Photo: Lågdalsmuseet / Lågdalsmuseet

Herman Gundersen

Tegninger etter Herman Gundersen

Født på Kongsberg i 1891. Sønn av Inga og Johan Gundersen.
Han var aldri gift og hadde ikke barn.
Han døde på Kongsberg den 30. september 1949, da hadde han vært syk over et halvt år.

Herman Gundersen var store deler av livet bosatt i barndomshjemmet i Møllergata/på «Hauane». Han hadde et eget rom i et uthus som lå på andre siden av portrommet. Portrommet ble senere bygd inn i bolighuset.

Herman Gundersen levde av og for sin kunst, og var den eneste profesjonelle billedkunstneren på Kongsberg i første halvdel av 1900-tallet. Rik ble han ikke, og han hadde det ofte trangt økonomisk.

Starten på Kongsberg:
Herman Gundersen var fra han var barn svært glad i å tegne. Det viste seg også tidlig at han hadde talent. Hans første læremester var maleren Christian Skolmen, som bodde like nedenfor familien Gundersen i Møllergata (Senere tok familien Rud over dette huset). Skolen var Gundersens skolelærer, og oppdaget talentet hans allerede i småskolen. «Herman var visst en hel åpenbaring». Det var spesielt dyrebilder han lagde, det var i den genren han begynte. Skolmen lot han tegne så mye han ville da han gikk på skolen.

Kunstakademiet i Kristiania og Christian Krogh:
Da han sluttet på skolen begynte han som unge Kongsberggutter flest å jobbe på Våpenfabrikken, men talentet hans ble heldigvis oppdaget av kaptein Cranner (f. 1869-d.1961). Han ble anbefalt å reise til Kristiania, og her fikk han sin kunstutdannelse på Kunstakademiet i 1911-1912. Dette uten at han hadde tegneskole på forhånd slik kravet var. Han kom inn med en tegning av en hest med slede, hvor han hadde stukket hull i øynene og limt hvitt papir bak. Christian Krogh mente Gundersens idé var svært original, og at den var av «en ypperlig virkning». Han ble Gundersens lærer på Kunstakademiet, og det var han i 1 ½ år. «Siden den gang har Krogh vist vort bysbarn særlig oppmerksomhet». (Anders Reinhold ca 10 år senere.)

Krogh skal ha sagt til Gundersen: «De er en dypt begavet ung maler og De har fremtiden foran dem» (da Gundersen var usikker på om han skulle fortsette og om han hadde talent nok). Krogh ordnet det slik at Gundersen hadde friplass på Kunstakademiet, siden han ikke hadde tegneskolen slik kravet var. Krogh hadde stor sans for det store talentet. Både som menneske og som kunstner kom Krogh til å bety mye for Gundersen. Spesielt i de tidligste bildene er det lett å se forbindelseslinjene til Krogh (både i motivvalg, som i «Slit», og i den maleriske framstillingsformen….) Senere kom det en langt mer romantisk og lyrisk tone inn i bildene hans.

Herman Gundersen skal selv ha sagt:
«Jeg prøver gjennom mine bilder å få fram det harmoniske, det lyriske for å si det på den måten. Tidligere var bildene mer hårde, realistiske, som for eksempel «Slit».»
Gundersen ble beskrevet som et stemningsmenneske, som elsket alt det vakre, en romantiker, en drømmer.

Studieturer til Danmark:
Herman Gundersen hadde flere studieturer til Danmark. Han fikk nemlig flere stipend, og skal også ha fått penger av en kunstmesen i Oslo. Her besøkte han blant annet København Zoo hvor han studerte dyr. Han var opptatt av eksotiske dyr, og kunne studere dem i timevis. Etter dette tegnet han f. eks. løver og jaguarer, samt bjørner. Han var også på studietur til Skagen.

Kunstforhandler Blomquist:
Kunstforhandler Blomquist i Oslo beundret også Gundersens bilder, og hadde spesielt forkjærlighet for dyremotivene. Han solgte en rekke tegninger og malerier av han i årenes løp, og kjøpte også en del til sin egen privatsamling. Noen ble også solgt til Sverige og Danmark, ellers ble de spredt over hele landet. Blomquists salg skaffet Gundersen en kjærkommen inntekt.

Utstillinger:
Herman Gundersen deltok gjentatte ganger på kollektivutstillinger som Høstutstillingen og Unge Kunstneres utstilling. Han høstet mange lovord fra forskjellige hold, men selv satte han mest pris på de «anbefalinger han fikk fra sin lærer og mester Christian Krogh.» Også Jens Thiis, direktør på Nasjonalgalleriet, omtalte Gundersens bilder i rosende ordelag. En annen som ga Gundersen ros var forfatter Arnulf Øverland; «Herman Gundersen har en frisk og kraftig studie av en pike, som kjemmer håret».

