Andøya flystasjon, mannskapsforlegning

Photo: Jenny-Marie Johnsen / Kunst i offentlige rom

En Brontosaurus til lunsj? Skulle du befinne deg i messa på Andøya flystasjon, har du i hvert fall utsikt til en.

Andøya har en karakteristisk natur med utstrakte myrer, hvite strender og avrundete fjell. Andøya flystasjon ligger i Nordlands nordligste kommune, og stedet var mer folksomt da flystasjonen ble etablert på 1950-tallet. I dag er virksomheten redusert, og som en del av omleggingen av Forsvaret skal flystasjonen nedskaleres til en såkalt kompakt stasjon. Rundt 350 mennesker har sitt daglige arbeid på basen, hvor 333-skvadronen er lokalisert. Her finner man Orion-flyene som driver overvåking og suverenitetshevdelse i nordområdene. I tillegg til Forsvaret, har også Avinor, Meteorologisk institutt og Statoil ansatte her som støtter de maritime flyoperasjonene, men stasjonen brukes også av sivile.

Både messa og forlegningen, der mannskapet sover, er nye. Gjennom to store vinduer har man fra mathallen utsikt mot landskapet på Andøya, og kunstutvalget ville at kunstverket skulle legges til denne uteplassen slik at mange kunne få glede av den.

De fleste som bruker området er i begynnelsen av 20-årene, og mange av dem bruker fritiden til aktiviteter som fjellklatring, snowboardkjøring, vindsurfing og fallskjermhopping. Kunstutvalget har hatt en tanke om at disse referansene godt kunne spille inn når ny kunst skulle velges til flystasjonen.

Flystasjonen har et nøytralt preg, og man har ønsket et kunstverk som står i kontrast til arkitekturen og det monotone landskapet rundt. Det har man fått med Eivind Blakers (NO) 3,4 meter høye verk «Dinosaur», som både kan ligne rammeverket til en modelldinosaur i full størrelse og en gigantisk versjon av modelldinosaurer som selges i museenes gavebutikker. Verket ble reist i 2013. «Dinosaur» er om lag 350 kilo tung, og laget av 144 biter i eloksert aluminium – en elektrokjemisk behandling av aluminium i oksiderende bad. Bitene er deretter boltsveiset sammen og tredd i hverandre i utskårne spor. Skulpturen er metallisk grå, og bolter og skruer er synlige, noe som gir den et mekanisk preg. Når man skimter den massive skikkelsen i skumringen, kan man lett forestille seg hvordan den forhistoriske kjempen må ha sett ut etter å ha steget opp fra havet, noe som kan få enhver til å se seg selv i et større perspektiv.

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Share to