"Minesprengt og torpedert" - Den norske handelsflåten under første verdenskrig

By Øyvind Martinsen/ Bergens Sjøfartsmuseum

Etter at de europeiske stormaktene hadde erklært hverandre i krig sommeren 1914, skulle norsk skipsfart både tjene godt, men også tape stort. Sjøveien rundt Storbritannia ble minelagt av begge krigende parter, i tillegg til at patruljerende tyske ubåter etter hvert fikk ordre om å skyte alle skip i senk. For Norge ble følgene at nærmere 2000 sjøfolk mistet livet, samtidig med at halve handelsflåten gikk tapt. Dette til tross for at Norge var en nøytral stat.

Nøytralitetsmerking

I kjølvannet av krigsutbruddet oppstod det forretningsmuligheter for den norske handelsflåten. Nøytral tonnasje ble en forutsetning for å opprettholde omdistribueringen av nødvendige ressurser i Europa, og handelsfartøy med nøytralitetsmerke fikk i stor grad seile i fred. Det norske nøytralitetsmerket bestod av vertikale striper i rødt, hvitt og blått, samt skipsnavn og opprinnelsesland i blokkbokstaver. Denne merkingen var både godt synlig, og også lett gjenkjennelig. På den måten beskyttet nøytralitetsmerkingen norske fartøy mot angrep fra begge de krigende partene

DS BIRI med nøytralitetsmerke. Ukjent fotograf/ Bergens Sjøfartsmuseum

DS AAGOT med nøytralitetsmerking. Ukjent fotograf/ Bergens Sjøfartsmuseum

DS AUGVALD med nøytralitetsmerke. Skipet ble også torpedert av en tysk ubåt 23 juni 1918. 3 mann omkom. Ukjent fotograf/ Bergens Sjøfartsmuseum

Avfotografert skipsportrett av DS ALFRED NOBEL med nøytralitetsmerke. Etter første verdenskrig ble skipet solgt til Japan. Det ble sunket av et luftangrep i 1944. Ukjent fotograf/ Bergens Sjøfartsmuseum

DS AUSTRHEIM med nøytralitetsmerke. Skipet unngikk krigsforlis. Ukjent fotograf/ Bergens Sjøfartsmuseum

DS ANNA med nøytralitetsmerke. Skipet ble skutt i senk av tysk ubåt i 1917. Hele besetningen ble reddet. Ukjent fotograf/ Bergens Sjøfartsmuseum

Minelagte farvann

Drivmine fra første verdenskrig Dalane folkemuseum

Nøytralitetsmerkingen garanterte likevel ingen beskyttelse mot frittflytende havminer. Disse rammet ofte tilfeldige ofre, og i løpet av første verdenskrig sammenstøtte norske handelsskip både med tyske og med britiske havminer. Ett av de mange minesprengte skipene het DS CAPRIVI, som krigsforliste den 29 april 1915, utenfor Tory Island, Irland. DS CAPRIVI var i overfart fra Baltimore, USA til Bergen med en last hvete. Fra sjøforklaringen heter det "Luke nummer én ble slengt høyt til værs og at det reiste seg en enorm vannsøyle. Skipet sank med det samme meget fort".

Til tross for ulykken kom hele besetningen om bord DS CAPRIVI tilbake til land i god behold. Det som ble redningen, var at mannskapet samme morgen hadde forberedt livbåtene på en god måte. I livbåtene fikk mannskapet ordre av kaptein Alf Pettersen om å ro til Inistrahne Island, da bratte klippevegger umuliggjorde landgang på den nærmeste øya Tory Island. Dermed tilbrakte mannskapet et halvt døgn i livbåt, omringet av tåke, før de ankom Irland.

