Fabrikkbygningen interiør - Klevfos Cellulose- & Papirfabrik, Ådalsbruk i Løten kommune

169 objects

Intr: Inndampningsanlegget i Sodahuset. Klevfos Cellulose- & Papirfabrik. Person i forgrunnen: Ottar L. Skjærstad, Løten. Ådalsbruk.

Interiør fra turbinhallen ved Klevfos industrimuseum på Ådalsbruk i Løten, Hedmark. Turbinhallen ligger i hollenderibygningens underetasje. Dette fotografiet viser de to francisturbinene og de kraftige balatareimene som overførte kraft til maskinene i fabrikken. Turbinene ble antakelig installert på Klevfos i forbindelse med at fabrikken ble gjenoppbygd etter en brann i perioden 1909-1911. De hadde en yteevne på cirka 80 effektive hestekrefter, men på grunn av den ujevne vannføringa i Svartelva var det nødvendig å supplere med en kraftig elektromotor.

Interiør fra turbinhallen ved Klevfos industrimuseum på Ådalsbruk i Løten, Hedmark. Dette fotografiet viser fabrikkens to frrancisturbinene og de kraftige balatareimene som overførte kraft til maskinene i fabrikken. Hver av turbinene hadde en yteevne på cirka 80 effektive hestekrefter, men fordi vannføringa i Svartelva var ujevn, var det nødvendig å supplere med en kraftig elektromotor. Plata (til høyre i forgrunnen) med 4-tall og en liten plakat som forteller hva man ser er montert etter at Klevfos Celulose- & Papirfabrik ble gjenåpnet for publikum som museum i 1986. Det øvrige interiøret ble antakelig installert da fabrikken ble gjenoppbygd etter brann i perioden 1909-1911.

Etter at cellulosen var kokt, vasket og silt, måtte massen males i hollenderen, som er en slags mølle med skråstilt bunn, der en kubbe på aksling med innfelte lavabasaltstener, malte massen. Etter at Klevfos ble museum i 1986, har hollenderiet blitt teatersal. Bak hollenderne er det bygget et amfi for tilskuere. Dør går inn til maskinloftet. Løten. Ådalsbruk.

Interiør fra Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten i Hedmark. Fotografiet er tatt mot takkonstruksjonen i mikseriet, den avdelingen der brukt kokelut ble tilsatt kalk for gjennvinning til fullverdig kokelut. Denne bygningsdelen har sperretak, hvor det kan synes som om den opprinnelige bordstroa er bevart på den ene sida (til høyre på dette fotografiet) mens det er foretatt utskiftninger med moderne plater på den andre sida(til venstre på bildet). Dette er antakelig gjort som et ledd i arbeidet med å redde fabrikkomplekset for museumsformål. Ved mønepartiet på mikseriet er det et oppbygg med et bølgeblikktekket saltak og med sjalusier for lufting på langveggene. Disse konstruksjonene later til å være intakte. Ådalsbruk.

Repos for betjening av mikserne ved Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten. Oppunder taket i bakgrunnen skimtes en drivaksling med balatareim. Denne innretningen trakk kalkheisen. Ådalsbruk.

Interiør fra Klevfos Cellulose- og Papirfabrik i Løten i Hedmark, som siden 1986 har vært drevet som Klevfos industrimusem. Dette motivet er fra den delen av fabrikkomplekset som kalles luthuset. Her foregikk en fase i gjenvinninga av alkaliene i kokeluta fra sulfatcelluloseproduksjonen ved bedriften. Midt på bildet sees sandfiltreringskar som klarnet hvitluta etter at det ble kautisert i mikserne og klar for nytt cellulosekok. Luta rant ned i lagertanker under sandfilterkarene. Mesakalken (avfallskalk) ble liggende igjen oppå sanda, den måtte måkes med håndkraft ut av karet over i en vagg og trilles ut, uten å ta med seg sand. Takstolene som ligger oppå sandfilterkarene bærer tydelig preg av lutas fiberbnedbrytende virkning på trevirket. Bak sees trapp opp til mikserne. Ådalsbruk.

Filt-teppe er hengt opp foran "supermølla" som lydfelle, for denne ga fra seg en veldig sterk hvinende lyd. Den malte cellulosemassa horisontalt i beholderen. Ble innsatt i produksjonen etterhvet da papir måtte males opp igjen, og Klevfos sluttet (i 1970) å koke egen cellulose. En liten "mikser, med påkoblet rør til mølla, forsynte massa med alun og lim. Løten. Ådalsbruk.

