Peder Ristvedt (1873-1955) og Gjøaekspedisjonen

Peder Ristvedt ble født 20. mars 1873 i Øvre Sandsvær kommune, nå Kongsberg kommune. Han vokste opp på gården Nedre Ristvedt og var nummer seks i en søskenflokk på ni. Peder Ristvedt giftet seg med Hanna Marie Ristvedt (død 1944) og de fikk ett barn, Finn Ristvedt. Finn Ristvedt ble tannlege på Kongsberg, og tannlegekontoret hans er utstilt på Lågdalsmuseet. Peder Ristvedt døde i 1955.

Peder Ristvedt fullførte underoffiserseksamen ved Infanteriets Underofficerskole i 1893 og ble sersjant. I militæret fungerte han som Roald Amundsens sersjant, og på bakgrunn av dette bekjentskapet ble han den første til å melde seg frivillig da Roald Amundsen søkte mannskaper til sin ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen. Før selve Gjøa-ekspedisjonen ble gjennomført var Ristvedt med på en prøvetur med Gjøa til Nordøst-Grønland i 1901. Prøveturen varte i fem måneder.
Peder Ristvedt sin rolle under Gjøaekspedisjonen:
I tiden før avreise hadde Peder Ristvedt ansvar for å tilberede all pemmikanen til både mennesker og dyr. Dette gjorde han under oppsyn av professor og ernæringsekspert Sophus Torup. Torup hadde også vært rådgiver for Fritjof Nansen i forbindelse med Framferden.
Avreisen for ekspedisjonen gikk fra Kristiania i 1903. Roald Amundsens følge bestod av Godfred Hansen, Gustav Wiik, Helmer Hanssen, Anton Lund, Adolf Henrik Lindstrøm og Peder Ristvedt. Peder Ristvedt var førstemaskinist ombord. De tre vintrene følget overvintret i det nordamerikanske Arktis ga dem en unik mulighet til å observere og lære fra urbefolkningen i området.
I april 1904 la Amundsen og Ristvedt ut med hundespann for å stadfeste posisjonen til en magnetiske nordpol. I slutten av april nådde de posisjonen som tidligere var blitt målt til å være polpunktets posisjon av Sir James Clark Ross i 1831. Det tok Amundsen og Ristvedt tre uker å finne den nye posisjonen for polpunktet. Denne observasjonen ble den første til å bevise at de magnetiske polene faktisk beveget seg. I starten av juni dro Amundsen, Hansen og Ristvedt ut igjen for å gjøre magnetiske målinger, og samtidig kartlegge området.
Følget overvintret en vinter til, og på våren 1905 hadde Ristvedt og Hansen navngitt flere steder langs det som senere har blitt Kong Haakon VII Kyst. Sommeren gikk med å rive hus og rydde ned leieren i Gjøahavn, for 13. august forlot de havnen og satte kursen mot Nordvestpassasjen. Det ble ansett som en av de største bragdene på ferden å passere Nordvestpassasjen. De måtte overkomme små passasjer og grunt hav, men Gjøa var en liten skute og være var rolig. De brukte to uker på ferden.
I juli begynte ferden hjemover. Med mange stopp på veien var ikke Gjøa hjemme i Norge før 20. november. Hvilken rolle Peder Ristvedt hadde i hjemseilingen av Gjøa er vanskelig å beskrive, men at han spilte en viktig rolle for Roald Amundsen sine oppdagelser om den bevegelige magnetiske nordpol det er sikkert dokumentert.
:
Etter Gjøaferden fikk Peder Ristvedt kallenavnet «Gjøa-Peder», og han holdt flere foredrag om ferden. Ristvedt donerte noen av pengene han tjente til «Øvre Sandsværs skiløbersforening». Ristvedt ble også utnevnt til Ridder av første klasse av St. Olavs Orden i 1906 for «Kjekk sjømannsdåd». Grunnen til utnevnelsen var ikke ene og alene oppdagelsene de gjorde på ferden. Begrunnelsen var at han om bord på Gjøa hadde forhindret en farlig brann i å spre seg. Det var spesielt lageret med skytebomull (nitrocellulose) som ble brukt til å sprenge råk gjennom isen, som kunne tatt fyr. Om brannen hadde spredd seg til lageret ville mest sannsynlig hele skuta blitt sprengt i filler. For denne bragden fikk Peder Ristvedt og en personlig påskjønnelse. Det var et dobbeltkapslet gullur med kjede.
Peder Ristvedt tok i 1907, ett år etter hjemkomsten med Gjøa, handelsskoleeksamen. I 1908 ble and ansatt ved Kristiana Tollkammer som kontrollør ved Sjøtokkstedet. Peder Ristvedt og kona, Hanna Marie Ristvedt, bosatte seg i Askim i Østfold. Og både Peder og kona er gravlagt på kirkegården i Askim, selv om Peder Ristvedt selv bodde i Sandsvær hos sin niese de siste årene av sitt liv. Peder Ristvedt døde i 1955, og i 1973 fikk han en gate oppkalt etter seg på Kongsberg. I 1997 ble det reist en minnestein til ære for ham i Askim.

Kilder:
Fram Museum:
https://frammuseum.no/polarhistorie/polfarere/peder_ristvedt__1873_-_1955_
Norsk Polarhistorie:
http://www.polarhistorie.no/ekspedisjoner/gjoaekspedisjonen