3) Sparkeføre - Sparkeføre

I min barndom var det få som hadde bil, og vi unger var foreldrenes føtter til å springe ærend; enten vi skulle handle noe avglemt på butikken, eller bringe bud til noen. Da var det å gå. Det tok sin tid all den gåingen, for små barneføtter. Når sparken var kommet ut, og det var godt sparkeføre, var det bare en fryd å utføre de ellers så kjedelige pliktene. Hui hei, for en fart den fikk! Noen ganger sprang jeg sparken i gang, for så å hvile på farten, med en fot på hver meie og vinden som friskt lekte mot de varme kinnene. Da var jeg konge på veien.

Aller best var det å leke sparketog ned bakker. På Haugnes hadde vi den lange skolebakken. Der var det bratt og nesten litt nifst å sette utfor i sparketoget. Med skrål og roping ble toget sprunget i fart, og vi som eide sparkene satt på setene, og holdt toget sammen ved å holde i sparken foran – og med bare en styrmann bakerst. Det hvinte om ørene og tårene spratt – vi ropte, lo og huiet. Var vi uheldige, havarerte vi under stor latter, og fikk snø i både nakken og på håndleddene. Var føret riktig godt skled vi helt ned til Oddvar-butikken, hvor toget oppløste seg, sparkene ble dratt løs fra hverandre og vi begynte på den lange veien opp bakken, for å ta enda en tur, og så enda en, helt til det var på tide å gå hjem og få kveldsmat. Det er ikke rart vi sov godt etterpå; etter all den moroa og den friske luften.

Når jeg tar frem sparken som voksen, er det som om fordums sparketurer sitter som et vagt minneavtrykk et sted i erindringen. Det er fint med slike minner.

Hør de andre fortellingene i Beate Heides adventskalender "Sparkeføre" her http://digitaltfortalt.no/search?subjects=%22sparkef%C3%B8re%22  - See more at: http://digitaltfortalt.no/stories/DF.7811/edit#sthash.IspQDpwS.dpuf

Advenskalenderen «Sparkeføre» er en kalender bestående av små fortellinger, en for hver dag fra fra 1. desember til julaften. Beate Heide står bak prosjektet og har skrevet og lest inn alle fortellingene.

Illustrasjonene til Sparkeføre er av Inger Kaurin, Torill Strøm, Evy Martinsen og Unni Olsen