Hun hadde ikke vært lenger hjemmefra enn den skolen hun soknet til, før hun la ut på den lange reisen til USA i 1903. Jørgine Slettede var femten år, storesøsteren Mari skulle snart fylle atten år. Sammen tok de avgjørelsen om å forlate foreldrene på husmannsplassen Utafor i Bøverdalen, helt øverst i Gudbrandsdalen.
I forveien hadde onkelen slått seg ned i Minnesota og inviterte jentene i håp om mer arbeidskraft til gården. Billettpengene fikk de låne av ham. Ferden gikk til fots, med kjerre, tog og båt via Otta, Kristiania, Bergen, Hull og Liverpool før de kom seg over på den enorme emigrantbåten Cedric. Det var trangt, lang ventetid og fremmede språk rundt dem.
Storesøsteren, Mari, ble syk og døde. Men Jørgine var fast bestemt på å leve den amerikanske drømmen og i 1905 ble hun innskrevet som student ved den lokale sykepleierskolen og senere til medisinstudiet på Colombia University i New York. Der underviste kirurgen Richard Sloane, som også hadde sterke interesser i General Motors, og som ble Jørgines første ektemann. Om ham vet vi lite, bortsett fra at han etterlot henne som en velhavende enke i 1916.
Jørgine fant sin likemann i den foretaksomme Lucius Boomer, fra enkle kår også han, men han slo seg opp som hotelleier. De to giftet seg i 1920 og kjøpte og drev Waldorf-Astoria sammen i førti år. Blant gjestene finner vi kongefamilier, presidenter og skuespillere. Jørgine og Lucius fikk en sønn, og tok til seg en adoptivdatter.
På grunn av sin endrede økonomiske stilling, kunne Jørgine fra 1914 gjøre en rekke reiser tilbake til Bøverdalen. Her bygde hun opp et hyttekompleks av dimensjoner og hold seg med en afroamerikansk tjener. Mot slutten av sitt liv, drømte Jørgine om et museum i hjemkommunen Lom, hvor hun ville donere antikviteter og kunst hun hadde kjøpt fra lokale bønder og håndverkere. Kommunen takket imidlertid nei, og hun donerte store mengder av samlingen sin til Trygve Lie. Jørgine døde i mai 1971.