main article image
Foto: Erland Johaug / Anno Musea i Nord-Østerdal

Kirkesamlinga i Vingelen

Vingelen kirke- og skolemuseum er et bygdemuseum med en samling som skiller seg ut i regionen vår ved at den fremhever bygdas kirkeliv og spesielt Trefoldighetskirka som sto i Vingelen fra 1653 til 1882.

«Den er først riktig fattig som ikke tar vare på fedrenes dyreste eie»

På dette fotografiet fra 1880-82 ser en både Trefoldighetskirka og den nye kirka Amund A. Hagen / Anno Musea i Nord-Østerdalen (VMT20001) Attribution-NonCommercial (CC BY-NC)

Året etter at Trefoldighetskirka ble revet i 1882 ble det avholdt auksjon og bygningsdeler og ting fra kirka ble kjøpt av folk omkring i bygda. Noe ble oppbevart videre i den nye (og nåværende) kirka fra 1880, deriblant apostelmalerier og en kollektbøsse som fremdeles er i bruk. Ellers var viljen til gjenbruk stor blant bygdefolket: kirkespiret ble anvendt som spett, en kirkedør anvendt i lagerbygningen til samvirkelaget, en altertavle omgjort til skapdør.

At Trefoldighetskirka ble revet og ting spredt omkring var på ingen måte ukontroversielt. En beretning nedskrevet 1922 av Ole Jensen Røe (1851-1940), som var kirketjener i Vingelen i over 50 år, vitner om det:

Våren 1882 ble det så av «våre vise fedre» besluttet å nedrive den gamle ærværdige kirken fra 1653, tross det at det ikke manglet den noe. Jeg betegner det som skandaløs åtferd. Uten tvil den største som har overgått vår bygd. – Nå, det får være som er. – Det tjener våre ledere til liten ære at de ikke forstod å ta vare på kulturarven fra fedrene.

Modell av Vingelen trefoldighetskirke (VMT.00040). Johaug, Erland / Anno Musea i Nord-Østerdalen Attribution-NonCommercial-ShareAlike (CC BY-NC-SA)

Dører, vinduer og lysestaker var etter dette å finne i stabbur og stuer omkring i bygda. Stoldørene fra kirkebenkene ble brukt som skapdører og i kalvebinger, sakristiet havnet på en seter.

Esten Trøen (1823-1897) siterer i sine Fortællinger om Vindgelens Sogn i Nordre Østerdalen fra 1890-tallet en kirkebok der det sto at «kirkegaarden var meget vaad og kirken vilde falde», så det kan hende det ikke sto så godt til med kirken som Røe mente. At Trefoldighetskirka ble revet forble i alle fall et åpent sår hos enkelte i ettertid.

«En kan gråte over uforstanden som vistes» legger kirketjener Røe til, men «kanskje kan man forstå hvorfor det gikk slik»:

Det var pinible tider, og nykirkens bygging var et stort økonomisk løft, man syntes man hadde ikke råd til å la to kirker stå ved siden av hverandre, dessuten var sansen for å bevare kulturminner svært liten, og det var ingenting å holde på det vesle trange kirkehus, men den er først riktig fattig som ikke tar vare på fedrenes dyreste eie.

Hoveddøra til Trefoldighetskirka (VMT.00002) fra 1828 montert på en seter. Døra ble auksjonert bort i 1883 og var i bruk på et stabbur i Vingelen før den havna på denne seteren. Ukjent fotograf / Anno Musea i Nord-Østerdalen Attribution-NonCommercial (CC BY-NC)

At møbler og bygningsdeler kom til ny bruk omkring i bygda har imidlertid ført til at mye fra kirka ble bevart for ettertiden, selv om kirkebygget gikk ugjenkallelig tapt. I mange tilfeller er denne brukshistorikken kjent, noe som gir gjenstandene et ytterligere historisk lag ut over den opprinnelige bruken.

Det kan også nevnes at salg av ting fra kirker slett ikke var uvanlig før. Når kirken først var avsakralisert så var det i utgangspunktet fritt fram for å ta i bruk gjenstander fra den i andre sammenhenger.

Kirkeutstillinga

Foto: Erland Johaug / Anno Musea i Nord-Østerdal Attribution-NonCommercial (CC BY-NC)

I dag møtes besøkende til Vingelen kirke- og skolemuseum av Trefoldighetskirkas inngangsparti fra 1828 når de går inn i kirkeutstillinga. Gulvbord, dører og andre bygningsdeler fra kirka er samlet her.

Videre ses mange gjenstander knyttet til begravelsesritualer til ulike tider: spader i tre til bruk ved gravlegging, berga gravminner fra den gamle kirkegården, begravelsesskjold, en begravelsesstokk, samt en sjelden bårebenk.

De mange gjenstandene i samlingene gir innblikk i kirkens og prestens rolle i lokalsamfunnet. Når det gjelder begravelser ble det etter reformasjonen slutt på prestens selvfølgelige deltakelse i dem. I Trefoldighetskirkas tid ble prestens deltakelse trolig løst ved at om han deltok i selve begravelsen skulle han ha betalt for det, mens jordpåkastelsen – som han var pålagt å utføre, men ikke fikk ta betalt for – ble utført på første messesøndag etter begravelsen. Den praktiske utfordringa dette bød på lot seg løse ved at det ved begravelsen ble satt ned en stokk i graven, som så ble dratt opp og hvor presten da i teorien kunne treffe kistelokket med jordpåkastelsen. Bårebenken ble brukt til å oppbevare kista utendørs eller i våpenhuset, mens likfølget i noen tilfeller selv spadde graven.

