main article image

Ikke et hvilket som helst diplom

Diplomet er fra den internasjonale utstillingen i Paris, Exposition Internationale de 1875, hvor Stavanger Preserving Co. fikk bronsemedalje for matvarehermetikk – dokumentet på deres første medalje etter å ha startet produksjonen i 1873. Men dette er mer enn et dokument: Det er også et klassisistisk oppbygd motiv fylt av symbolikk, som til sammen er en hyllest til jordens grøde og vitenskapens fremskritt. Det som i første omgang vakte interesse ved motivet, var noen navn som står i kransene/rosettene ved overskriftsteksten i midten. De viste seg å navngi noen avbildede historiske personer, som sitter i to grupper på hver sin side av en gruppe mytologiske figurer i midten øverst. Disse historiske personene skal vi komme tilbake til, men først skal vi se nærmere på komposisjonen og symbolikken i motivet.

Arkitektonisk oppbygning

Diplomet (ST-H.02197). Klikk på bildet for å gå videre til en større versjon. En transkribering av teksten finnes nederst i artikkelen. Norsk hermetikkmuseum

Diplomet er komponert med søyler rundt «nisjer» på venstre og høyre side, og menneskefigurer plassert i en trekant-lignende form på toppen av en gesims. Denne komposisjonen gir assosiasjoner til romerske triumfbuer som Titus-buen og Konstantin-buen i Roma, men også til fronten på klassiske templer fra antikken. Gesimsen er dekorert med det typiske tannsnittet og en spiralmeander, som også ble kalt løpende hund. I den klassiske tempelarkitekturen fantes tre stiler eller ordener: det startet med den enkle doriske, så kom den litt mer dekorative joniske og deretter den utsmykkede korintiske. Ser vi nærmere på detaljene i de arkitektoniske elementene, ser vi at søylene er slanke og glatte, uten de typiske kannelyrene som de langsgående «rillene» i søyler kalles. Kapitelene på toppen av søylene har såkalte volutter, spiralformede dekorelementer som oppstod med den joniske stilen og ble «utvidet» med akantusranker i den korintiske stilen. Kapitelene og voluttene på diplomet har trekk av både jonisk og korintisk stil, men er uten akantusranker. Denne forenklingen av søylene og kapitelene gjør at andre elementer i motivet trekker til seg mer oppmerksomhet.

Visdom, grøde og teknologi

Utsnitt som viser toppen av motivet.

Trekantformen på toppen minner om det som kalles tympanon eller pediment på et klassisk tempel, men uten en definert øvre avslutning med en gesims eller kornis som en tempelfront ville hatt. Det som derimot definerer toppen i trekant-komposisjonen, er en gudinne på en trone. Hun har på seg en hjelm med en ugle sittende på toppen, og en brystplate med et ansikt/hode på. Dette viser til monsteret Medusa i gresk mytologi med slanger til hår, som ble drept av gudinnen Athene. Symboler som uglen og Medusa-hodet er såkalte attributter som gudinner, muser og helgener kan kjennes igjen på i billedkunsten. Medusa-hodet på et skjold er attributt for den romerske gudinnen Minerva og den tilsvarende greske gudinnen Athene (Hall 1974, s. 206). De to fremstilles ofte som krigsgudinner, med attributtene hjelm, skjold og spyd. Men uglen som attributt tilhører spesifikt Minerva, og vi ser blant annet derfor dette diplomet i lys av den romerske mytologien.

Uglen var synonym med visdom og læring, og var Minervas hellige fugl (Shepherd & Shepherd 2002, s. 197). Dette symboliserer at Minerva også var gudinne for visdom, og for aktiviteter i fredstid, som snekring, veving og olivendyrking. For det siste var hennes attributt en olivengren, og figuren til høyre for Minerva holder noe som kan være en olivengren. Denne figuren er en gudinne eller en muse. Musene var skytsgudinner for diktning, sang, vitenskap og musikk i gresk mytologi. Figuren til venstre for Minerva har attributtene ambolt og hammer, som kjennetegner guden Vulkan (gresk: Hefaistos). Han var guden for blant annet smeder og teknologi (Hall 1974, s. 338). At det er en kvinnefigur som presenterer hans attributter, kan henvise til en muse (skytsgudinne) for vitenskap.

Tilbake til figuren til høyre for Minerva, som holder olivengrenen. Denne og den som sitter ved Minervas føtter kan være gudinnen Ceres og hennes datter Proserpina (gresk: Demeter og Persefone). Ceres var personifiseringen av jordens grøde, og noen ganger av selve Jorden. Begge figurene har hodekranser av hveteaks, og den sittende figuren holder flere kranser. Hveteaks er en av Ceres’ attributter, sammen med kornband (nek) eller overflødighetshorn med frukt og grønt (Shepherd & Shepherd 2002, s. 252–253; Hall 1974, s. 62). Overflødighetshorn ser vi også to av helt nederst på diplomet, og det er flere blomster-, frukt-, og korn-elementer ellers i komposisjonen.

