Haugalandmuseene, avdeling Karmsund folkemuseum, har i sin samling to kanonkuler som ble brukt i slaget ved Lyngør i Aust-Agder den 6. juli 1812. Kanonkulene ble gitt til museet i ...
Haugalandmuseene, avdeling Karmsund folkemuseum, har i sin samling to kanonkuler som ble brukt i slaget ved Lyngør i Aust-Agder den 6. juli 1812. Kanonkulene ble gitt til museet i 1950, og forteller en spennende historie om handelsblokaden som rammet Norge under Napoleonskrigene.
Bakgrunn. Napoleonskrigene utløste store omveltninger også i de nordiske land. Etter at britiske styrker i 1807 bombarderte København og ranet med seg den dansk-norske orlogsflåten, kom tvillingriket med i Napoleonskirgen på fransk side. Handelsblokaden fra engelsk side førte til en av de verste krisene i norsk historie. Full blokkering av kornimport fra Danmark og sviktende avlinger førte til nødsår og hungersnød i årene 1808-09 og 1812-13. Fregatten «Najaden» ble sendt til Norge 28. februar 1812 for å sikre proviantforsyningene mellom Danmark og Norge. Dette var den utløsende årsaken til at britene i juli 1812 sendte linjeskipet MHS «Dictator», og kanonbriggene HMS «Calypso», HMS «Podgarus» og HMS «Flamer» mot Norge for å nøytralisere «Najaden».
Slaget foregikk om kvelden den 6. juli. «Najaden» og de tre briggene «Kiel», «Lolland» og «Samsø» hadde forsøkt å rømme fa de britiske skipene men ble overraskende angrepet kl. 21.30 ved Lyngøy havn. Dictator» fyrte løs mot «Najaden» og etter 15 minutter hadde skipet fått 4 tonn med jernkuler mot seg. Skipet ble raskt uskadeliggjort ved at kanonkulene ødela mastene, riggen falt forover og dekket ble ødelagt. Dette førte til at de 42 kanonene ble ubrukelige. I forsvaret av «Najaden» skjøt Dirnes batteri på Borøya 60 skudd mot «Dictator», men det var ikke nok til å senke skipet. «Dictator» skjøt tilbake, og det er to av disse kanonkulene Haugalandmuseene har i sin samling. Etter hvert begynte «Najaden» å brenne og brannen nådde kruttmagasinet så hele skipet detonerte. Av skipets mannskap på 315 omkom 133 og 102 ble såret. På britisk side omkom totalt ni, 26 ble skadet og to forsvant.
Militært betød senkningen av «Najaden» slutten for den Dansk-norske marinen da det var det siste store skipet i flåten. De få skipene som var igjen de siste to årene av unionstiden med Danmark var noen kanonbåter og mindre brigger. For England betød seieren at de fikk frigjort marine ressurser som kunne brukes i kampen mot den franske marinen i Napoleonskrigene. Senkningen førte også til at flere kornlaster gikk tapt slik at kornmagasinene ble tomme. Sultedød og andre tragedier foregikk i årene 1812-13. Siden har det aldri vært hungersnød i Norge. Potetens introduksjon i første halvdel av 1800-tallet betød også slutten på uår, da poteter ofte gav avling selv om kornhøsten sviktet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».