Til Automatlager 3 og Lydlaboratoriet har Sverre Gullesen utviklet et stort, integrert fasadeverk med utgangspunkt i en visualisering av lyden fra "Fanden på bordstabelen", hentet ...
Kunstprosjektet Sverre Gullesen har utviklet til Lydlabens fasade er en visualisering av lyden fra det første voksrullopptaket av norsk folkemusikk, gjort av Narve Skarpmoen på begynnelsen av 1900-talet. Lyden snor seg som en stor, bølgete strek på fasaden og er en integrert del av veggen.
Gullesen henter her ut et element av det arkivmaterialet som befinner seg i Nasjonalbibliotekets indre, som tilhører nasjonens “hukommelse”, og gjør det tilgjengelig for publikum på utsiden i en ny form. Verket peker på hardingfelemusikken og den sentrale rolle den norske folkemusikken hadde i nasjonens historie, kultur og selvforståelse, kort tid før unionsoppløsningen. Opptakene verket har utgangspunkt i har dermed karakter av å være unike tidsdokument som binder sammen lyden av tradisjon og modernitet i skjæringspunktet mellom kulturell nasjonsbygging, urban teknologi og rurale kulturuttrykk. Skarpmoens opptak dokumenterer en mer fri og egenartet lokal framføringspraksis enn andre kjente fonografopptak av norsk hardingfelespill, og gir oss dermed et helt spesielt innblikk i denne spillestilen.
I fasadeverket tolker Gullesen dette opptaket ved å gjengi det visuelt og levendegjør det gjennom et bredt og variert fargespill som er improvisert frem under produksjonen. Teglen er håndmalt av kunstneren og glasert på teglprodusentens fabrikk i Sveits.
I kunstnerskapet sitt utforsker Gullesen ulike typer materialitet som gjerne er knyttet til moderne industri, som betong og slagg. I fasadeverket har han jobbet med teglstein for første gang.
Innendørs henger veggarbeidet "Uten tittel (vegg/gulv # 3)" fra 2022. I dette verket har Gullesen jobbet med et abstrakt modernistisk formspråk og en røff materialitet inspirert av Odd Tandbergs skulpturer og Erling Viksjøs arkitektur. Materialer som betong og jernslagg forbindes gjerne med industri og bestandighet, men gjennom Gullesens kunstneriske bearbeidelser blir flatene maleriske og kan oppleves som både skjøre og poetiske. I den lokale sammenhengen kan jernslagg vise til Norsk Jernverks virksomhet. Både Viksjøs modernistiske arkitektur og Norsk Jernverk kan ses som symboler på etterkrigstiden og fremveksten av det norske sosialdemokratiet, og i sine betongverk hinter Gullesen formmessig, materielt og konseptuelt til denne perioden i historien.¿
Felles for verkene i dette kunstprosjektet er at de berører spørsmål om teknologi og det moderne Norges kulturelle identitet.
Sverre Gullesen (f. 1980, Mo i Rana) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og Ecole Nationale Superieure des Arts Visuels de la Cambre i Brussel. Han har blant annet stilt ut på Kunstnerforbundet (Oslo), 222T (Oslo), Sandefjord Kunstforening , og Kraft (Bergen). Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Oslo Kommunes kunstsamling, Storebrands kunstsamling, Preus museum (Horten) og Vestfossen. I perioden 2006 til 2015 jobbet han med kunstnergruppen D.O.R og drev Galleri D.O.R i Brussel. Han har tidligere utført offentlige kunstprosjekter for KORO på Brann- og redningsskolen i Tjeldsund (2018), og for Oslo kommune på Ullern videregående skole (2018) og høsten 2024 ferdigstilte han et omfattende prosjekt utenfor det nye Tøyenbadet.¿
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».