Eksport, skipsfart, foretaksomhet og harmoni

Figuren i midten ved venstre billedkant ser ut til å være en skytsgudinne. Under føttene hennes står det «navigation», og hun holder en slags båtshake og noe som kan være en styreåre eller styreblad til en båt (forløperen til roret). Den har sterke likhetstrekk med styreåren på krigsskipet «trirem» fra antikken. Figuren i basen hun står på holder den samme typen styreåre, og lener seg over en stor krukke eller urne som det renner vann ut av. En slik urne og (vanlige) årer er attributter for guden man mente bodde i elvene (Hall 1974, s. 316–317). Det er rimelig å anta at disse attributtene skal representere navigasjon, og at symbolikken i diplomet handler om både sjøfart og elvefart i forbindelse med handel og eksport. Helt øverst til venstre og høyre i komposisjonen ser vi også blant annet en trefork og delfiner, som er attributter for havguden Neptun (gresk: Poseidon) (Hall 1974, s. 221). I tillegg ser vi master og seil, årer og båtshaker.

Kvinnefiguren i midten ved høyre billedkant er antakelig også en slags skytsgudinne, med attributtene til guden Merkur (gresk: Hermes), som er solhatt og merkurstav. Under føttene hennes står ordet «exportation». Figuren i basen som søylene står på, holder også en merkurstav og et slags seil. Merkur var guden for reisende og for handel (Hall 1974, s. 207), særlig kornhandel, som jo henger godt sammen med eksport og seilskip.

Øverst i venstre og høyre del ser vi også ordene «initiative» og «union», i tillegg til de nevnte «navigation» og «exportation». Ordet initiative kan vi i denne sammenhengen kanskje tolke som foretaksomhet, og ordet union i betydning av forbund og harmoni. Skipsfart og eksport sammen med foretaksomhet og harmoni kan symbolisere en forestilling om fremtidstro på handelsvirksomheten.

Nederst i komposisjonen ser vi blant annet et anker, symbol for standhaftighet og stabilitet (Shepherd & Shepherd 2002, s. 276), og to overflødighetshorn med bånd og «girlandere» som minner om ny-klassisistisk interiørdekor som utviklet seg fra slutten av 1700-tallet. På begge sider ser vi også en øks, nærmere bestemt en såkalt faskin eller fasces. I romertiden var den et symbol for justis og straff (Shepherd & Shepherd 2002, s. 286), og den finnes i dag i Frankrikes uoffisielle nasjonalsymbol. Du kan lese mer om faskinen i Store norske leksikon. https://snl.no/fasces Denne er medvirkende til at figurene tolkes i lys av den romerske mytologien framfor den greske.

Vitenskapsmenn og store oppfinnere

Utsnitt som viser de to gruppene med historiske personer.

Nå: endelig tilbake til de historiske personene som er navngitt i rosettene ved overskriften. På venstre side finner vi følgende fem navn: «Jacquart – Guttemberg – Senefelder – Galilee – Cuvier», og på høyre side: «Papin – Michel Ange – Lavoisier – Newton – Arago».

Ser vi nærmere på personene på venstre side kan vi si følgende med rimelig stor sikkerhet: Først ser vi Johann Gutenberg (ca. 1398–1468) – den europeiske innovatøren innen boktrykkerkunsten. Han sitter i samtale med Alois Senefelder (1771–1834), som rett før 1800 oppfant den litografiske trykkemetoden som dette diplomet også er trykt med. Deretter kommer Joseph Jacquard (1752–1834), oppfinneren av jacquardveven, den programmerbare vevemaskinen (fun fact: han gikk faktisk også i lære som bokbinder). Så ser vi Galileo Galilei (1564–1642), astronomen som satte solen i sentrum i solsystemet. Til slutt er det antakelig Georges Cuvier (1769–1832), som var en av de fremtredende vitenskapsmennene i Frankrike på 1800-tallet.

Legg merke til at Gutenberg holder et ark med de latinske ordene «FIAT LUX», som betyr «bli lys». Dette peker på opplysningstiden, og på betydningen trykkekunsten hadde for spredning av kunnskap. Det er også veldig passende at Gutenberg og Senefelder sitter i samtale: den ene var betydningsfull for det trykte ord, den andre for det trykte bilde. Til venstre for gruppen skimter vi en maskin, som kan være en litt stilisert tegning av toppen av en trykkpresse av jern.