Elektrisitet ble innlagt i Klevfos i 1911. Etter hvert meldte behovene seg for nye kurser og kontakter til generatorer og møller som er vanskelig å tidfeste. En liten "mikser" til venstre forsynte massa i "supermølla" med tilsettingsstoffer. Inngang til maskinloft, nedre del av amfi til høyre. Løten. Ådalsbruk.

Elektrisitet ble innlagt i Klevfos i 1911. Etter hvert meldte behovene seg for nye kurser og kontakter til generatorer og møller som er vanskelig å tidfeste. En liten "mikser" til venstre forsynte massa i "supermølla" med tilsettingsstoffer. Inngang til maskinloft, nedre del av amfi til høyre. Løten. Ådalsbruk.

Sikringsboks i Klevfos Cellulose- & Papirfabrik, som siden 1986 har vært drevet og vedlikeholdt som Klevfos industrimuseum. Denne sikringsboksen er plassert ved inngangen til hollenderisalen i fabrikken. Bildet viser også hvordan det gamle elektriske anlegget i fabrikken er supplert med en del nyere elementer (ledninger og brytere). Øverst er bryter til pausesignalet som ble kalt "fabrikkfløyta" i Klevfos. Den ringte ut og inn for "duggurd'n" og "mædda`n", og ved vaktskifter når fabrikken gikk med treskift-ordning. Dette er et horn på taket, som høres over hele Ådalsbruk. Til høyre under er bryter for taklys. Løten.

Interiør fra hollenderiet ved Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten i Hedmark, som i 1986 ble til Klevfos Industrimuseum. Hollenderen ble altså brukt til å blande og male papirmassen i. Det dreier seg om et digert kar med en innvendig midtvegg, samt en valse (såkalt «kubbe») og et «grunnverk». Ytterflatene på de roterende hollenderkubbene var besatt med skinner eller «kniver» av stål eller fosforbronse. Disse maler mot det faststående grunnverket, som også har kniver av samme materiale. Malingsgraden (fibrilldannelsen) hadde stor betydning for papirkvaliteten. Kubben var overbygd med et tredeksel, der et par manglende bord gav muligheter for et visst innsyn. Hollenderen på dette fotografiet ble levert fra Drammens jernstøperi i 1910, da Klevfos-fabrikken var under gjenoppbygging etter en storbrann året før. Hollenderiet på Klevfos har siden 1988 vært brukt som teatersal for forestillingen «Arbesdaer», som handler om livet i og omkring fabrikken. Krakkene til venstre i forgrunnen og amfiet med stålrørstoler bak hollenderen er innsatt med tanke på publikum Lyset til forestillingen styres fra bordet på amfiet. Ådalsbruk.

Hollenderen ved Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk i Løten i Hedmark. Denne maskinen ble levert av Drammens Jernstøperi i 1910 og installert i forbindelse med at Klevfos-fabrikken ble gjenoppbygd etter brannen høsten 1909. Hollenderen ble altså brukt til å blande og male papirmassen i. Det dreier seg om et digert kar med en innvendig midtvegg, samt en valse (såkalt «kubbe») og et «grunnverk». Ytterflatene på de roterende hollenderkubbene var besatt med skinner eller «kniver» av stål eller fosforbronse. Disse maler mot det faststående grunnverket, som også har kniver av samme materiale. Trykket kubben skulle ha mot grunnverket bestemte malegraden på papirmassen. Dette trykket kunne justeres ved hjelp av det rødmalte rattet til høyre i bildet. Malingsgraden (fibrilldannelsen) hadde stor betydning for papirkvaliteten. Det blåmalte amfiet og stålrørstolen i forgrunnen står på dette stedet fordi at hollenderiet etter at Klevfos-fabrikken ble museum har vært brukt som teatersal for forestillingen «Arbesdaer». Også benkene vi skimter til høyre i bakgrunnen er satt hit for å skaffe sitteplasser for publikummet til denne forestillingen. Ådalsbruk.

