Flesbergvanter og andre eldre håndplagg fra Numedal

Flesberg vanter/ fingervotter

Hekling er muligens en av de yngste tekstile teknikker. Fra Flesberg og områdene rundt i Numedal kjenner man flere eksempler på at heklede vanter eller fingervotter har vært i bruk til stasplagg og til bruk sammen med bunader både til mann og kvinne fra 1860-70 årene.

Teknikken har et karakteristisk utseende fordi man hele tiden hekler fastmasker i bakerste maskeledd av forgående rad. Mønsteret har overveiende grønne, røde og gule farger. Innsiden av hånden og fingrene, bortsett fra tommel, er ensfarget svarte.

De fargene/trådene som ikke er synlige i mønsteret, blir heklet rundt og følger med på omgangen. Ny farge «hentes» opp og låser de to sist heklede kast.

Det er to varianter av måten trådene følger med rundt. Med den ene blir alle farger heklet rundt, også inne i hånden, til og med i fingrene.

Den andre måten er å starte 3-4 masker før tråden skal bli synlig og fortsette 3-4 masker etter at den er ferdig heklet. Den siste metoden gir et lettere produkt, og det brukes mindre garn.

Typisk for teknikken er at den er elastisk i høyden men ikke i bredden.

De gamle vantene var heklet i noe de kalte for Zefyrgarn eller flonnelgarn. Zefyrgarn kom fra Tyskland fra siste halvdel av 1800.

Teknikken ble også brukt til pulsvanter til å ha utenpå bunad skjorte, bukse seler og eller reivebånd og til løse skjortebryst eller smekker. Dåpsluer er også kjent.

Inspirasjon til mønster kan ha vært broderier eller rosemaling, ifølge Ingbjørg Gravjord.

Kragen på vanten kan være heklet i et rutemønster, som er det mest typiske, eller påsydd tett floss i et mønster.

Collapse text