Skogbruksredskap

Todelt tømmerslede, bukk og geit. Dragfeste for entrågingsdrag (mangler), mangler kjetting for feste av lass. Bukk med svingbanke. Innside av bukk : påspikret lærhempe for plassering av øks.

Tilstand: god men mosegrodd.

Skogsredskap for vinterføre som ble hovedsakelig brukt av menn.

Arbeid i skogen var et utbredt arbeid for mannfolk i Odalen. Ole Haugen, f. 1931 i Slåstad i Sør-Odal ble med i tømmerskogen fra høsten 1946, da han ble konfirmert. Arbeidstøy var ikke så lett tilgjengelig som i dag. Han fikk låne jakka til Kristoffer Bekken som var sjuk. Ole forteller dette om geit- og bukkedoninger fra tida som ung tømmerhogger:
«Alle nord for Våltorpsvingen hadde Fredbo-doning, fra ei smie som lå øst for vegen akkurat så vidt inn i Grue fra sør. Den doningen begynte svingen foran litt lenger inn, mens doningene i Slåstad var brattere i framkant. De nordafor hadde en fordel i nedoverbakker». Ole begynte å kjøre tømmer i 1948. De lå da på Brennasaga og det var to meter snø. «Nord-odølingene skyldte slåstadgrendingene for å lage dumper i vegen med de bratte doningene sine. Alle doningene på Haugen var laget av smeden på Botner. Han smidde også jernet på den vesle doningen (leke-variantgen), men kanskje lagde Knut Haugen treverket. Gamle Ole Bekken hadde kjørt med tømmerslede. Om det var bratt, brukte de bare bukken. Far tjærebredde doningene hver sommer».

Collapse text

En stutting er en kort tømmerslede med faste keipestaker. Øye for festekjetting. Sekundære bandjern. To øyer for dragfeste. Skogsredskap til hest for vinterføre som ble hovedsakelig brukt av menn.

Tilstand ok.

Collapse text

Langslede til tømmer, veikjøring. Fire fester til surring av last. Feste for drag med to festepunkt. Bremsedrag. Skogsredskap til hest for vinterføre som hovedsakelig ble brukt av menn.

Tilstand ok

Collapse text

Hjemmesmidd bøyle, lokalt produsert lunnedrag med bøyle av U - jern og flattjern. Oppheng/feste for tre kjettinger og oppheng til øksa. Skogbruksredskap hovedsakelig brukt av menn.

Tilstand god

Collapse text

To trekkpunkter for slededrag. Jernøyer for feste av last. Lokalt produsert, nyere type, ikke tømmerslede. Kanskje brukt til gjødsel og lettere virke f.eks. ved. Hesteredskap som ble hovedsakelig brukt av menn.

Tilstand god.

Collapse text

Geit- og bukkedoning med entogingsdrag.

Skogbruksredskap for vinterføre til hest, som ble hovedsakelig brukt av menn.

Arbeid i skogen var et utbredt arbeid for mannfolk i Odalen. Ole Haugen, f. 1931 i Slåstad i Sør-Odal ble med i tømmerskogen fra høsten 1946, da han ble konfirmert. Arbeidstøy var ikke så lett tilgjengelig som i dag. Han fikk låne jakka til Kristoffer Bekken som var sjuk. Ole forteller dette om geit- og bukkedoninger fra tida som ung tømmerhogger:
«Alle nord for Våltorpsvingen hadde Fredbo-doning, fra ei smie som lå øst for vegen akkurat så vidt inn i Grue fra sør. Den doningen begynte svingen foran litt lenger inn, mens doningene i Slåstad var brattere i framkant. De nordafor hadde en fordel i nedoverbakker». Ole begynte å kjøre tømmer i 1948. De lå da på Brennasaga og det var to meter snø. «Nord-odølingene skyldte slåstadgrendingene for å lage dumper i vegen med de bratte doningene sine. Alle doningene på Haugen var laget av smeden på Botner. Han smidde også jernet på den vesle doningen (leke-varianten), men kanskje lagde Knut Haugen treverket. Gamle Ole Bekken hadde kjørt med tømmerslede. Om det var bratt, brukte de bare bukken. Far tjærebredde doningene hver sommer».

Collapse text