Dødens time

For at menneskene skal kunne leve i fred og fordragelighet med hverandre, er det behov for orden og regler. Men døden lar seg ikke regulere, den representerer uorden og kaos. Derfor har døden, så langt tilbake som vi kjenner historien, vært omgitt av ritualer og seremonier.

I det gamle bondesamfunnet sto folketro sentralt. Det var vanlig å tro at man var omgitt av en åndelig verden, at det var åndene som bestemte folks liv og skjebne. De kom i ulike former og var både av det gode og onde slaget. Vær, hendelser og det man sa og gjorde ble tolket, og ofte kunne man forstå når og hvordan en selv eller andre skulle dø.

Mangel på vitenskap og medisinsk kunnskap skapte et behov for å forklare det uforklarlige, leges fra sykdom og for å verne seg. Vern fant man i magiske vernesymboler og i gjenstander laget i materialer som sølv, stål og jern, materialer som hadde blitt bearbeidet i ild. Døden kunne unngås ved å bruke vernesymboler. Om man allerede var død, og på vei til den andre siden, måtte man også vernes. Hva om det onde fikk tak i den døde, eller den ble holdt igjen? Ville den døde komme igjen, bli et gjenferd?

I utstillinga viser vi gjenstander som er dekorert med magiske symboler. Uten at vi tenker over det, bruker vi slike symboler fortsatt; broderiet i bunadsskjorta di, de strikka ullvottene dine eller genseren din kan ha symboler som beskytter deg mot det onde.

De magiske vernesymbolene kan være sirkler, kors, romber, valknuter, hjerter, nelliker, 8-bladsroser, andreaskors, fugler, spiraler og labyrinter, stjerner, mangekanter og marespjeld.