Interiør fra hollenderisalen ved Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten i Hedmark. Fabrikken var i drift fram til 1976, og den ble ti år seinere gjenåpnet for publikum som Klevfos industrimuseum. At det lå til rette for museumsetablering her skyldtes blant annet at mesteparten av interiører ble stående intakt etter at papirproduksjonen var avviklet. Akkurat i hollenderiet er imidlertid noen tilpasset en av museets viktigste attraksjoner på formidlingssida, nemlig syngespillet «Arbesdaer» av Tor Karseth, som siden premieren i 1988 har vært framført 5-6 ganger hver sesong nettopp i dette rommet. Vi ser benkene publikum sitter på til venstre i forgrunnen. Hollenderiet ligger i en teglmurt bygning med etasjeskiller utført som kappehvelv av tegl mellom jernskinner. Kappehvelvene understøttes av klinknaglete H-bjelker av stål. Bak benkeradene på dette fotografiet ser vi to såkalte hollendere. Det dreier seg om et digre støpejernkar med innvendige midtvegger, samt valser (såkalte «kubber») og «grunnverk». Ytterflatene på de roterende hollenderkubbene var besatt med skinner eller «kniver» av stål eller fosforbronse. Disse maler mot det faststående grunnverket, som også har kniver av samme materiale. Malingsgraden (fibrilldannelsen) hadde stor betydning for papirkvaliteten. Kubbene var overbygd med et tredeksler. Kassa i midten inneholdt alun, som er et tilsettingstoff i papiret. Røret i taket var for tilførsler fra limloftet, som lå i etasjen over hollenderisalen. Hollenderne på dette fotografiet ble levert fra Drammens jernstøperi i 1910, da Klevfos-fabrikken var under gjenoppbygging etter en storbrann året før. Fotografiet er tatt fra døra mellom hollenderiet og hoggeriet. Ådalsbruk.

Interiør fra Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten i Hedmark. Fabrikken med tilstøtende bebyggelse har siden 1986 vært drevet som Klevfos industrimuseum. Dette fotografiet er fra hollenderiet, som ligger i en teglmurt bygning med etasjeskiller utført som kappehvelv av tegl mellom stålskinner. Fotografiet viser hvordan kappehvelvene bæres av klinknaglete H-bjelker av stål. I forgrunnen på dette fotografiet ser vi en av hollenderne. Det dreier seg om et digert kar med en innvendig midtvegg, samt en valse (såkalt «kubbe») og et «grunnverk». Ytterflatene på de roterende hollenderkubbene var besatt med skinner eller «kniver» av stål eller fosforbronse. Disse maler mot det faststående grunnverket, som også har kniver av samme materiale. Malingsgraden (fibrilldannelsen) hadde stor betydning for papirkvaliteten. Kubben var overbygd med et tredeksel, der et par manglende bord gav muligheter for et visst innsyn. Hollenderen på dette fotografiet ble levert fra Drammens jernstøperi i 1910, da Klevfos-fabrikken var under gjenoppbygging etter en storbrann året før. I bakgrunnen på dette fotografiet ser vi et lite oppbygg med stålrørsmøbler. Dette er sitteplasser for publikum under forestillingen «Arbesdaer», som siden premieren i 1988 har vært oppført 5-6 ganger hver sesong nettopp i fabrikkens hollenderi. I en av visetekstene heter det blant annet: «Og massa den må malas, malas i en kum. Vi har ti farge, har ti lim, Hollenderi, hollendera, det er vår arbeidsplass.» Ådalsbruk.

Fra hollenderisalen ved Klevfos Cellulose- og Papirfabrik i Løten i Hedmark. I forgrunnen ser vi det gråmalte tredelselet over hollenderkaret, der råstoffene som skulle inngå i papirmassen ble blandet og malt sammen. Ellers viser fotografiet hvordan rommet var bygd, med pussete og kvitkalkete teglsteinsvegger og et tak som ble båret av klinknaglete jernsøyler og jernskinner. Disse bar et etasjeskille som var bygd som kappehvelv - slake teglsteinsbuer mellom jernskinner. Hollenderisalen har, etter at fabrikken og dens nærmeste omgivelser ble industrimuseum, vært brukt som teaterlokale for forestillingen «Arbesdaer». Dette er bakgrunnen for at det er satt inn benkerader i lokalet, og for at de høye støpejernsvinduene er forblendet med trelemmer. Ved å fjerne mesteparten av lysinnsiget får man full nytte av teaterlyskastrene, som skimtes oppunder taket. Ådalsbruk.

