Photo: Wacko, Tomasz / Norsk Industriarbeidermuseum

Det brenner! Telemarks brannvernhistorie etter 1900

37 objects

Utstillingen forteller og viser brannvernets og brannvesenets historie i Telemark fordelt i fire ulike tidsepoker:

1800 - 1919; Med muskler og maskiner

Brannvernet har lange historiske røtter. Det fikk en organisatorisk form som er gjenkjennelig i dag, med ansatte brannmannskaper i egne korps, i løpet av 1800-tallet. Dette var aktuelt i byene. 150-åringen (2018) Skiens brannvesen regnes å ha sin start i 1868 da de første brannfolkene ble heltidsansatte.

Forskjellige hånddrevne brannsprøyter med tilhørende slanger og kjerrer var gjerne lagret i en rekke forskjellige lokale sprøytehus. I tillegg var det en sentral kaserne på en brannstasjon. Den første mekniseringen var mere effektiv pumper, som kunne gi større trykk på vannet. Pumpene ble drevet av dampmaskiner. Hestetrukne dampsprøyter ble gjerne tatt i bruk før 1900.

1920 - 1939; Brannbilene kommer til byen

Mannskap og utstyr transporteres for egen maskin, ved hjelp av hest men så i tillegg ved hjelp av motorsykler og brannbil. De første brannbilene kom nok til byene på 1920-tallet.

Bilene var datidens kjempestore lastebiler med egen bensindrevet pumpe for vann, og kunne rykke ut fullastet med utstyr og mannskap. Four Wheel Drive lorry (FWD), som ble produsert i USA (Clintonville, WI) og senere på lisens i England, var kanskje den vanligste førkrigsbrannbilen i Norge. Det har vært minst fire slike FWDer i Telemark. Hydro anskaffet den første av disse til brannvesenet på Rjukan i 1921.

1940 - 1970; Snart både i by og land

Etter krigen akselererte etter hvert den økonomiske veksten som også bidro til at brannvesenet innenfor kommunal sektor ble større. Gjennom mer detaljert lovgivning ble brannvesenes oppgaver utvidet. Forskjellene mellom by- og landkommunene var opprinnelig store og lovverket var på mange områder ulikt til innpå 50-tallet. Gjennom utvikling av flere kommunale tjenester og sammenslå ing av flere by- og landkommuner ble brannvesenets organisasjoner større.

Periodens typiske brannbiler var de lette og ganske raske amerikanske bilene som i beste fall hadde små vanntanker. Bilenes lastekapasitet var begrenset så man fortsatte å kombinere utrykningskjøretøyene med lokale bistasjoner og depoter.

Utstillingens brannbil er en tidstypisk Willy’s Overland fra 1957 som blei brukt av Hydro på Menstad og på Herøya.

1970 - 2005; Brannvesen som produksjon?

Alle landets kommuner bidrar til brannberedskapen, og gjennom ordninger med deltids-ansatte brannbetjenter har hele landet et svært lokalt brannvesen med rundt tre hundre brannvesen. Hydros lokale brannvesen i Telemark gikk over til kommunal drift i løpet av 1970-tallet. Det som ble igjen innenfor fabrikkgjerdene var industrivernet. Flere kommuner oppretter interkommunale brannvesen eller samarbeider på andre måter.

Brannbilenes fart, lastekapasitet og vanntanker ble så store at bistasjonene for det meste ble tatt bort.

Fra 1990-tallet ble organiseringen av offentlige tjenester et spørsmål: Skal brann- og redningstjenester, på linje med andre kommunaltekniske tjenester, konkurranseutsettes eller privatiseres? Aktører i bå de statlig, kommunal og privat sektor er med på vurderingene på dette svært store beredskapsområdet. Slik «outsourcing» har skjedd i andre land. Et svar er at beredskapsoppgaven er et bredt samfunnsoppdrag som må væ re til for alle, og som ikke må bli stykket opp i mange forskjellige produkter med sine prislapper.

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Share to