• 00.00: Bekketrøa, historien til hjemgården og setra ved Sætersjøen. 02.15: om setring, 1927 var siste året de setra. Seterflytting og tidspunkt (4. august til Sætersjøen). Det var vanlig å gjete dyrene nede i bygda før de flyttet på vårsetra, men Tore hadde ikke vårseter. Flyttedagen var avhengig av når og hvor de slo. Etter hvert ble utmarksslåtten borte, og da forsvant også datoene. 07.10: utmarkslåtter i «Åsom». 09.00: vinterveien. 12.30: livet som gjeter, lite rovdyr. 14.30: hvor navnet Gråbeinåsen kommer fra. 15.30: behandling av melk på setra, ysting, separering. Om oppstarten av meieriet. Mange som ikke leverte melka til meieriet i starten. Kjørelag som kjørte melka til meieriet. 18.20: Historien til flere gårder, oppdeling av gårder og teiger. 21.10: utmarksslått, om forskjellige utmarkslåtter og hvor de forskjellige gårdene hadde utmarkslått. Fire, fem lass med høy fra utmarksslåtten var vanlig, på det meste var det 44 lass. Små gårder gjorde ofte ferdig slåtten hjemme først, før de tok utmarksslåtten. Større gårder kunne ha to slåttelag, og tok slåtten hjemme og utmarksslåtten samtidig. 26.14: slipestein. 26.15: utmarksslåttene ved Sætersjøen. 28.00: siste utmarksslåtten for Tore ble slått i 1949. 28.50: om Gamleenga, Åkerenga, Engebua og andre utmarksslåtter, buer og løer. Eierskap til forskjellige utmarksslåtter. 32.15: utkjøring av høy og mosekjøring. Detaljert beskrivelse over metoder for å laste på høyet (to måter: «busklast» og «skrin»). Kjøreveier. 37.15: tragedien rundt 1870, en mann som frøs i hjel under høykjøringa. 41.15: om arbeidsfordelingen på gården. 42.15: mosetaking («måssåfjell») om hvor de forskjellige gårdene tok mose. 43.45: Tore var med på å plukke mose og var også med på mosekjøring. De hentet mose fra Tjurudalen, men også andre plasser. Overnattet i Bakabua/ Nyengbua, her var det god plass. Snakker også om flere andre buer de brukte. 47.50: om mosetaking nord for grensen. 48.40: Per Haltålen som jaktpoliti. 1947 var siste året som Tore var med å hente mose. 51.20: mosetaking og mosekjøring, kunne klare fire lass per. dag. Tore og familien hadde rundt tjue lass. Mosetakinga var som regel siste uka som dyra var på setra. 59.20: rein, tamrein (Mikkel Os), tamreinjakt. 01.02.45: om hvor «måssåveien» gikk og tilhørende løer, overnattingsplasser. Historier fra mosekjøringa. 01.16.15: «Mosengveien», og om setring, seterflytting på andre gårder og om diverse eiendommer (som Hauglivollen, Framstugjelten, Ytteråsen) og om slektskap og historier om forskjellige folk fra Dalsbygda. 01.31.30: om den gamle vinterveien til Røros, og hvor den gikk.
  • 00.00: Bekketrøa, historien til hjemgården og setra ved Sætersjøen. 02.15: om setring, 1927 var siste året de setra. Seterflytting og tidspunkt (4. august til Sætersjøen). Det var vanlig å gjete dyrene nede i bygda før de flyttet på vårsetra, men Tore hadde ikke vårseter. Flyttedagen var avhengig av når og hvor de slo. Etter hvert ble utmarksslåtten borte, og da forsvant også datoene. 07.10: utmarkslåtter i «Åsom». 09.00: vinterveien. 12.30: livet som gjeter, lite rovdyr. 14.30: hvor navnet Gråbeinåsen kommer fra. 15.30: behandling av melk på setra, ysting, separering. Om oppstarten av meieriet. Mange som ikke leverte melka til meieriet i starten. Kjørelag som kjørte melka til meieriet. 18.20: Historien til flere gårder, oppdeling av gårder og teiger. 21.10: utmarksslått, om forskjellige utmarkslåtter og hvor de forskjellige gårdene hadde utmarkslått. Fire, fem lass med høy fra utmarksslåtten var vanlig, på det meste var det 44 lass. Små gårder gjorde ofte ferdig slåtten hjemme først, før de tok utmarksslåtten. Større gårder kunne ha to slåttelag, og tok slåtten hjemme og utmarksslåtten samtidig. 26.14: slipestein. 26.15: utmarksslåttene ved Sætersjøen. 28.00: siste utmarksslåtten for Tore ble slått i 1949. 28.50: om Gamleenga, Åkerenga, Engebua og andre utmarksslåtter, buer og løer. Eierskap til forskjellige utmarksslåtter. 32.15: utkjøring av høy og mosekjøring. Detaljert beskrivelse over metoder for å laste på høyet (to måter: «busklast» og «skrin»). Kjøreveier. 37.15: tragedien rundt 1870, en mann som frøs i hjel under høykjøringa. 41.15: om arbeidsfordelingen på gården. 42.15: mosetaking («måssåfjell») om hvor de forskjellige gårdene tok mose. 43.45: Tore var med på å plukke mose og var også med på mosekjøring. De hentet mose fra Tjurudalen, men også andre plasser. Overnattet i Bakabua/ Nyengbua, her var det god plass. Snakker også om flere andre buer de brukte. 47.50: om mosetaking nord for grensen. 48.40: Per Haltålen som jaktpoliti. 1947 var siste året som Tore var med å hente mose. 51.20: mosetaking og mosekjøring, kunne klare fire lass per. dag. Tore og familien hadde rundt tjue lass. Mosetakinga var som regel siste uka som dyra var på setra. 59.20: rein, tamrein (Mikkel Os), tamreinjakt. 01.02.45: om hvor «måssåveien» gikk og tilhørende løer, overnattingsplasser. Historier fra mosekjøringa. 01.16.15: «Mosengveien», og om setring, seterflytting på andre gårder og om diverse eiendommer (som Hauglivollen, Framstugjelten, Ytteråsen) og om slektskap og historier om forskjellige folk fra Dalsbygda. 01.31.30: om den gamle vinterveien til Røros, og hvor den gikk.
    Photo: Anno Musea i Nord-Østerdalen (Opphavsrett)

Intervju Tore Østgårdstrøen 15.01.2004

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to