Den norske ekspedisjonen ledet av Roald Amundsen i 1910-1912 var først i verden på Sydpolen. Roald Amundsen, Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting gikk nest ...
49 objects
Telt
Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomul ...
Ski, 1 par
Et par heltreski med enkel tupp. Tuppene er fortykket hvilket gjorde de sterkere. Skiene har langsgående mønerygg på fram- og bakski samt rektangulær rand under. Bakenden på skien ...
Ski, 1 par
Et par heltreski med enkel tupp. Tuppene er fortykket hvilket gjorde de sterkere. Skiene har langsgående mønerygg på fram- og bakski samt rektangulær rand under. Bakenden på skien ...
Slede
En slede i tre av norsk ask og med meier av amerikansk hickory. Sleden har en ekstra ski hengende under sledens sete. Sledens overdel er fastspent til meiene med skinnstropper. Sle ...
Ski, 1 par
Et par treski med flat rygg og profilert tupp av typen kort nese. Skienes overside er behandlet og har en svart farge med strekmåtdekor. Skiene har Høyer Ellefsen-bindinger i lær ...
Staver, 1 par
Et par bambusstaver med håndtaksremmer i bomull, samt mørke horn(?)-trinser. Trinsen er festet til staven med en lærrem, som går gjennom et hull i staven. Nederst på staven er det ...
Ski, 1 par
Et par heltreski med enkel tupp. Skiene har langsgående mønerygg på fram- og bakski, samt rektangulær rand under. Bakenden på skien er oppbøyd og tilspisset butte. Skiene er utstyr ...
Kokekar
Et kokekar med to bevegelige hengsels-håndtak og lokk. Lokket har et håndtak laget av en ståltråd, som er surret tre ganger gjennom to hull på midten av lokket. Lokket passer ikke ...
Fotografiapparat
Et svart foldingkamera med utfellbart objektiv. Objektivet ligger trygt beskyttet inne i kameraet når det er sammenslått. På baksiden av kameraet er det en skyvbar veggplate som gi ...
Votter, 1 par
Nikkers
En knebukse i reinsdyrskinn. Buksen har fire lærstropper med påsydde knapper i livet; to foran og to bak. Disse har trolig vært til å feste for bukseseler. Buksen har et tynt snøre ...
Bok
En notisbok med tøyomslag og lærkanter. Boken er en proviantfortegnelse for en slede. Innenfor omslaget i en lomme ligger det en liten håndskrevet lapp med stedskoordinater og dato ...
Votter, 1 par
Nikkers
Vindbukse i et tett vevet bomullsstoff med vertikale striper og to påsydde lommer foran. Buksen har fire knapper festet i livet; to foran og to bak. Vindbuksen har løpegang med sno ...
Anorakk
En skinnanorakk med ekstra pelskant rundt hetteåpningen. Hetten kan strammes med en snor. Rygg og bryst består av to hele stykker. Ermene på anorakken kan også snurpes igjen neder ...
Støvler, 1 par
Et par skistøvler med stiv såle. Støvlene er laget av vindtøy og lær, og har plass til en løs såle i tre inne i støvelen. På utsiden av støvelen går det en lærrem som festes med sp ...
Anorakk
Votter, 1 par
Kokekar
Hundesele
Sydpolekspedisjonen etablerte sin base "Framheim" i Hvalbukten vest på Ross-shelfen i januar 1911 hvor Roald Amundsen, Olav Bjaaland, Hjalmar Johansen, Helmer Hanssen, Sverre Hassel, kokken Henrik Lindstrøm, Kristian Prestrud, snekker Jørgen Stubberud og Oscar Wisting hadde sitt oppholdssted. Der brukte de den antarktiske vinteren til å forberede Sydpolferden. I verkstedet som var gravd inn under snøen, sydde de om telt og klær, forbedret skikjelkene, pakket om proviant og satte utstyret i best mulig stand før selve fremstøtet mot polpunktet.
Den norske ekspedisjonen brukte ski, 52 hunder og fire sleder. Alle deltakerne var gode skiløpere. Det ble fraktet ut ca. tre tonn proviant og utstyr til depoter langs den planlagte ruten. De ble merket med varder som var mulige å finne selv under vanskelige forhold.
Den 14. desember 1911 plantet Roald Amundsen og hans menn det norske flagget på Sydpolen. Nordmennene brukte tid på å beregne selve polpunktet. De gjorde observasjoner hver time i et døgn og fant etter tre dager det eksakte sydpolpunktet. Da de forlot stedet den 17. desember 1911, etterlot de et telt med norsk flagg og en vimpel fra polarskuta FRAM. Inne i teltet la de et brev til Kong Haakon.
Med to hundespann satte den norske ekspedisjonen kursen mot Framheim. "Jeg tør si, at vi elsket vore ski. Ti vi saa ved uendelig mange anledninger, hvor hjelpeløse vi vilde været dem foruten. Vi ordentlig klappet og kjælte dem, hver gang vi spendte dem paa - hver gang vi tok dem av", skrev Amundsen senere. Amundsen og "Sydpolpartiet" nådde Framheim klokken fire om morgenen den 26. januar 1912.
Den engelske ekspedisjonen nådde frem til sydpolpunktet 17. januar 1912, fire uker etter den norske ekspedisjonen. I 30 minusgrader og bitende vind tok Kaptein Robert Falcon Scott og hans menn med seg brevet fra Amundsen til Kong Haakon, og vendte hjemover. Scott skrev i dagboken sin: "Nu har vi da snudd ryggen til målet for vår ærgjerrighet og skal ta fatt på de 1460 km med tungt slit. Og farvel til de fleste av våre drømmer!"
Alle engelskmennene omkom under tilbaketuren fra sydpolpunktet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».