I hjembyens presse ble Gundersen omfavnet av samtlige anmeldere opp gjennom årene, og spesielt M. B. Landstad hadde rosende omtale i en rekke artikler (se sitat lengre bak). Landstad skrev flere kunstanmeldelser: «Herman Gundersen er en følsom kunstner og han eier gudegnisten». Han sammenlignet han med Erik Werenskiol. Herman Gundersen ble også sammenlignet med Christian Skredsvik og Halfdan Egedius. Dette gjelder spesielt den lyriske tonen som etter hvert ble mer og mer framtredende i bildene hans.
I Kongsberg var det kotyme å gi Herman Gundersen-bilder i bryllupspresang…..
Det var spesielt damene i Kongsberg som var hans beste kunder, noe han forklarte med at det muligens skyldtes at «jeg fører den franske stil i mine malerier, for Kongsberg-damene ligner meget de franske damer i måten å kle seg på». (Niesen Ingebjørg Longva til Laagendalsposten 1987)

Utstillinger på Kongsberg:
Herman Gundersen hadde også flere separatutstillinger i hjembyen:
1924: Jubileumsutstilling i forbindelse med byens 300-års jubileum.
Redaktør Otto Monsen kom med rosende omtale av Herman Gundersens kunst.

Vestsiden skoles gymnastikksal i mai 1930:
Her var det utstilt 75 bilder, av disse var 35 i privat eie. De øvrige, i hovedsak dyretegninger, var til salgs. Av dem var det mange tegninger av dyr. Det kostet 50 øre for voksen og 25 øre for barn å komme inn. Bildene kostet fra 20 til 40 kroner. Gundersen fikk mer for dem i Oslo.
Kongsberg Kunstforening, Kulturuka, februar 1987.
Ett hundretalls bilder var utstilt. Disse ble levert inn etter etterlysning i Laagendalsposten. Vidar Skaar Borgersen fikk fotograf Leander til å avfotografere dem. Her var også Gundersens malerutstyr utstilt. Dette var blant annet staffeli, palett, malerskrin og pensler.

Dyremotiv:
Gundersen gikk i kunstkretser i Oslo for å være en av landets fremste dyretegnere og dyremalere. Han ble sammenlignet med Sveriges fremste dyremaler, Bruno Liljefors. Dyr i fri natur var Herman Gundersens kjæreste motiv. Han likte å tegne dyr i frihet, og aldri dyr i kamp (Ingebjørg Longva til LP). Han ble regnet som en av landets fremste dyretegnere i sin egen samtid. Han var en sann dyre- og naturelsker. Bildene hans viser en inderlig kjærlig til naturen og skaperverket. Denne dyptfølte kjærligheten til naturen maktet han også å formidle gjennom sine bilder. Han var mye på tur i skogene rundt Kongsberg, blant annet i Håvet / Storåsen, på Gamlegrendsåsen og rundt Kjennerudvannet. Han var ifølge nevøen Øyvind Stulen svært flink til å imitere fugle- og dyrelyder. Han lagde også en rekke landskapsbilder, og også portrett, akt m.m., blant annet av niesen Ingebjørg Longva. Han var en folkekjær kunstner. Han hentet også mange motiv fra Kongsberglandskapet, og av små plasser rundt byen. Ofte kan vi se Skrim i bakgrunnen av motivene, også i mange av dyremotivene. «Man finner vel knapt noen skjønnere motiver andre steder» skal han ha sagt i et intervju. Vi vet også at han var på Meheia. Han skal blant annet malt motivet «Elg på Meheia». Han var også glad i å studere dyr på sirkus (nevøen Øyvind Stulen).

Motiv:
Niesen Ingebjørg. Hun ble portrettert flere ganger som barn og er antakeligvis også den unge jenta i hagen utenfor et hus som er motiv i flere oljemalerier fra begynnelsen av 1930-tallet.

Geita: Familien hadde ei geit i bakgården i Møllergata under krigen.

Hvit hest: Hesten til naboen Samuel Samuelsen i Myntgata som var brannkonstabel og vognmann. Hesten pleide å stå under et kirsebærtre. Huset han bodde i eies i dag av familien Kofstad. Samuel hadde også løkka som i dag er leikeplassen på andre sida av Myntgata.

Motiv:
Elg, rådyr, hjort, bjørn, harer, rev, ekorn, geit, hund, jaguar, løver m.m
Ender, svaner, måker, viber, trener, m.m
Landskapsmotiv, blant annet med vann og stille skogstjern.
Trær, ofte midtstilte furuer eller bjørk. Fleischerfurua (hvor er/var den?)
Bymotiv, f. eks. Hasbergtjærndalen / Kjensganga og Kongsberg kirke. Lågen
portrett, akt

Teknikker:
Tegninger: Kull, blyant, blekk
Akvareller og oljemalerier

1 comment

  • Greetings from South Africa! My great great grandfather was Kristian Skolmen, Herman Gundersen's teacher in Kongsberg. I wrote a small article about Kristian, but I am currently working on writing a book. I wonder if you would be interested in that?Furthermore, do you have any information for me about Kristian Skolmen? I visited Norway for the first time a few weeks ago and I went to see his grave and Kristian Skolmen Vei and 30 Storgata where Kristian first lived in Kongsberg in 1888. Here is my article: https://skolmen.wordpress.com/2017/02/20/kristian-skolmen-norwegian-artist-1863-1946/

Leave a comment or send an inquiry

Share to