Fanesaker

De fleste fanene er malt på silke og har påskrifter med fagforeningens navn og motto. Noen få faner har broderte motiv og påskrifter. Noen har flotte kapper dekket med fløyel og frynser, og ornamenter av ekte gull (bladgull). Fem av fanene i samlingen er signert av Kristiansands dyktige fanemaler, Thorkild Gill og er datert fra 1903-1908.

Ut ifra materialene, som blant andre silke og gull, er det forståelig at fanene var påkostede gjenstander for fagforeningen. Ble fanen i tillegg laget av en profesjonell fanemaler ville den koste fra 300-1000 kr ved begynnelsen av 1900-tallet. Men enhver fagforening med respekt for seg selv skulle ha en fane på denne tiden. Det var en betydningsfull gjenstand med symboleffekt for samholdet og felles visjon.

Bruken av faner har røtter tilbake til europeiske laug i middelalderen. Laugene bruke da fanen internt, i tillegg til å fremme laugenes anseelse og demonstrere deres tyngde for omverdenen. De første fagforeningene i Norge ble stiftet i 1870- og 80-årene og overtok ofte faner fra sine forløpere. Etter hvert som arbeiderbevegelsen vokste utover på 1900-tallet var det forventet at hver fagforening skulle ha sin egen fane. Til og med arbeiderbevegelsens partiforeninger, ungdomslag, barnelag, kvinneforeninger, sang- og musikkforeninger og mange andre, skaffet de seg faner på den tiden.

Motivene på fanene ligner hverandre, og mye av den samme symbolikken går igjen på mange av fanene. For eksempel finner vi i vår samling flere håndtrykk, byvåpenet ser vi ofte på fanenes baksider, kanskje sammen med et motto eller dato for stiftelse. Videre er redskaper typiske for håndverket ofte avbildet på fanene. I tillegg finner flere allegoriske kvinneskikkelser på flere av fanene. Dette er motivelementer som Lill Ann Jensens artikkel i Arbeiderhistorie fra 1999 beskriver nærmere etter å ha studert et bredere utvalg faner.

På Vest-Agder-museet blir fanene nå forsiktig rullet på en rull med stor diameter for å oppbevare fanene på best mulig måte. De blir beskyttet med et beskyttelseslag av inert tekstil, kaldt tyvek, og hengt opp slik at det ikke dannes krøller eller folder frem til de skal brukes i utstilling eller lignende.

Fortsatt er arbeiderbevegelsen svært stolte av de gamle fanene sine. De representerer en lang tradisjon og er forseggjorte gjenstander av fine materialer med mye historie og minner knyttet til seg. Hvor betydningsfulle disse gjenstandene er kommer for eksempel frem i sangen «Seieren følger våre faner» hvor det første verster lyder som følger:

Seiren følger våre faner

fram gjennom stormer og strid,

løft dem høyt i sterke hender

over vår jernhårde tid.

Det er fedres dyre arv,

de var trofast med

der hvor slitets menn og kvinner

for sin frihet stred.

De gav kraft og pågangsmot

når vi gikk til slag:

Seiren følger våre faner!

Arbeidsfolk, slå lag!

Se flere artikler om industri på Sørlandet her omhandlende: Høie fabrikker, Harkmark Sag og mølle, Spilling rivefabrikk, Aarenes Lærfabikk, Mandals papirindustri A/S og Saanums Sepefabikk A/S.

Kilder

LILL-ANN JENSEN, Norske fagforeningsfaner - en egen fanetradisjon? I Arbeiderhistorie, 1999, 128-145.

https://docplayer.me/2328391-Norske-fagforeningsfaner.html

https://frifagbevegelse.no/kultur/10-sanger-som-far-blodet-til-a-bruse-pa-1-mai-6.158.365226.eb13c35935

https://frifagbevegelse.no/loaktuelt/se-revolusjonen-lyser-over-verden-fanen-over-alle-faner-finner-du-pa-notodden-6.158.361877.172f1acf42