I gruppen på høyre side er det mer uklart hvem som er hvem. Det er oppgitt fem navn, men bare fire personer er avbildet, og det er vanskelig å identifisere dem ut fra utseende. Her er hvem det kan være, i en antatt rekkefølge:

«Michel Ange» må være renessansekunstneren Michelangelo (1475–1564), skrevet på fransk måte. Trolig er det ham vi ser helt til venstre i gruppen, fremstilt som en mer generisk renessanse-type. Kan det være en liten skulptur vi ser foran overkroppen hans? De to små englefigurene foran ham – såkalte putti – kan være en referanse til hans malerkunst. «Newton» må være selveste Isaac Newton (1643–1727). Nummer to fra venstre i gruppen har markerte øyenbryn som ham, og kan muligens være en aldrende Newton. «Lavoisier» antar vi er Antoine Lavoisier (1743–1794), «den moderne kjemiens far». Han kan muligens være nummer to fra høyre. «Arago» kan være Dominique Arago (1786–1853) – vitenskapsmann, som var blant annet matematiker og fysiker. Det er vanskelig å avgjøre om Arago kan være en av de avbildede. «Papin» kan være mannen lengst til høyre, og må være den franske fysikeren, matematikeren og oppfinneren Denis Papin (1647–1713). Han var mest kjent for «Papins gryte», forløperen til autoklaven: dampkokeren som ble enormt viktig for sterilisering av produktene til hermetikkindustrien. Til høyre for gruppen skimter vi en slags dampmaskin, som kan være en henvisning til Papins gryte, og et symbol for fremskrittet og den industrielle revolusjon.

En tidstypisk hyllest av jordens grøde, vitenskapelige fremskritt og eksportfellesskap

Totalt ser vi her et design som har trekk av Louis Seize eller nyklassisisme-design, med henspeiling til gresk tempel-arkitektur og romerske triumfbuer. I komposisjonen er de romersk-mytologiske figurene viktigst, for de er fremstilt som større enn menneskene, og menneskene sitter nærmest litt bakom og i skyggen av gudene. Dette kan vi tolke som at menneskene kunne ikke klart sine vitenskapelige bragder uten beskyttelse fra gudeverdenen. Men alle menneskene som er avbildet, har gitt store bidrag til utviklingen av samfunnet og vitenskapene gjennom renessansen, opplysningstiden og inn i moderniteten. Flere av dem hadde direkte innvirkning på det som skulle bli hermetikkindustrien: Lavoisier og kjemien, Papin og autoklaven, og Senefelder og litografiet. Sistnevnte var forutsetningen for den sterke litografiske industrien i Stavanger, som produserte etiketter til byens hermetikkprodukter som ble eksportert over hele verden.

Den internasjonale utstillingen og diplomet ble også til i startfasen av den andre industrielle revolusjon, i en tid som var preget av økende grad av mekanisering, av at elektrisitet overtok som kraftkilde i stedet for damp, av oppfinnelsen av den moderne forbrenningsmotoren, og av at industriene vokste, både i mengden de produserte og i hvilke produkter som ble framstilt på en industriell måte.

Initiativ, navigasjon, union og eksport går i komposisjonen sammen i en helhet, hvor overflødighetshornet symboliserer jordens utømmelige fruktbarhet. Slik sett kan hele diplomet ses som en hyllest av jordens ressurser, og av hvordan de spres i verden gjennom vitenskapelig initiativ og et fellesskap knyttet til eksport av varer via sjøveien. For en ære det måtte føles som å bli en del av dette, som en ganske nyoppstartet hermetikkfabrikk i lille Stavanger! Og det skulle ikke ta slutt med dette: Stavanger Preserving reklamerte senere med 27 gullmedaljer og 7 Grand Prix og diplomas of honour!

Takk!

Tusen takk til min kollega Erik Hennum-Bergsagel, faglig ansvarlig ved Norsk hermetikkmuseum, som ved å gjøre meg oppmerksom på diplomet og navnene på de historiske personene gav meg ideen til denne artikkelen, og har kommet med viktige innspill spesielt angående Stavanger Preserving.

Litteratur

Hall, James. 1974. Dictionary of Subjects & Symbols in Art. Cambridge: The University Press.

Gardner, Helen, Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya & Richard G. Tansey. 2001. Gardner’s Art Through the Ages. 11th edition. Fort Worth, Tex: Harcourt Brace College Publishers.

Shepherd, Rowena & Rupert Shepherd. 2002. 1000 Symbols. What shapes mean in art & myth. Lewes: Ivy Press.

Diverse oppslag på Store norske leksikon (www.snl.no) om gresk og romersk mytologi

Tillegg: Transkribering og oversettelse av teksten på diplomet

«PALAIS DE L’INDUSTRIE – Exposition Internationale de 1875 – MEDAILLE DE BRONZE – DÉCERNEE PAR LE JURY – Á Stavanger Preserving Co. – Conserves alimentaires» Dette kan oversettes omtrent slik: Industripalasset – Den internasjonale utstillingen i 1875. Bronsemedalje tildelt av juryen til Stavanger Preserving Co. for hermetikk.

[Signert av:] «Le President de la Commision du Jury» og «Le Directeur» Diplomet er signert av lederen av juryen og «direktøren».

[Trykt lenger nede på arket:] «Imp. Lemercier et Cie [ie med hevede bokstaver] Paris. -Alean-Lévy, imprimeur breveté, 61, rue de Lafayette. 57, rue de Seine _ Paris». [I båndene står det skrevet:] «EBIN in et Del 1875» -- «A. MASSON [og et uleselig ord]» Dette angir navn og adresse til det lisensierte trykkeriet Lemercier og Co., og A. Masson er muligens navnet på den som har tegnet diplomet.

Order this image

Share to