DS CAPRIVI ble minesprengt 23/4- 1915 utenfor Irland. Alle overlevde. Ukjent fotograf/Bergens Sjøfartsmuseum

DS BIANCA, minesprengt i april 1917 med mine lagt ut av tysk ubåt UC-29. To personer omkom. Ukjent fotograf/Bergens Sjøfartsmuseum

DS ALFRED DUMOIS: Minesprengt 15/1- 1917. Minen ble lagt ut av tysk ubåt UC-43. 8 personer omkom, og fem ble reddet av engelske trålere. Ukjent fotograf/Bergens Sjøfartsmuseum

Uinnskrenket ubåtkrig

Samtidig som at havminer truet norsk handelsfart, erklærte Tyskland uinnskrenket ubåtkrig i havområdet rundt Storbritannia i februar 1917. Det innebar at alle kryssende skip kunne bli skutt i senk uten forvarsel, og uten hensyn til skipets nasjonale tilhørighet. Likevel ble norsk handelstrafikk i britisk farvann opprettholdt. Norge var avhengig av importerte ressurser, i tillegg til at påtvungne handelsavtaler med Storbritannia satte bestemmelser for skipsruter og handelspolitikk. På bakgrunn av dette ble norske handelsskip mål for tyske torpedoer. Torpedoene var både svært treffsikre, og hadde også større sprengkraft enn drivminene. Stormaktenes hensynsløshet overfor norsk nøytralitet medførte en markant økning i krigsforlis og omkomne.

Kvinne og to barn ved en ilanddrevet torpedo. Karmsund folkemuseum

DS ALGOL

Den 10 mars 1917 befant DS ALGOL seg i rute fra Newcastle til Bergen med en last av kull. Skipet ble i løpet av overfarten mål for en tysk torpedo, og da nyheten nådde Norge fikk den stor presseoppmerksomhet. Det ble rapportert fra den norske delegasjonen i Berlin at DS ALGOL ble skutt i senk nesten hundre kilometer øst for Shetlandsøyene, og at angrepet kom helt uten forvarsel. Milevis fra land hadde besetningen på 18 personer liten forutsetning for å berge seg, og mannskapet ble heller ikke tatt om bord i noe annet skip. I sjøforklaringen fra 1917 heter det at: "Det er sannsynlig at mannskapet har omkommet".

DS ALGOL ble torpedert 10/3 – 1917. Hele besetningen på 18 mann omkom. Ukjent fotograf/ Bergens Sjøfartsmuseum

DS BAMSE: Torpedert uten forvarsel den 17 april 1918 av tysk ubåt ub 80. 4 Personer omkom. Ukjent fotograf/Bergens Sjøfartsmuseum

DS AZIRA: Torpedert 4 august 1917 av tysk ubåt ub 22. En person omkom. Ukjent fotograf/Bergens Sjøfartsmuseum

DS ATHOS: Torpedert 26 januar 1918. To personer omkom. Ukjent fotograf/Bergens Sjøfartsmuseum

Varemangel og dyrtid

Eskaleringen i antall norske krigsforlis betydde at den norske handelsflåten ble redusert til omtrent halvparten av original kapasitet, målt i antall skip. På grunn av dette steg prisen på frakt til værs, og i løpet av sommeren 1917 nådde fraktratene et toppunkt. Fraktkostnaden toppet seg på 5600 prosent over prisen på frakt sammenlignet med året før krigsutbruddet. De skyhøye prisene skapte muligheter for aksjespekulasjon. Profitten på frakt var så stor at pensjonerte seilskuter ble tatt i bruk på ny, ettersom skipsbyggere ikke kunne imøtekomme rederienes etterspørsel etter nye dampskip. De trege seilskutene ble disponert til tross for at de var lette mål for tyske undervannsbåter.

Samtidig med at de fleste innbyggerne i Norge begynte å oppleve varemangel og dyrtiden som fulgte verdenskrigen, ble nyrike aksjespekulantener og rederier til nærmest over natten. Skillet mellom fattig og rik økte sterkt. Kontrasten i hverdagen var likevel størst mellom den hjemmeværende befolkningen i det nøytrale Norge på den ene siden, og sjøfolkene som ble rammet av direkte angrep på den andre siden.

Denne artikkelen er skrevet av Øyvind Martinsen, arkeologistudent ved UiB med praksisplass hos Bergens Sjøfartsmuseum, våren 2022.

Litteratur

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/lV07v7/norge-som-krigsprofitoer-foer-og-naa https://www.sjomannskirken.no/tidslinje/1917/ https://marmuseum.no/den-norske-handelsflaten-under-forste-verdenskrig Sjøforklaringer 1914-1918, funnet hos https://www.sjohistorie.no/no Sjøfartshistorisk årbok 2016 https://marmuseum.no/krigsseileren-svanen-ex-smart