Den norske embetsboligen i Haag

Klokken 4.30 om natten torsdag 26. november 1942 startet deportasjonen av norske jøder. Tre hundre politimenn var samlet i politiets hovedkvarter i Kirkeveien i Oslo, mens hundre innleide taxier fraktet jødene ned til havna der det tyske skipet Donau ventet. Ordren var klar: «Alle kvinnelige jøder med J. i passet samt deres barn skal anholdes…»

532 mennesker ble sendt ut av landet den morgenen, og bare ni av dem vendte tilbake.

Mange av de fremtredende aktørene slapp fri i landssvikeroppgjøret etter krigen, deriblant politiinspektør Knut Rød, som ledet operasjonen i 1942. Rød ble frikjent på alle punkter, og fortsatte i Oslo-politiet til han gikk av med pensjon i 1965.

Victor Linds fotografiske triptyk Contemporary Memory – I’ll Bring You Home er spesialprodusert for ankomsthallen i embetsboligen. Bildene viser hundre taxier som venter i natten og er tatt i 1998, under kunstnerens iscenesettelse av deportasjonen fra 1942. Verket tar på en svært direkte måte opp den norske deltakelsen i Holocaust; en grusom historie som ofte forbigås til fordel for heroiske fortellinger om motstandsbevegelsen når norsk krigshistorie skal fortelles.

Haag er den viktigste byen i FN innen det juridiske feltet. Både Den internasjonale domstolen og Den internasjonale straffedomstolen ligger her, og for Norges ambassade i Haag er utviklingssamarbeid, menneskerettigheter og fredsprosesser viktige arbeidsområder. Linds verk møter besøkende når de går inn i boligen eller er på vei ut til sin egen ventende taxi. Slik utfordrer det et norsk selvbilde basert på verdier som fred, demokrati og ytringsfrihet, og skaper en direkte, fysisk forbindelse mellom Holocaust og vår samtids internasjonale relasjoner og konflikter. Bildene er en påminnelse om at vi ikke skal glemme.

En liten bok som følger Linds verk, formidler historien om jødedeportasjonen. Teksten av Erling Bugge er basert på hans essay om skulpturen Monument utgitt på Torpedopress og Control-z. Boken er håndlaget etter klassiske bokbindingstradisjoner, og det lille, lommevennlige formatet med de avrundete hjørnene er identisk med det gamle norske passet som var blitt utstedt til jødene som ble pågrepet. Denne spesialutgivelsen er ment som en personlig gave til ambassadens gjester, og produsert etter sjenerøs tillatelse fra forlag og forfatter.