Akevitt er blitt en følgesvenn til den fete maten i jula. Gjerne servert sammen med øl. Mange tar et lite glass, og synes at det hjelper på fordøyelsen. Den tar seg vakkert ut i nyvaskede drammeglass, denne gyldne drikken, som for mange er blitt en god julevenn. Ja, ikke bare til fet mat kan den nytes, også til torskemiddag blir den brukt.
Allerede her ser vi det latinske navnet «Aqua Vitae» i bruk, det betyr direkte oversatt «livets vann» – og dette navnet har blitt stående selv om brennevinets helbredende kvaliteter forlengst er blitt avsannet. Så veldig lenge siden det ble avsannet er det forresten ikke, under forbudstida, fra 1919 til 1926, kunne brennevin bare skaffes legalt på resept fra lege.
Sånn var opptakten til Akevitten, og, selv om vi vet at den akevitten salige herr Engelbrektsson smakte nok hadde et stort smaksinnslag av fusel, og derfor ikke kan sammenlignes med den akevitten vi drikker i dag, så ble begrepet livets vann stående!
I Norge har akevitten røtter helt tilbake til 1400-tallet. De første nedtegnelser om de edle dråper finner vi hos Olav Engelbrektsson, den siste erkebiskopen i Norge. Han fikk en flaske i foræring av Eske Bille, en danske som var slottsherre på Bergenhus. I det vedlagte brevet forteller hr. Bille at han oversender noen edle dråper «som kallis Aqua vit, og som kan kurere alle hende Kranchdom som iht Menniske kandt haffue indvortis».
Allerede her ser vi det latinske navnet «Aqua Vitae» i bruk, det betyr direkte oversatt «livets vann» – og dette navnet har blitt stående selv om brennevinets helbredende kvaliteter forlengst er blitt avsannet. Så veldig lenge siden det ble avsannet er det forresten ikke, under forbudstida, fra 1919 til 1926, kunne brennevin bare skaffes legalt på resept fra lege.
Sånn var opptakten til Akevitten, og, selv om vi vet at den akevitten salige herr Engelbrektsson smakte nok hadde et stort smaksinnslag av fusel, og derfor ikke kan sammenlignes med den akevitten vi drikker i dag, så ble begrepet livets vann stående!
Hør de andre fortellingene i Beate Heides adventskalender "Sparkeføre" her http://digitaltfortalt.no/search?subjects=%22sparkef%C3%B8re%22%20
Advenskalenderen «Sparkeføre» er en kalender bestående av små fortellinger, en for hver dag fra fra 1. desember til julaften. Beate Heide står bak prosjektet og har skrevet og lest inn alle fortellingene.
Illustrasjonene til Sparkeføre er av Inger Kaurin, Torill Strøm, Evy Martinsen og Unni Olsen
Musikk: Bård Mathisen
License information
-
License
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
