Forsvarets veteransenter, Bæreia

Veteransenteret ble overtatt av Forsvaret i 2008. Bygningen, som ligner et fredelig hotell der det ligger skogsnært til i Kongsvinger, er fremdeles landets eneste rekreasjonshjem for veteraner fra Forsvaret og deres familier. Hit kommer de som har vært på oppdrag for Norge i krig og krigsliknende situasjoner, og enker av krigsveteraner fra andre verdenskrig besøker fortsatt stedet.

En av krigsveteranene, Fritz Lund, hadde god kontakt med norsk kunstliv, og som gave mottok senteret en anselig samling kunst, med grafikk, maleri og skulpturer, 70 verk fra til sammen 45 norske kunstnere. Siden har samlingen økt og består i dag av til sammen 136 verk, blant annet fra sentrale kunstnere fra etterkrigsgenerasjonen som Henrik Sørensen, Reidar Aulie, Sigurd Winge, Knut Rumohr, Jacob Weidemann og Ørnulf Bast. Fordi samlingen var basert på gaver gitt direkte fra kunstnerne og ikke planlagt eller samordnet, representerer den også et interessant tverrsnitt av etterkrigstidens kunst med det spennet mellom det figurative og det abstrakte uttrykket som rådet på den tiden.

Med årene kom nye verk til, og en del av den opprinnelige kunsten på Bæreia ble satt på lager. Da Forsvaret i 2014 bygget en ny fløy med vestibyle, gjesterom og auditorium, åpnet det seg en mulighet til å hente frem igjen deler av den opprinnelige kunstsamlingen, for slik å komme nærmere tidsånden da senteret ble opprettet.

Hedevig Anker har ønsket å aktualisere den opprinnelige samlingen, først og fremst ved å hente frem bildene, gi dem ny innramming og en synlig plass i det nye bygget. Hun har også laget collagen Horisonter som er satt sammen av utsnitt og detaljer fra 12 bilder fra Bæreia-samlingen til et nytt og helhetlig bilde. Noen detaljer er forminsket, andre forstørret, men som i en rebus kan alle motivene på bildet finnes igjen andre steder på senteret. Som en del av prosjektet blir det også utgitt en katalog som presenterer et utvalg av kunstverkene i den opprinnelige kunstsamlingen. Katalogens tekster er forfattet av Hedevig Anker og kunsthistoriker Hans-Jakob Brun.