Vektlodd
Vektlodd fra Hamarkaupangen
Vektlodd ble brukt sammen med skålvekter for å veie opp noe. De ble produsert i sett med flere ulike størrelser og vektenheter. Vektloddene vi finner i Hamarkaupangen er trolig mistet. Ingen vektloddsett er funnet på dette stedet
Vektloddsamlingen fra Hamarkaupangen består av løsfunn som er gjort innenfor et avgrenset geografisk område på Domkirkeodden, der Hamar bispesete og kaupang lå i middelalderen. Samlingen av middelalderske vektlodd er den største som er funnet innenfor et avgrenset område i Norge. Den inneholder 313 vektlodd med en rik variasjon i form, produksjonsmåter og dekor. Alle vektloddene er laget i metall. Funn av halvferdige vektlodd viser også at det har foregått vektloddproduksjon i Hamarkaupangen.
Skjoldformet vektlodd med gotisk minuskel h.
Dette lille platevektloddet som er delvis utklipt av en metallplate forteller oss om vektloddproduksjon i Hamarkaupangen.
En av de flotteste vektloddkategoriene inneholder pæreformede vektlodd. Disse har ofte preg på undersiden og kan ha forsølving.
Metalltypene som forekommer i gjenstandssamlingen fordeler seg på kobberlegering (82,5%) bly (16,5%) og sølv (1%). Svært mange av gjenstandene har hele eller deler av bevarte preg i mange ulike varianter. Enkelte vektlodd er mantlet med bly i kjernen, mens andre har fått forsølving som del av dekoren.
Mangfold i samlingen
Vektloddsamlingen fordeler seg på 10 ulike typer. Av de ti vektloddtypene er platevektloddene den største gruppen med hele 152 gjenstander. Deretter kommer skjold-, sylinder-, pære- og kulevektlodd som relativt store grupper. De minste vektloddgruppene er segment-, koniske-, prisme-, dyre- og skålvektlodd.
Vektloddene i samlingen har hovedsakelig tilknytning til perioden da Hamarkaupangen var bispesete i middelalderen, i årene 1152-1537. Imidlertid kan noen av vektloddfunnene også være gjenstandstyper som har sin opprinnelse i aktiviteter på samme sted i vikingtid.