Seeren Márjja Ristin

Márjja Ristin. Hun var en seer. Hun hadde evner til å forutse hendelser og utvikling i Karasjok flere tiår fram i tid.

Hennes norske navn var Kristina Larsdatter Måsø (29.12.1848-29.06.1931), og hun var gift med enkemann Iver Amundsen Siri (14.12.1820- 19.01.1897). Deres datter Gudrun Maria Iversdatter Siri ble bare 14 år gammel, født 27.01.1884 og døde 08.03.1898 av «brystsyge» (tuberkulose). De var ifra Karasjok og er gravlagt i Karasjok. Ristins mor het Maria og derfor ble hun kalt Márjja Ristin (Marias Ristin).

På slutten av sitt liv var Márjja Ristin på Karasjok tuberkulosehjem. Hun hadde flere ganger fortalt om ulike ting - om hendelser som ville skje.

Men da Márjja Ristin også begynte å fortelle om forferdelige framtidige hendelser i Karasjok, så var det vanskelig for tjenestepiker, pleiere og andre å forstå og tro på slikt, og som ville hende mange år fram i tid. -Dette er bare tullprat og fantasier av et gammelt menneske, mente folk. Men kvinnen påsto hardnakket at det hun så ville bli virkelighet.

Søster Elen Grande mente at Márjja Ristin måtte bare få lov til å komme med sine forutsigelser. Márjja Ristin fortalte:

«Det vil komme menn trampende med jernstøvler. Og vent bare, så kommer mine menn, Halderaker med sin gruppe. Da vil hele kirkestedet bli lagt i aske. Og lenger fram i tid vil hele Oalgevárri og Láttošluohkká bli lyssatt.»

Og det ble slik den eldre kvinnen fortalte.

Det hun visste om Halderaker stemte også:

Han var høyeste kommandant i Finnmark og deltok i å planlegge å sette Finnmark i brann under andre verdenskrig. Og det er faktisk også slik at det er lys både i Oalgevárri og Láttošluohkká – disse er blitt boligområder i nyere tid.

Ristin var syk i lang tid og var pasient på Karasjok tuberkulosehjem (les om hjemmet i Karasjok årbok 2014). Da hun som eldre kvinne med tuberkulose også fikk redusert syn og hørsel, mistet hun etter hvert livsgnisten.

Márjja Ristin hadde ingen arvinger da hun døde, 82 og et halvt år gammel. Hun og mannen hadde rein, og de ble solgt på auksjon.

Tekst:

Gudrun E E Lindi, på grunnlag av samisk tekst i Karasjok årbok 2016, s. 8. I samme årbok er et bilde av Márjja Ristin i 1929 ikledd ládjogahpir, den mektige samiske kvinnelua som var i bruk på 17- og 1800-tallet. Hun var blant de siste – om ikke den aller siste - i Karasjok som iførte seg ládjogahpir. Den ble på 1800-tallet forbudt av geistligheten, men er i dag revitalisert.

Tekst på samisk i Kárásjoga jahkegirji Karasjok årbok 2016: Astrid Johnskareng. Informanter: Kirstte Ándde Biret/Berit Stueng og Hánná Hjalmar/Hjalmar Strømeng.

Kárášjoga jahkegirji Karasjok årbok utgis av SVD Musea- ja historjasearvi SVD-DSS De Samiske Samlingers Museums- og historielag i Kárášjohka Karasjok. E-mail: svdmuseasearvi@gmail.com