i senere tid. Al t dette kunne presten ta med seg da han skulle ut på sognebud.

Settet var lenge utstilt i sakristiet i Uvdal stavkirke, fram til det i 2005 ble en del av museumsutstillingen ved Borgund stavkyrkje besøkssenter – en utstilling som tar for seg stavkirkene og det religiøse livet i middelalderen. Settet er med sin enkle utforming og materialbruk et godt eksempel på den nøkterne kirken som oppstod etter reformasjonen, i tillegg til at kalkens formspråk fortsatt bærer spor av middelalderen med sin traktformede kupa. Settet er også et godt eksempel på gjenstander som er gått ut av rituell bruk og som har fått ny verdi som museumsgjenstander.

Denne teksten er utarbeidet i forbindelse med et prosjekt for kartlegging av kunst og inventar i norske kirkebygg, og er et samarbeid med Riksantikvaren, Norsk Håndverksinstitutt, NIKU og KA. Den er publisert i Vårt Land-serien «Skatter fra kirkeloftet» sommeren 2021.