STRAFF

Utstillingen STRAFF handler om straffegjennomføring, belyst gjennom fire prinsipper om straff: trygghet, avskrekkelse, rehabilitering og sosial ro. Her kan du utforske objektene på DigitaltMuseum.

Alle samfunn straffer uønsket oppførsel. Straff er et onde som blir påført den som har brutt loven. I et rettssamfunn kan ingen straffes uten hjemmel i lov. I Norge er straff regulert av norsk lov og menneskerettighetene.

Hvorfor straffer vi? Lover og regler mister sin betydning dersom det å bryte dem ikke medfører konsekvenser. De tidligste straffereaksjonene vi kjenner til legger vekt på hevn, gjengjeldelse og gjenopprettelse av skade, gjennom bot, erstatning og forvisning - altså ekskludering fra fellesskapet.

Se videoen om botens historie av rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde

Jern

Fangejern er brukt til å kontrollere fanger, sikre dem fra å gjøre skade på seg selv og andre, samt hindre rømming. På festningsslaverienene på 15-1800-tallet ble det brukt både håndjern, fotjern, halsjern og midjejern. Straffarbeidet ble kalt “arbeid i jern” fordi slavene måtte arbeide iført opptil 30 kg tunge jern.

Justismuseet har en stor samling fot-, hånd-, hals- og livjern.

Rømningsforsøk

Isolasjon og frihetsberøvelse kan oppleves som en svært tung straff, og det finnes mange eksempler på at fanger har gitt etter for frihetstrangen.

Sparkleskjeen, gitterdelen og fotjernet er fra samme rømningsforsøk: Finnen Hans Peter Johansen Huru rømte den 31. juli 1882 fra Trondhjems tugthus ved å bruke en sparkelskje til å skjære over fotjernene og vindusgitteret. Flukten skal ha vært vellykket. Han skal angivelig ikke være sett siden.

Fangearbeid

Fra 1500-tallet utførte slaver tungt straffarbeid ved festningene, gjerne anleggsarbeid. På tukthusene ble det utført tekstilarbeid og annet håndverksarbeid. Dette ble videreført i fengslene fra midten av 1800-tallet. Varene som ble produsert skaffet inntekter til fengslene og skulle samtidig virke rehabiliterende på fangene, ved at de lærte et håndverk som kunne gi dem levebrød etter soning. Håndarbeid fungerte også som tidsfordriv under soning.

Justismuseet har en stor samling fangearbeid fra blant annet Botsfengslet.

Det finnes også moderne fangearbeid fra Hustad fengsel i utstillingen.

Fysisk avstraffelse

Dødsstraff ved henging, drukning, radbrekking, brenning og halshugging ble i Danmark-Norge brukt ved alvorlige lovbrudd, som drap. For mindre alvorlige lovbrudd, som tyveri, kunne man dømmes til annen fysisk straff som pisking, rising og brennmerking. Straffen ble fullbyrdet i offentlighet, med mest mulig publikum, fordi den skulle virke avskrekkende. Fysisk avstraffelse og dødsstraff ble brukt i Norge frem til slutten 1800-tallet.

Straff i straffen

Som en del av disiplineringen i fengslene hadde vokterne 1800-tallet anledning til å straffe fangene. Refs brukt mot fanger som brøt fengselets regelverk var pryl eller pisking, økt arbeidsmengde, hardt natteleie, redusert matrasjon, samt såkalt ensomt fengsel, altså isolasjon i enecelle, noen ganger i mørkecelle. Kriminalomsorgen har fortsatt mulighet til å refse innsatte for brudd på fengselets ordensregler gjennom skriftlig irettesettelse, tap av dagpenger og begunstigelse, utelukkelse fra fritidsaktiviteter eller tap av adgang til permisjon.

Straffereglement (transkripsjon)

Straffe - Reglement

i Trondhjems Tugthuus Approberet af Stiftsdirectionen 31te Juli 1832

Naar en Fange viser Dovenskab, Uvillige eller Gjenstridighed i at forrette det Arbiede han tilholdes, og som det skjønnes han maa kunne have Evner og Kræfter til at forrette, da er Overinspecteuren berettiget til, enten i nedenstaaende Følge, eller efter Omstændighederne alternativ, at anvende følgende Tvangs- og Straffemidler:

En med Fangens Kræfter og Evner passende forøget og forhøiet Arbeidstaxt for den efterfølgende Uge, under foranstaltet Tilsyn, af Fangen selv, og uden Hjælp, forretter, hvad foreskrevet vorder. Renovation af Latrinerne m.m, uden derfor at nyde den i Arbeidsregulativet bestemte Godtgjørelse. Suspensjon i den daglige Bespiisning, imod at anvise en tilstrækkelig Portion Meelsuppe og Brød, fra 1 til 3 Dage. Anvendelse av den i Instruxen, § 3, i Forbindelse med den kongelige norske Regjerings Justismdepartements Resolution af 7ende April 1831, ommeldte corporlige Afstaffelse, nemlig indtil 15 Slag av Riis, eller, af enkelte tilfælde, af Tamp, samt 24 Timers eensomt Fængsel.

  1. Naar foranførte Straffemidler vise sig uvirksomme, anvendes eensomt Fængsel på Vand og Brød, dog ei for længere Tid, end 3 Dage.

  2. Naar en Fange foregiver Sygdom, indlægges han straks paa vedkommende Sygestue, og gives ham der Intet, uden suppe og Brød, indtil Lægen, hvis Forskrifter i dette Tilfælde i Et og Alt befølges, anderledes forordner.

  3. Kommer Lægen til Overbeviisning om, at Sygdommen var et blot Påfund i en eller anden Hensikt, afgiver han derom Erklæring til Overinspecteuren, som har at tilkjende indtil 3 Dages eensomt Fængsel på Vand og Brød.

  4. Gjentages fremdeles der her omhandlede Forseelser, eller ere de af den Beskaffenhed, at de ei skjønnes forsonede med de her bestemte Straffe skjer Anmeldelse om det Paserede til Commissionen, til Sagens videre Afgjørelse.

  5. Overinspecteuren holder Protocol over de Straffe som victeres og exeveres.

  6. Af visse Bestemmelser foranstaltes Exsemplarer trykte og opslagne til Bekjendtgjørelse i samtlige Fængsels-Localer.

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to