Byggeskikk og bygningspraksis fra periodene før barokken (1600-tallet) finner vi ingen rester av i Porsgrunn. Byen har kun spredt bebyggelse på slutten av 1500-tallet, hovedsakelig gårdsbruk. Den eldste bygningen vi kjenner til er Eidanger kirke, som ble oppført på midten av 1100-tallet.
Det følgende er et riss av bygningsstiler før barokken, som en referanse til den påfølgende teksten:
Steinalder, bronsealder, jernalder og vikingetid - Fra runde telt til lange hus
Eldre steinalder: 10.000 - 3800 f.Kr.
Yngre steinalder: 3800 - 1800 f.Kr.
Bronsealder: 1800 - 500 f.Kr.
Jernalder- vikingtid: 500 f.Kr. - 1066 e.Kr.
Middelalder: 1000 - 1537 e.Kr.
Alle tidsangivelser over gjelder Norge og er omtrentlige.
Vi vet det har bodd mennesker i området her siden isen trakk seg tilbake for mer enn 10 000 år siden. Det er funnet en rekke spor etter bosettinger, men kun få spor etter bygninger.
Eldre steinalder: Menneskene som bodde i landet i eldre steinalder (10 000 – 3800 f.Kr.) streifet omkring på jakt etter dyr, spiselige planter og vann. De hadde med seg telt eller bygde gammer slik som samene har gjort helt opp til vår tid. I perioder bodde de også under steinheller eller i huler hvor de fant ly.
Yngre steinalder: Menneskene lever fortsatt hovedsakelig av jakt og fiske, men begynte å dyrke jorda og holde husdyr. Hvordan husene så ut på denne tiden vet man ikke med sikkerhet. Det er gjort en rekke funn fra steinalder i vårt distrikt.
Bronsealderen: Folk var hovedsakelig bønder. Enkel bruksbygninger. Spor etter de første langhusene med en midtre stolperekke. I disse husene bodde både mennesker og dyr, men adskilt fra hverandre. Veggene var kledd med flettede kvister klint inn med leire og taket var tekket med strå.
Omkring 500 f. Kr.: Langhusene endret seg og fikk to innvendige stolperekker som bar taket. Denne måten å bygge på ble benyttet helt frem til lafteteknikken kom i bruk mot slutten av vikingtiden. Størrelse og bredde kunne variere, men i 2500 år var grunnkonstruksjonen uforandret. Bygningene fikk etter hvert yttervegger med trekledning.
Landhevingen førte etter hvert til at de lavereliggende delene av Grenland kom over havnivå. Grenland, og særlig Solum, var et maktsentrum i bronsealderen/ tidlig jernalder. På Faret og Herkulesområdet i Skien har arkeologene funnet rester etter bolighus fra disse periodene. Også mange funn av store gravrøyser (f.eks. på Lyngbakken og rundt Solum kirke). Etter hvert ble dyrene flyttet ut i egne hus. Egne innhus og uthus: Innhusene var bolig for menneskene, uthusene var for dyra og oppbevaring av dyrefor.
Vikingtiden: På 1000-tallet vokste de første byene som Trondheim, Oslo, Tønsberg og Skien fram og en ny byggeteknikk ble mer og mer vanlig; nemlig lafting. Lengden på tømmerstokken bestemte i hovedsak husets størrelse. Teknikken ble brukt i over 1000 år, helt opp til vår tid. De såkalte stuebygningene besto av et lite, laftet rom med jordgulv og ildsted midt på gulvet. Ildstedet ble brukt til matlaging og oppvarming. Det var en åpning i taket (ljore) for å slippe ut røyken. Disse stuene kalles årestuer.
På landet ble langhusene erstattet av mange små hus, gruppert rundt et tun. Ulike hus hadde ulike funksjoner: Stue, eldhus (for matlaging og vasking), loft (oppbevaring av korn og tekstiler, samt «gjesterom»), bur/stabbur (til oppbevaring av mat), smie, (høy-)løe, fjøs, stall osv.
MIDDELALDER – de første byene vokser frem
Europa: 400 - 1400
Norge: 1000 - 1537
Under middelalderen ble Norge samlet og kristnet. Oppdyrking av nye landområder økte den totale matproduksjonen og kontakt med nye eksportmarkeder gjorde at handelen blomstret. Periodens første del var en vekstperiode.
I begynnelsen av middelalderen har Norges første byer – Trondheim, Tønsberg, Oslo og Skien – så vidt begynt å hevde seg, med litt større ansamlinger av hus der det ble drevet handel. Den gamle gårdsstrukturen ble også brukt i byene, men her var den mer lukket rundt et kvadratisk gårdsrom. Også her hadde man husdyr og kanskje en liten åkerlapp utenfor bebyggelsen. Dette trekket fant man også i Porsgrunn (som riktignok ikke er noen middelalderby) fra 1600-tallet og helt fram til 1900-tallet, hvor de store patrisiergårdene hadde løkker bak bebyggelsen. (Vi finner det igjen i dagens navn som Kammerherreløkka og Floodeløkka.)
Etter hvert fikk middelalderbyen sin karakteristiske struktur med gårdsrom og lange boder. Bryggen i Bergen viser fortsatt rester av denne strukturen. Alle måtte ha gavlen mot sjøen for lasting og lossing av varer.
Kirker og klostre var den tidens store byggeoppgave. Det ble bygd 900 stavkirker og 250 steinkirker i landet vårt. Her i Grenland har vi flere steinkirker og ruiner etter slike, som ble bygd på 1100 og 1200-tallet. For eksempel Eidanger kirke, Olavskirken i Bamble, den eldste delen av Gjerpen kirke og ruinen av kryptkirken på Kapittelberget i Skien.