Norsk Folkemuseum har en liten samling fangeportretter fra årene 1866-1872. Portrettene ble funnet i en skrivepult som ble gitt til museet i 1919 og kom fra kontoret til amtmann Pl ...
Norsk Folkemuseum har en liten samling fangeportretter fra årene 1866-1872. Portrettene ble funnet i en skrivepult som ble gitt til museet i 1919 og kom fra kontoret til amtmann Platou i Buskerud. På baksiden av fotografiene er det notert knappe opplysninger om nummer og år, navn, sted og lovbrudd. Det er flest menn, men det finnes også portretter av noen få kvinner og barn. Tyveri er det vanligste lovbruddet, men det forekommer også et bredt spekter av andre ”forbrydelser”, som brudd på den tidens sedelighetslovgivning, ulovlig brennevinssalg, tigging, fyll, gateuorden, motstand mot politiet, slagsmål og drap.
På mange måter ligner disse portrettene på visittkortfotografier som fra 1860-årene oppnådde stor popularitet i borgerlige kretser. Ettersom den nye fototeknikken viste seg som et velegnet verktøy for å identifisere lovbrytere, ble den raskt tatt i bruk av politi- og fengselsvesen. Slik sett forteller portrettene om det nye fotomediet som kontrollmiddel, men også om hvordan lovbrytere ble definert og kategorisert. Portrettene viser hvordan fengselsfotografene komponerte sine fangebilder, og ikke minst hvordan vanlige folk var kledd. Portrettene gir dermed ikke bare innblikk i retts- og fotohistorie, men sier også noe om større samfunnsmessige og kulturhistoriske sammenhenger.
Add a comment or suggest edits