Feler-feler

Dekor

Hardingfela er rikt dekorert med blomstermotiv. Gripebrett og strengeholder er forsynt med innfelte biter av horn og perlemor. De forestiller ofte en åttekantet rose, en arv fra de klassiske telemarks-instrumentene. Der slo motivet gjennom på 1830-tallet og har vært et dominerende innslag inn i våre dager. Rosen, i stilisert form, gjenfinnes på broderier og vevnader rundt om i Europa tilbake til middelalderen. I folkekunsten framsto motivet tidligere som et beskyttelsessymbol.

Lokket har påmalte ranker som er inspirert av akantusplanten (Acanthus spinosus), som ble innført i Norge på begynnelsen av 1700-tallet. Noe senere kom den til Telemark og fikk sin blomstring i rosemalingstradisjonen. Mot slutten av århundret ble motivet tatt i bruk på hardingfela. I dag er akantusen den vanligste dekoren på hardingfelelokket.

Hodet er skåret i form av en stilisert ”norsk løve” (ofte feiltolket som dragehode). Dette er også et kjennetegn for hardingfeler fra Telemark. Løven er et gammelt symbol på kraft og mot og inngår i det norske, og i mange andre staters riksvåpen. Symbolet kan spores tilbake til Mesopotamia, der løven var et kongesymbol for 4000 år siden!

Også den vanlige fela har dekor i form av innlagte trelister i kanten på lokk og bunn. Enklere instrument har i stedet påmalte linjer. De mørke strekene på sarger og bunn kalles flammer - en egenskap hos lønn som forskjønner utseendet hos instrumentet.

Hodesnekken er et rent estetisk uttrykk; et bevis på instrumentmakerens følelse for form. Snekken som form var vanlig i barokkens arkitektur og dekor, men røttene er betydelig eldre.