Jessheim BUP barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk

Photo: Aandal, Ole John / Kunst i offentlige rom

På hvert sitt vis bringer kunstnerne Jesper Alvær (NO) og Lutz-Rainer Müller (DE) en flik av verden inn i institusjonen på Jessheim og myker opp lokalene: Alvær med en serie poetiske og assosiative videofilmer, Müller med sitt verk som slipper inn solen i et prismeaktige lysspill.

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikks (BUP) mandat er å hjelpe barn og unge som sliter med psykiske problemer. Det kan dreie seg om adferdsproblemer, angst, depresjoner, traumer og tilknytningsvansker. Ofte er problemene sammensatte, og også foreldre og andre i familien kan trenge hjelp og rådgiving. Det polikliniske senteret på Jessheim kan fremstå som en hektisk arbeidsplass, med mellom femti og hundre mennesker som daglig kommer innom. Bygningen er funksjonell, men kan oppleves som tett og litt lukket, noe de to kunstverkene på hvert sitt vis gjør noe med.

Jesper Alværs verk |'vide¿o| henvender seg i like stor grad til pasienter og ansatte. Åtte korte videofilmer spilles i loop på små skjermer, innfelt i veggen og spredd rundt i poliklinikkens nye lokaler, blant annet i trappeoppganger og venterom. I tillegg til filmene har kunstneren spesialkonstruert en bokhylle for en samling utvalgte bøker, hvor tanker og ideer fra videoene utdypes og videreutvikles.

Videoene har et dokumentarisk preg, og viser små, tilsynelatende tilfeldige situasjoner som mange vil kunne gjenkjenne. I «Ristende ben» finner kroppens uro sitt utløp i en «energilekkasje» gjennom beina, som skaper sin egen rytme, mens filmen «Prioritet», som er filmet fra førerhuset i en ambulanse, viser hvordan kjøretøy og fotgjengere viker til side når ambulansen kommer kjørende, og synliggjør vår felles forståelse av at liv og helse kommer først. Filmene danner underfundige utgangspunkt for nye assosiasjoner, tanker og bilder, og stadig dukker det noe vakkert opp på uventede steder.

Lutz-Rainer Müllers verk Chain Reflection Corridor handler om å slippe lyset inn i bygningskroppen. Et stort, motorisert speil over hovedinngangen henter solstrålene inn, og seks speil leder dem videre inn gjennom ganger og korridorer før de til slutt skinner gjennom et vakkert, diamantformet vindu og ender som en lysflekk på veggen i venterommet. Solens spill på speil og vegger har en fascinerende enkelhet ved seg, samtidig som en lysflekk på et uventet sted eller et solglimt i et speil kan bringe en smule magi inn i hverdagen til ansatte og gjester. Teksten tar utgangspunkt i Marianne Heiers tekst om de to prosjektene. Les om Jesper Alværs prosjekt. Les om Lutz-Rainer Müller’s prosjekt.

Share to