Fotograf Magdalene Norman

Photo: Sør-Troms Museum

Magdalene Norman var neppe den best kjente fotografen i Harstad i sin samtid. Hun var i utgangspunktet heller ikke fotografen med størst produksjon eller den lengste virketiden. Hun er imidlertid blant de relativt få fotografene en har bevart en trolig bortimot komplett produksjon etter. Hele samlingen etter henne er digitalisert, og ligger i mappen "Magdalene Norman". Her skal vi se på et mindre utvalg.

Magdalene Norman ble født på Korsnes i Tysfjord den 1. januar 1877. Faren var forretningsdrivende, poståpner og dampskipsekspeditør. Hun fikk sitt første fotoapparat som 16-åring, og gikk i fotolære hos fotograf Julius Frøseth i Trondheim før hun begynte som omreisende fotograf, blant annet sammen med den allerede etablerte fotografen "Diddi" Norman (ikke i slekt) en gang etter 1895. De hadde fast fotostudio i Saltdalen. Bildene fra denne tiden kan derfor være merket både "Magdalene Norman" og "M. & D. Norman". I 1906 dro hun til USA sammen med venninnen Claudia Christoffersen fra Bodø. Her ble hun rammet av tuberkulose, og måtte returnere til Norge i 1909. Etter hjemkomsten tilbragte hun en tid på sanatorium i Oslo.

I 1911 etablerte hun seg som fotograf med eget atelier i tredje etasje på "Sauebrygga" i Strandgata i Harstad. Hun hadde også atelierer i Tysfjord, ett i Kjøpsvik og ett på Korsnes, samt på Andenes - det siste leide hun av kollegaen Halfdan Holm i Harstad, som også drev fotografering på Andenes av og til. Atelierene kan ofte identifiseres med utgangspunkt i gulvet: I Harstad var det linoleumsbelegg med et geometrisk mønster, mens fotostudioet på Andenes kan identifiseres ved at bordene i tregulvet går på tvers av fotoretningen. Atelierene i Tysfjord har tregulv der bordene går parallelt med fotoretningen. Hun arbeidet med kompanjongene Claudia Christoffersen og Frida Thode. Mange av bildene er derfor signert "Norman & Co", "Norman & Christoffersen" eller "Norman & Thode".

Magdalene Norman tok både landskapsbilder og bilder av folk i arbeid ute, interiører, bygninger og båter, samt laget reproduksjoner av andres eller egne eldre bilder. Såkalte post mortem-bilder er også representert i samlingen. Det er imidlertid portrettfotografiene som dominerer. Dette skyldes kanskje mest at det var dette det var mest etterspørsel etter. Men det skal også ha vært denne typen fotografering hun likte best.

De fleste av portrettene hennes framstår riktignok som "samlebåndsproduksjon", i likhet med det meste som ble produsert i bransjen. Men hun har også en rekke veldig fine portretter som er mer vellykkede personkarakteriseringer enn de typisk stive og formelle portrettene som dominerte. Hun synes å ha hatt evnen til å få folk til å slappe av i studio, og eksperimenterte ofte med portrettene sine, der iscenesettingen ved hjelp av positurer, rekvisitter og "kreativ retusjering" ofte er lekende og bryter de gamle konvensjonene for hvordan et portrettbilde tatt i studio "skulle se ut". Mange av portrettene er dessuten tatt hjemme hos folk eller i miljøene der personene til vanlig hørte hjemme. De portretterte personene her får selvsagt et langt mer avslappet og naturlig preg enn hva som er tilfelle i de mer typiske studiobildene.

I 1918 flyttet hun til Larvik, der hun blant annet drev en kombinert foto- og tobakksforretning. Thorleif Østgaard hadde da allerede overtatt forretningen i Harstad. I 1940 flyttet hun tilbake til Korsnes der hun overtok som poståpner og postekspeditør etter at broren Sverre døde. Hun flyttet på aldershjem i Lødingen i 1970, der hun døde i 1979, nesten 103 år gammel.

Norman var ikke den mest kjente fotografen i sin samtid, og etter at hun flyttet fra byen i 1918 ble hun i alle fall overskygget av sine mange kolleger i bransjen, både de hun konkurrerte med og de som kom til etter hvert. Fotografer som Harald Hanssen, Halfdan Holm og Bernhard Slagstad var nok lenge mye mer kjente innen lokal fotohistorie, og deres bilder dominerer fortsatt i de fleste sammenhenger der historiske harstadbilder blir benyttet. Det var således en nesten glemt fotograf en fikk børstet støvet av da fotoarkivet etter Norman ble oppdaget på loftet i Strandgata i 1985. Arkivet på nesten 7000 bilder, i hovedsak glassplatenegativer, ble samlet inn og tatt vare på av daværende Trondarnes Distriksmuseum. Det finnes i tillegg en mindre glassplatesamling på hennes hjemsted Korsnes (se Museum Nords fotosamling). Per i dag representerer Magdalene Normans bilder en av få nogenlunde komplette fotoarkiver etter de tidligste fotografene i Nord-Norge.

De vel 7000 bildene vi har etter henne ligger i mappen "Magdalene Norman". En komplett katalog over alle bestillernavn vil publiseres på museets hjemmeside om ikke lenge.

Kilder:

Matland, Susan: "Fotograf Magdalene Norman 1877 – 1979". Trondarnes Distriktsmuseum, uten årstall.

30 related items

Share to