• (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)

En spøkefull kulturutveksling

Min kjæreste kommer fra Russland og har vært au pair i Norge siden begynnelsen av 2015.

En dag fikk jeg beskjed om å brette en V-form på dorullen. Jeg ble med en gang usikker på om han sa det på spøk eller var alvorlig. Noen dager senere tok jeg beslutningen og brettet denne V-formen. I håp om å gjøre det enda litt morsommere brettet jeg en V-form på en bukse og på to håndklær som hang til tørk.

Jeg gikk til rommet mitt og ventet på en kommentar eller kanskje en latter fra noen av familiemedlemmene når de oppdaget V-formene. Det gikk noen dager, men det kom ingen kommentar. Det kom heller aldri noen latter så vidt jeg vet. Omtrent to uker senere ble jeg sagt opp uten forvarsel. Da jeg ba om en begrunnelse for oppsigelsen var svaret «vet ikke» og etter pustepausen utvidet til «dårlig kjemi».

Tradisjonen med å brette en V-form på dorullen er en del av toalettpapirorigamien eller toilegamien som den også kalles. I hotellindustrien verden rundt er toilegami på dorullen en signatur på at baderommet har blitt rengjort. Er denne fortellingen om V-formene som en dag dukket opp på baderommet i en norsk vertsfamilie en illustrasjon på spøkens kulturelle logikk?

Portrettintervju

I 2015 bestemte du deg for å bli au pair gjennom Norges kulturutvekslingsprogram for unge mennesker mellom 18 og 30 år: «Som au pair kan du øke språkkunnskapene dine og få bedre kjennskap til det norske samfunnet ved å bo hos en norsk familie. Til gjengjeld bidrar du med lettere husarbeid og/eller barnepass for vertsfamilien.» (UDI) Ifølge regelverket skal au pair-ordningen være en kulturutveksling mellom en norsk vertsfamilie og et menneske som kommer fra en annen kultur. Hvilke forventninger hadde du til kulturutvekslingsprogrammet før du begynte å jobbe som au pair?

Jeg liker Norge, barn og matlaging, så jeg trodde det skulle være et hyggelig år, og dessuten ville jeg praktisere norsk. Hva var det som kunne gå galt? En au pair arbeider bare fem timer om dagen, hjelper til med lettere husarbeid og leker med barna. I fritiden ville jeg ha mulighet til å treffe venner, være ute i den fantastiske naturen, besøke museer. Alt dette hørtes bra ut! Men det ble aldri slik jeg forestilte meg det.

Så hvordan vil du beskrive en vanlig dag som au pair?

Jeg må være oppe kl. 6.30, servere frokosten, lage matpakker til barna, rydde bort etter frokosten, sette på oppvasken, re alle sengene og rydde på soverommene, rydde tingene på plass i de andre rommene, rydde på badet, vaske benker, speil og kraner for tannkremflekker, sette lokk på tannpastaen, plukke opp klærne som ligger overalt på badet og på soverommene, sortere det som er skittent og det som er rent, sette på vasken, skifte stearinlys på kjøkkenet og i stua, samle tallerkner, glass, søppel, koste bort trebiter under peisen, sette stolene jevnt rundt bordene, fjerne popkorn fra sofaen, finne alle sokkene under og dypt inne i sofaen, planlegge middagen, se gjennom mat i kjøleskapet, skrive handlelapp og gå i butikken, henge opp rene klær, sortere og brette klær og legge dem i skuffene, fylle på dopapir på baderommene og fylle på flytende såpe, ta opp uteklærna til barna når de kommer og henge dem opp, sette skoene deres på plass hver gang de bruker dem, ta ut matbokser og flasker fra ryggsekkene deres, lage lunsj til barna, hjelpe til med lekser, vaske dagens sone, støvsuging, gulvvask, overflater, mer rydding, ta ut av oppvaskmaskinen, lage og servere middagen, tjene ved middagsbordet, rydde bort etter middagen, sette på oppvasken, vaske kjøkkenet, kaste søppelet og sette spesialsøppel i boden, vaske gulvet i gangen og vaskerommet, stryke, sortere nye skitne sportsklær, ta ut oppvasken, servere kveldsmaten, rydde bort etter kveldsmaten, ta nye skitne klær fra badet, gå gjennom huset og sette ting på plass. Sette alt vakkert. Men fremfor alt ikke stille noen spørsmål.

Hva var det verste med å være au pair?

Jeg fikk stadig høre at den forrige au pairen var som fyrverkeri, hun både lo og gråt. Heldigvis kunne han fortelle at ikke alle kan være som henne. I tillegg fikk jeg vite hvor dyrt det er å ha au pair og at det til sammen koster familien omtrent 8000 hver måned. Han sa han kunne ha leid ut kjelleren, satt inn en vegg og gjort det til en minihybel. Jeg sa at da måtte han ansette en hushjelp som er dyrere enn au pair, men han sa bare at hushjelp ikke er så dyrt, og hvis han leide ut kjelleren ville han være i pluss after all. Så sa han at jeg ikke må føle meg skyldig fordi jeg får penger fra ham, men at jeg måtte forstå alternativene hans. Jeg var overhodet ikke forberedt på at foreldrene ville demotivere meg daglig, og prøve å gjøre det slik at jeg følte meg skyldig fordi jeg fikk penger fra dem og spiste deres mat. Jeg trodde ikke det skulle være så vanskelig å være au pair i Norge. Sannheten er at hvis du ikke liker noe, så hadet bra!

Au pairene er foreldrenes marionetter og de kan ses på som løsningen for mange familiers tidsklemme. Deres kropper er ordløse og usynlige, men de setter mange spor etter seg i huset og hos barna. De er en marginalisert gruppe i samfunnet som ingen vet hva driver med bortsett fra dem selv og vertsfamiliene. Mange familier er avhengige av au pairene for å få hverdagen sin til å gå opp. Siden de første au pairene kom hit på sekstitallet har Norge sluttet seg til Europarådets avtale fra 1969 som fastslår at formålet med au pair-ordningen er kulturutveksling. Realiteten er at norske familier ønsker seg billig hushjelp og barnepass, ikke kulturutveksling. Det vil bli spennende å se om au pairenes kulturminner fra Norge og deres kulturelle innflytelse på norske familier en dag blir kilder til historisk kunnskap om hvordan det norske familielivet kunne se ut fra 1960-årene til i dag.

Share to