Nok en dør fra kirka leder besøkende inn i et rom med alter, altertavle, minnetavler og stoldører. Mange av tavlene er tilskrevet maleren Peter Anderssønn Lillie fra Trondheim, som var virksom som kirke- og portrettmaler i Norge fra 1671. Et epitafium (minnetavle) er signert med hans initialer. Museet i Vingelen har en av de største samlingene av kirkekunst fra Lillies hånd.

En betydelig del av museets samlinger består av bøker. Det er i hovedsak bibler, salme- og andaktsbøker fra bruk både i kirken og private hjem i Vingelen til ulike tider. Samlingen strekker seg tidsmessig tilbake til sent 1500-tall.

Bibel fra 1738 som tilhørte kirka og var i bruk i Trefoldighetskirka (VMT.00100) Johaug, Erland / Anno Musea i Nord-Østerdalen Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND)
Bibel fra 1738 som tilhørte kirka og var i bruk i Trefoldighetskirka (VMT.00100) Johaug, Erland / Anno Musea i Nord-Østerdalen Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND)
Bibel fra 1738 som tilhørte kirka og var i bruk i Trefoldighetskirka (VMT.00100) Johaug, Erland / Anno Musea i Nord-Østerdalen Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND)
Bibel fra 1738 som tilhørte kirka og var i bruk i Trefoldighetskirka (VMT.00100) Johaug, Erland / Anno Musea i Nord-Østerdalen Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND)
Bibel fra 1738 som tilhørte kirka og var i bruk i Trefoldighetskirka (VMT.00100) Johaug, Erland / Anno Musea i Nord-Østerdalen Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND)
Bibel fra 1738 som tilhørte kirka og var i bruk i Trefoldighetskirka (VMT.00100) Johaug, Erland / Anno Musea i Nord-Østerdalen Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND)

Middelalderkirken

Modell som viser hvordan stavkirken på Persjordet kan ha sett ut, laget av Per Rønning Anno Musea i Nord-Østerdal Attribution-NonCommercial (CC BY-NC)

Vi vet at det også før Trefoldighetskirka sto en kirke i Vingelen, som må ha blitt revet da Trefoldighetskirka ble bygd i 1653. Sannsynligvis har det vært en enskipet stavkirke uten søyler, og sannsynligvis sto den på Persjordet, men vi har ingen helt sikre kilder. Når den ble bygd er heller ikke sikkert, tidlig 1500-tall er blitt antatt. Det finnes uansett belegg for å hevde at det fantes kirke i Vingelen helt tilbake til 1200-tallet.

Noen gjenstander fra Trefoldighetskirka i kirkesamlinga er eldre enn den og skal etter tradisjonen ha vært brukt i stavkirka. Et røkelseskar – som jo ble benyttet i katolsk liturgi – som kanskje er så gammel som fra 1100-tallet peker i seg selv mot Vingelens dype tradisjoner som kirkested. Også en såkalt Olavsnesting (en smidd ring), en lysestake og materialer med spesiell dekor peker i retning av middelalderkirken.

Vingelen kirke- og skolemuseum

Taktekking på museumsbygget til Vingelen kirke- og skolemuseum i 1983 Ukjent fotograf / Anno Musea i Nord-Østerdalen (VMT10020)

Museet ble grunnlagt i 1975 for å samle gjenstander fra Trefoldighetskirka, men samlingsfokuset har med åra blitt utvida. En skolesamling har kommet til, samt gjenstander knytta til andre sider av bygda, ikke minst dens rike musikkliv. Etter stiftinga i 1975 hadde museet utstillingslokaler i den gamle skolen ved kirken i Vingelen. I 1984 åpna etter mye dugnad og innsats et eget museumsbygg som i dag huser fast kirkeutstilling, midlertidige utstillinger og arrangementer. I den gamle skola er det idag skoleutstillinga med ting fra skolevesenet i Vingelen og Tolga.

I 2020-21 ble museumsbygget oppgradert med nye fasiliteter for besøkende og nytt brannsikra magasin. Samtidig ble museet etter mange tiårs uavhengig drift en del av Anno Musea i Nord-Østerdalen, men drives fremdeles av frivillige i bygda.

Informasjon om museet og åpningstider på Annos hjemmesider

Se hele samlingen til Vingelen kirke- og skolemuseum

Litteratur

  • Kolsrud, Sigurd. Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577 (Pouel Huitfeldts stiftsbok). Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen, bind 1. Kjeldeskriftfondet. Oslo, 1929.
  • Jordet, Kirsti. Vingelen kirke 1880-1980. Vingelen menighetsråd, 1980.
  • Larsen, Jan Henning. "Den eldste tiden i Vingelen, Nord-Østerdal" i Bygdebok Vingelen, bind 2: Bygdehistorie. Vingelen bygdeboknemnd, 2013.
  • Røe, Ole Jensen. "Vingelens kirke av 1653". Upublisert beretning datert 25.05.1922. I Vingelen kirke- og skolemuseums arkiv.
  • Trøen, Esten. Fortællinger om Vindgelens Sogn i Nordre Østerdalen. Vingelen kirke- og skolemuseum, 2001.
  • Vingelsgaard, Vigdis. "Altertavla fra Vingelen Trefoldighet". I Årbok for Nord-Østerdalen 2004

Order this image

Share to