Fra hollenderiet ved Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten. Her ble råstoffene som skulle inngå i produksjonen blandet og malt. Fotografiet viser fronten på hollenderkaret. Dette er et digert støpejernstrau, der produsentens navn og produksjonsåret er innstøpt i opphøyet relieff: "DRAMMENS JERNSTØPERI 1910". Dette forteller at denne maskinen ble innkjøpt og montert i forbindelse med at Klevfos-fabrikken i 1910-11 ble gjenoppbygd etter den store brannen som rammet anlegget i høsten 1909. Hollenderen ble altså brukt til å blande og male papirmassen i. Det dreier seg om et digert kar med en innvendig midtvegg, samt en valse (såkalt «kubbe») og et «grunnverk». Ytterflatene på de roterende hollenderkubbene var besatt med skinner eller «kniver» av stål eller fosforbronse. Disse maler mot det faststående grunnverket, som også har kniver av samme materiale. Malingsgraden (fibrilldannelsen) hadde stor betydning for papirkvaliteten. Ådalsbruk.

I mellom drivhjulene til hollenderne, står en strømforsyningskasse for teaterbelysning, for dagens aktiviteter på Klevfos Industrimuseum. Løten. Ådalsbruk.

Interiør fra hollenderiet på Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten i Hedmark. Bygningen der dette fotografiet ble tatt ble reist etter en brann som rammet bedriften høsten 1909. Seinere var Klevfos-fabrikken i drift fram til 1976. Ti år seinere ble anlegget gjenåpnet som Klevfos industrimuseum. At denne lokaliteten egnet seg til et slikt formål hadde sammenheng med at bebyggelsen og mye av produksjonsmateriellet som ble installert etter den nevnte brannen var intakt og fortsatt sto på sine opprinnelige brukssteder. Akkurat her i hollenderiet er imidertid interiører noe tilrettelagt for teaterforestillingen «Arbesdaer», som handler om hverdagslivet i og omkring fabrikken. Dette er årsaken til at det er lagd en liten sceneplatting foran trappene opp mot limloftet og ned mot silhuset, og at det står et piano foran inngangsdøra til formannskontoret (til høyre i bildet). Benkene (til venstre) er satt inn for teaterpublikumet. De høye, støpejerninfattede vinduene i murveggen er forblendet med plater for at man skal kunne ha god kontroll på lyssettinga under forestillingene. Ellers er interiøret i hollenderiet fortsatt preget av løsningene fra 1910-1911 Fotografiet viser at de teglstensmurte veggene var pusset på innsida, og at etasjeskillene var utført som kappehvelv mellom stålskinner, og med klinkete dragere og søyler av stål som understøtning. Inne i det murte hollenderiet var det altså avdelt et formannskontor med panelte trevegger under trappa opp til limloftet i etasjen over. På dette fotografiet ser vi også, til venstre for trappa, et rør som kommer opp gjennom golvet fra silhuset. Dette røret ledet masse til kummen for «supermølla». Bak bæresøyla til venstre skimter vi også et rør fra silhuset i etasjen under til den ovenforliggende limloft. Det skulle nemlig tilsettes lim før cellulosemassa kom til maling i hollenderne. Ådalsbruk.

Interiør fra hollenderisalen ved Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten i Hedmark. Denne treforedlingsbedriften var i virksomhet fram til 1976. Ti år seinere ble produksjonsanleggene og omkringliggende arbeider-, funksjonær- og bestyrerboliger åpnet for publikum som Klevfos industrimuseum. At det lå til rette for formidling av treforedlingsindustriens historie her skyldtes blant annet at mesteparten av interiøret som kom til Klevfos i forbindelse med gjenoppbygginga av fabrikken etter en brann i 1909 fortsatt var intakt. Akkurat i hollenderisalen ble det imidlertid gjort en del endringer da teaterforestillingen «Arbesdaer» av Tor Kartseth skulle ha premiere i 1988, og hollenderiet ble til teatersal. Den lille scena ved trappa til limloftet og formannskontoret (til venstre i bildet) ble bygd da. Også skjermene og bannerne til høyre i bildet er fra museumsepoken. Ådalsbruk.

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Share to

Add to a folder

If you want to keep your stuff, you need to .