Jørstadmoen leir, befalsforlegninger og fritidsmesse

Jørstadmoen har vært brukt som militær øvelsesplass siden 1700-tallet, men først på slutten av 1800-tallet ble stedet en leir med fast bygningsmasse. Siden 2012 har hovedaktiviteten her vært å forsvare nasjonen mot angrep i og fra cyberdomenet, en forsvarsform som har fått navnet Cyberforsvaret. Vi er alle del av denne digitale verdenen, med vår bruk av e-post, sms, tweets, bilder og nyhetsoppdateringer. Også i denne sfæren finnes det angrepsvåpen og strategier, som kan rettes mot både oss som privatpersoner og fellesskapet og våre samfunnsinstitusjoner.

Sammenlignet med andre forsvarsanlegg er Jørstadmoen en åpen leir. Virksomheten i leiren holdes ikke hemmelig, og deler av området er tilgjengelig for allmenheten. Da det ble bygget nye innkvarteringshus og en fritidsmesse, ble det bestemt at den nye kunsten skulle legges til messen og uteområdene.

I messen henger billedteppet The Blue Control Room av Kristin Sæterdal (NO). Billedvev er en tradisjonsrik teknikk som hos Sæterdal forenes med den mer hastige populærkulturen. Teppene hennes er møysommelig konstruert med motiver inspirert av tegneserier og dataspill, og arbeidene følger en sterk historisk linje med billedvev som ytring. På bildet på Jørstadmoen ser man utover et øde og ørkenaktig landskap, fra noe som ser ut som kontrollrommet i et fartøy. Et platå er omkranset av en fjellvegg, og landskapet er uoversiktlig.

Petrine Vinje (NO) står bak et utendørsprosjekt på plenen utenfor Fritidsmessen, i et område hvor mange går forbi, på vei til eller fra arbeid. Kunstneren bestemte seg tidlig for å finne holdepunkter i leirens historie som utgangspunkt for prosjektet. Valget falt på et enkelt militært objekt: enmannsteltduken, som har vært i Forsvarets utrustning i lang tid. Dukene kan settes sammen til et telt eller man kan bruke en enkelt duk som enmannstelt. Vinje har arbeidet med knappeteltets rombiske form, brettet den dobbelt slik at den blir triangulær, og ut fra dette konstruert nye og abstrakte former. Resultatet har blitt en skulpturgruppe på sju elementer, som er oppstilt mot hverandre i to rekker.

For de militære vil assosiasjonene til knappeteltet være naturlige, mens for forbipasserende kan skulpturene vekke en nysgjerrighet for de abstrakte og geometriske formene. Elementene er fristilt fra hverandre, slik at de også kan minne om antenner eller annet teknologisk sambandsutstyr.