Skålvekter fra Hamarkaupangen

Illustrasjon av skålvektens ulike deler Anne Kathrine Bakstad

Fra Hamarkaupangen finnes det flere av skålvekter. Dette er løsfunn fra et avgrenset geografisk område på Domkirkeodden, der Hamar bispesete og kaupang lå i middelalderen. Selv om vi ikke har funnet komplette skålvekter fra kaupangen, kan detaljer på de delene vi har funnet bidra til å avsløre hvor gamle gjenstandene er.

Ett av tre vanlige veieredskaper i middelalderen

Skålvekter var et av de tre mest alminnelige veieredskapene i middelalderen. De ble brukt av mennesker i ulike yrker, for å veie opp små gjenstander med lav vekt. Eksempelvis skatteinnkrevere og handelsfolk som hadde betaling som en del av sitt virke, veide opp myntene ved betaling. Også metallhåndverkere brukte skålvekter til å veie opp metaller til bruk i legeringer når gjenstander skulle støpes. Skålvekten var et presisjonsinstrument i metall. Den var komplisert å produsere, kostbar å kjøpe og derfor en gjenstand av høy verdi og stor status som ikke var alle forunt å eie.

Skålvekter hadde ulike stiler og dekor gjennom århundrene. Noen var sammenleggbare, og de varierte både i dekor og størrelse. Håndverkernes skålvekter kan ha vært uten dekor ettersom de ble brukt i verksteder og ikke i så stor grad var synlige statusobjekter. Ved alminnelig handel og pengeinnkreving, har man trolig hatt mer prangende skålvekter.

Illustrasjon av Erik Bjørnstad, Anno Domkirkeodden

Skålvektene består av to små, tynne skåler (fig 1, 4) som henger ned fra lenker i hver ende av en vektarm. Vektarmen kalles bjelken (fig 1 ,1), og er den bærende delen i skålvekten. Den kan være hel eller tredelt, og har ofte dekor. Fram til 800-tallet var skålvektene knyttet til et stativ som bjelken balanserte på.

Illustrasjon av Erik Bjørnstad, Anno Domkirkeodden

I perioden fra 800 til 1400-tallet ble de fleste skålvektene håndholdt og sammenleggbare. (fig 2) Skålene på skålvekten er sjelden å finne, mens bjelkene tåler mer og har ofte tålt tiden i jorda bedre. Hvordan bjelken ser ut, om den er sammenleggbar og har dekor kan avgjøre om gjenstanden kan dateres.
Skålvekten fungerte kun sammen med et sett av vektlodd i ulike størrelser. Det man ville veie opp ble lagt i den ene skålen mens et eller flere vektlodd med kjent vekt ble lagt i motsatt skål. Når skålvektens bjelke var i balanse, visste man at vekten av innholdet i de to skålene var den samme.

Fra Hamarkaupangen har vi 9 deler av ulike skålvekter. Seks av disse er bjelker, mens de tre siste er gaffelen (fig 1,3), en del som var festet til bjelken.

Denne bjelken (HKH-06078) er fra Hamarkaupangen. Den kommer fra en skålvekt av typen Heiko Steuers type 7 (se under). Denne skålvekttypen var i bruk fra 1000 til 1300-tallet. Geir Ove Andreassen, Anno Domkirkeodden

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to